Har du noenang gjort ting mot andre du aldri kan tilgi deg selv for?

[Gjest angrende synder]

Jeg sliter med noe jeg var med på som 10-åring. Nå er jeg 25.

Det var slemt, egoistisk og kortenkt av meg. Det går ikke en dag/uke uten at jeg tenker over at jeg kunne være så slem.

Siden har jeg vært snill. Men det hjelper liksom ikke.

Har dere også gjort ting/vært med på ting som dere aldri kan tilgi dere selv for? Man kan kanskje akseptere det, men ikke tilgi.

Psykologen min synes at det er en filleting, men jeg synes ikke det. Jeg skammer meg over at jeg var så ond.

altså : det dreier seg ikke om voldtekt,dødsfall, eller drap her. Men føles like ille.

Har dere også gjort ting dere ikke kan tilgi dere selv for?

[lonelyP]

Ja, har nok det. Men jeg tror at når man virkelig angrer slik du gjør, så kan du nok la det slippe litt. Du gjør det neppe igjen, selv om andre synes det er en fille ting.

[Glimtipper]

Å ja, masse.

Jeg sa noe slemt om en som ble mobbet da jeg var 11 år gammel.

Jeg sa, til noen som strevde meg å slutte å røyke, at "...det er bare å bli gravid, så er det utrolig lett". Det viste seg at hun var gravid.

Jeg spurte om hjelp til å løfte noe tungt til en kreftsyk. Han sa nei og ville gjerne forklare hvorfor. Jeg hastet bare videre. Innså først etterpå hvorfor han ikke kunne hjelpe.

Jeg kysset noen andre enn samboeren min.

Det er sikkert masse, masse mer.

[Gjest blame]

Ja, det er én ting jeg aldri kommer til å tilgi meg selv for, og som jeg må holde for meg selv fordi det kan såre og ødelegge for så mange som står meg nær dersom det kommer ut. Jeg kan kanskje "forklare" ovenfor meg selv hvorfor det ble sånn, men ikke tilgi likevel.

[Gjest angrende synder]

Å ja, masse.

Jeg sa noe slemt om en som ble mobbet da jeg var 11 år gammel.

Jeg sa, til noen som strevde meg å slutte å røyke, at "...det er bare å bli gravid, så er det utrolig lett". Det viste seg at hun var gravid.

Jeg spurte om hjelp til å løfte noe tungt til en kreftsyk. Han sa nei og ville gjerne forklare hvorfor. Jeg hastet bare videre. Innså først etterpå hvorfor han ikke kunne hjelpe.

Jeg kysset noen andre enn samboeren min.

Det er sikkert masse, masse mer.

med fare for å fornærme deg. Jeg synes ikke dette var spesielt slemme ting. Bare ubetenksomhet fra din side, som sikkert alle ville ha gjort.

Når gjelder å kysse enn annen en samboeren vel.. Du kan sikkert tilgis, Men om han ikke vet det, så håper jeg ikke at han også doler her =

[Gjest angrende synder]

Ja, det er én ting jeg aldri kommer til å tilgi meg selv for, og som jeg må holde for meg selv fordi det kan såre og ødelegge for så mange som står meg nær dersom det kommer ut. Jeg kan kanskje "forklare" ovenfor meg selv hvorfor det ble sånn, men ikke tilgi likevel.

Godt å høre at jeg ikke er helt alene om å ha slike tanker. Men vondt at andre også skal slite med dem.

[Gjest vil ikke nå]

Ja jeg har gjort noe som jeg virkelig angrer. Den gangen skjønte jeg ikke hvor galt det var, men nå gjør jeg det og jeg er forferdelig lei meg.

[Gjest wonderinggirl]

Noen ting vil aldri slutte å gnage før man har gjort opp for seg. Hva med å gå tilbake til personen det gjaldt og be om tilgivelse? Tror at det noen ganger er eneste måte å få fred med seg selv på. Selv om det kanskje ikke betyr noe for vedkommende, kan det bety alt for deg.

[Gjest angrende synder]

Noen ting vil aldri slutte å gnage før man har gjort opp for seg. Hva med å gå tilbake til personen det gjaldt og be om tilgivelse? Tror at det noen ganger er eneste måte å få fred med seg selv på. Selv om det kanskje ikke betyr noe for vedkommende, kan det bety alt for deg.

problemet er at jeg ikke aner vedkommendes identitet eller navn.

Mulig jeg må oppsøke "Tore på sporet" for å finne igjen vedkommende.

[Gjest veldig anonym takk]

Ja. Det er spesielt 2 ting, og de har skjedd i løpet av de to siste årene. Personene det angår vet det, og jeg er tilgitt for det men det tar lang tid å rette opp i slikt. Tenker på det hver dag. Det er ikke til å unngå. Det har kostet meg så altfor mye.

[tiliti]

Ja. Rundt 7-12 års alderen. Mot andre barn og mot dyr.

Vondt å tenke på, men er ikke noe jeg tenker på hver dag.

[Mrs. Wallace]

Ja, jeg sliter også voldsomt med etpar ting jeg gjorde i 10-12-årsalderen.

Får fremdeles en skikkelig vond klump i magen av å tenke på det, og blir utrolig full av skam og anger.

Huff.

[Gjest MsSmiley]

Nei. Har gjort en del stygge ting, men angrer dem ikke. Er bare kjip med folk som fortjener det etter å ha terget meg på et vis. Mulig min samvittighet en gang ble så dårlig at den gikk hen og døde.

[Gjest M.Angelica]

Nei, det har jeg ikke.

[Gjest togli]

Nei, det har jeg heldigvis aldri gjort.

[¤ Skara ¤]

Uff ja, jeg rev i stykker en hoppestrikk til ei jente som gikk i paralell klassen å da gikk vi i 2klasse. Dette plaget meg sånn i mange år, så da vi gikk ut av niende klasse inveterte jeg henne ut på resturang og ba om unskyldning.

Hun holdt på å sette maten i halsen forde hun holdt på å le seg ihjel for at dette hadde plaget meg i så mange år, hun sa til meg at jeg var den som altid var blid og snill og det med strikken var nå ikke noe problem hun lagde bare en knute på den å hoppet videre.

Ikke så store saken dette, men for meg var det helt pyton i mange år:))))

[Lucretia]

Nei..

[Gjest Wolverina]

De fleste har vel gjort ting når de var små som de angrer på.

Det har jeg også, men det er ikke noe jeg går og grubler over, i den alderen er man jo helt "lost in space..." i hodet :-/ DESSVERRE...

Jeg har aldri vært direkte fæl, men nå er jeg vertfall så snill som bare det :-)

[Sofline]

Jeg stjal en kwiklunsj fra baklomma til en mann som hadde vært i kiosken og stappa alle lommene fulle. En haug med unger angrep ham, men alle leverte det tilbake igjen. Jeg ville også, ropte etter ham, man han hørte ikke og gikk...

[Gjest lupidupi]

Uff ja, jeg rev i stykker en hoppestrikk til ei jente som gikk i paralell klassen å da gikk vi i 2klasse. Dette plaget meg sånn i mange år, så da vi gikk ut av niende klasse inveterte jeg henne ut på resturang og ba om unskyldning.

Hun holdt på å sette maten i halsen forde hun holdt på å le seg ihjel for at dette hadde plaget meg i så mange år, hun sa til meg at jeg var den som altid var blid og snill og det med strikken var nå ikke noe problem hun lagde bare en knute på den å hoppet videre.

Ikke så store saken dette, men for meg var det helt pyton i mange år:))))

LOL!!!