Økonomisk krangel

[Gjest ahaaaa]

Det er noe jeg aldri hadde trodd vi skulle lide under, for vi er begge sparsommelige, men så naiv kan man være.

Her er situasjonen:

Han har fast jobb og fast inntekt. Jeg gikk på skole i fjor vår, og fikk straks etter en sesongjobb som sluttet i oktober. Frem til januar var jeg arbeidsløs og uten inntekt(hadde ikke tjent nok til å få dagpenger). I januar startet jeg på en deltidsutdannelse hvor jeg må betale skolepenger (mer enn jeg får i støtte fra Lånekassen, så det blir heller ingen penger derfra).

Før oktober hadde vi det sånn at han betalte husleie i 2 måneder, jeg i 1 (regnet ut fra prosentvis inntekt). Deretter tilbød han seg å betale husleie også mine måneder, siden jeg ikke fikk lønn. Jeg sa nei, sa jeg kunne bruke sparepengene mine. Han insisterte.

Ellers deler vi utgiftene sånn at jeg betaler internett, han kabel-tv (ca. lik sum), han innboforsikring og strøm (strømmen har jeg tilbudt meg å betale, men han sier nei igjen og igjen). Vi betaler selv våre respektive tlf-regninger osv.

Variable utgifter som mat betaler jeg 1/4-1/3 av. Jeg tilbyr gang på gang å betale mer, men han sier nei, det trenger jeg ikke.

Så kom "bomben" i dag: han vil at jeg skal betale husleie, sier det er urettferdig at jeg bare snylter på ham. Jeg snakker for døve ører når jeg sier jeg gang på gang har tilbudt meg å betale.

Han mener jeg godt kunne fått meg jobb i vinter. Faktumet er at vi bor på et sted hvor vinterarbeide for folk med den lille utdannelsen jeg har er nesten umulig å få (vi bor et turistet sted). Jeg har fulgt med på internett og i aviser etter jobber i hele vinter uten å finne en eneste jobb jeg er i nærheten av å være kvalifisert til.

Egentlig synes jeg det er greit nok at jeg skal betale husleie, jada. Men det er IKKE greit at han først tilbyr seg å gjøre det, og så senere påstår jeg snylter på ham. Han mener han forsørger meg, til tross for "alt" jeg allerede betaler (og alt jeg tilbyr meg å betale, som han allikevel insisterer å sørge for), og at det er altfor urettferdig. Kanskje har vi en urettferdig fordeling av utgiftene, men når han insistert på så lenge å betale.....

Hva synes andre om dette?

[Lillemus]

For å få fred i heimen bør dere sette dere ned, snakke grundig om dette og få ned på papiret hvem som skal betale hva. Lag dette dokumentet i to kopier og signer begge to på begge kopiene og oppbevar hver deres.

Evt. opprett en konto i begges navn (om det går?) hvor begge lønningene går inn og bruk den til regninger og mat og sett av en lik sum til dere begge to til "lommepenger" hver mnd.

[Gjest hos oss]

Jeg ville ikke hatt det slik, hvis dere ikke har barn enda, ville jeg tenkt meg godt om før jeg laget familie med en hvor man så tidlig hadde slike tenker og uoverensstemmelser.

Jeg ville hatt et livslangt perspektiv på økonomien i et forhold, at man regner med at man på lang sikt vil bidra både økonomisk og mht omsorgsoppgaver osv, og at dette vil jevne seg ut over tid.

Men selvsagt skal man ordne seg slik at man vil komme fornuftig ut av det ved et brudd eller dødsfall.

Men jeg synes at man i et parforhold som skal vare, bør ha ca like mye å bruke til eget personlig forbruk, og at resten går i en stor pott til bolig, mat, strøm, faste regninger osv. Eller som oss, som har en eneste konto, hvor begge lønninger og barnetrygd går inn, og alle utgifter går ut.

Får man barn vil det aldri bli rettferdig å dele helt likt, den som tar omsorgsoppgaver i perioder vil kunne henge etter i lønn i tiår frem i tid osv.

Hos oss har det vært flere år med bare jeg som har inntekt, og senere flere år med bare han som har inntekt, dette visste vi ikke på forhånd, men allikevel har ikke den ene hatt mer å rutte med enn den andre.

[Gjest ahaaaa]

Jeg ville ikke hatt det slik, hvis dere ikke har barn enda, ville jeg tenkt meg godt om før jeg laget familie med en hvor man så tidlig hadde slike tenker og uoverensstemmelser.

Jeg ville hatt et livslangt perspektiv på økonomien i et forhold, at man regner med at man på lang sikt vil bidra både økonomisk og mht omsorgsoppgaver osv, og at dette vil jevne seg ut over tid.

Men selvsagt skal man ordne seg slik at man vil komme fornuftig ut av det ved et brudd eller dødsfall.

Men jeg synes at man i et parforhold som skal vare, bør ha ca like mye å bruke til eget personlig forbruk, og at resten går i en stor pott til bolig, mat, strøm, faste regninger osv. Eller som oss, som har en eneste konto, hvor begge lønninger og barnetrygd går inn, og alle utgifter går ut.

Får man barn vil det aldri bli rettferdig å dele helt likt, den som tar omsorgsoppgaver i perioder vil kunne henge etter i lønn i tiår frem i tid osv.

Hos oss har det vært flere år med bare jeg som har inntekt, og senere flere år med bare han som har inntekt, dette visste vi ikke på forhånd, men allikevel har ikke den ene hatt mer å rutte med enn den andre.

Han sier det vil bli noe helt annet hvis vi får barn osv. (Han regner å gå hjemme og ta seg av barn som jobb.) Problemet er at han mener jeg går og snylter på ham nå, at jeg ikke har gjort nok for å få meg jobb i vinter osv...

[Gjest ahaaaa]

For å få fred i heimen bør dere sette dere ned, snakke grundig om dette og få ned på papiret hvem som skal betale hva. Lag dette dokumentet i to kopier og signer begge to på begge kopiene og oppbevar hver deres.

Evt. opprett en konto i begges navn (om det går?) hvor begge lønningene går inn og bruk den til regninger og mat og sett av en lik sum til dere begge to til "lommepenger" hver mnd.

God idè, men jeg har jo ingen inntekt nå.

Det største problemet for meg er at jeg igjen og igjen har tilbudt meg å betale for både det ene og det andre, men så kommer han nå og påstår jeg snylter på ham, selv om han ar insistert på å betale. Jeg synes det er et tillittsbrudd.

[mil1365380270]

God idè, men jeg har jo ingen inntekt nå.

Det største problemet for meg er at jeg igjen og igjen har tilbudt meg å betale for både det ene og det andre, men så kommer han nå og påstår jeg snylter på ham, selv om han ar insistert på å betale. Jeg synes det er et tillittsbrudd.

Kanskje du av og til skulle gjort alvor av truslene om å betale. Kanskje han har ventet for å se om du mener noe med det, eller om det bare er noe du sier. Vet ikke jeg. Men han skulle jo ikke sagt det hver gang, hvis han ikke mente det.

Når du begynner å snakke om tillitsbrudd fra hans side, da synes jeg du går for langt altså! Skjerp deg! Han har vært snill og flink, nå er han lei. Skulle sagt fra før, men ikke klag over dårlig behandling, du har fått veldig bra behandling av han.

Nå vet du at du må gjøre noe med situasjonen, du må bidra mer. Synes ikke du skal legge mer vekt på det enn det, ingen stor grunn til å bli fornærmet for at han kommer med en oppdemmet utblåsning.

[Gjest ahaaaa]

Kanskje du av og til skulle gjort alvor av truslene om å betale. Kanskje han har ventet for å se om du mener noe med det, eller om det bare er noe du sier. Vet ikke jeg. Men han skulle jo ikke sagt det hver gang, hvis han ikke mente det.

Når du begynner å snakke om tillitsbrudd fra hans side, da synes jeg du går for langt altså! Skjerp deg! Han har vært snill og flink, nå er han lei. Skulle sagt fra før, men ikke klag over dårlig behandling, du har fått veldig bra behandling av han.

Nå vet du at du må gjøre noe med situasjonen, du må bidra mer. Synes ikke du skal legge mer vekt på det enn det, ingen stor grunn til å bli fornærmet for at han kommer med en oppdemmet utblåsning.

Har du lest hovedinnlegget?

Jeg har gang på gang tilbudt meg å bidra mer til faste utgifter, osv, men han har gang på gang insistert på at det skal han ta seg av. Jeg mener det er et tillittsbrudd når han i ettertid kommer og sier at det mente han slett ikke.

[mil1365380270]

Har du lest hovedinnlegget?

Jeg har gang på gang tilbudt meg å bidra mer til faste utgifter, osv, men han har gang på gang insistert på at det skal han ta seg av. Jeg mener det er et tillittsbrudd når han i ettertid kommer og sier at det mente han slett ikke.

Leste det først, ja.

For meg høres du ut som en bortskjemt sutrekopp. Drit nå i hva han skulle gjort og sagt, gjør det du kan for å betale for deg. Dere kan lage planer for hvordan dere skal løse fremtiden, sikkert det han er ute etter, litt perspektiv.

En skjev kommentar, også er helvetet løs?! Fatter ikke hvordan du klarer å vri det her til at det er deg det er synd på.

[Gjest ahaaaa]

Leste det først, ja.

For meg høres du ut som en bortskjemt sutrekopp. Drit nå i hva han skulle gjort og sagt, gjør det du kan for å betale for deg. Dere kan lage planer for hvordan dere skal løse fremtiden, sikkert det han er ute etter, litt perspektiv.

En skjev kommentar, også er helvetet løs?! Fatter ikke hvordan du klarer å vri det her til at det er deg det er synd på.

Før det første er det ikke en skjev kommentar, men en kjempekrangel.

For det andre har vi tidligere diskutert hvem som skal betale hva osv, og kom frem til denne løsningen.

Du kjenner ikke meg, og jeg synes det er en grov påstand å kalle meg bortskjemt bare fordi kjæresten min har betalt husleie èn gang jeg egentlig skulle betalt (og han insisterte).

[Gjest Trige]

Du har lenge vært heldig som har en samboer som betaler mye for deg.

Du bør være takknemlig, uten han hadde du hatt en dårligere levestandard.

Hvor mange tusen bidrar du med pr. måned? Selv bidrar jeg med 7000 i måneden i boutgifter.(boliglån/husleie/strøm/forsikring/telefon).

Samboeren din har kanskje diskutert situasjonen med venner/kolleger om hvordan han lever, og fått bekreftelser på hvor galt det er at han forsørger deg.

Jobb finnes overalt, bare man er villig til å senke kravene og søke på stillinger hver dag.

[Gjest ahaaaa]

Du har lenge vært heldig som har en samboer som betaler mye for deg.

Du bør være takknemlig, uten han hadde du hatt en dårligere levestandard.

Hvor mange tusen bidrar du med pr. måned? Selv bidrar jeg med 7000 i måneden i boutgifter.(boliglån/husleie/strøm/forsikring/telefon).

Samboeren din har kanskje diskutert situasjonen med venner/kolleger om hvordan han lever, og fått bekreftelser på hvor galt det er at han forsørger deg.

Jobb finnes overalt, bare man er villig til å senke kravene og søke på stillinger hver dag.

Jeg har fulgt med på alle jobbannonser i vinter og ikke en eneste av dem har jeg vært kvalifisert til. Jeg bor på et typisk turiststed, og det er masse jobber om sommeren, ingen om vinteren annet enn i det offentlige. Her er også en del lærligeplasser, men det er jeg heller ikke kvalifisert til.

Jeg spør ikke hvorvidt dette er urettferdig mv. Jeg er fortvilet over at han først lover en ting, og så trekker det godt og grundig tilbake.

Min levestandard hadde ikke vært lavere hvis jeg ikke hadde hatt samboer. Så hadde jeg levd av sparekontoen min noen måneder og klart meg fint.

Hva jeg bidrar med til boligutgifter kan ikke sammenlignes med det du gjør, ettersom vi har utgifter på mindre enn 4000 kr/måned. Det er kun èn enkelt måned han har betalt alt. Ellers har jeg bidratt med 1/3 av det. (Han tjente tre ganger så mye som meg i fjor, selv om jeg jobbet betydelig mer enn ham (overtid++).)

[Gjest ahaaaa]

Du har lenge vært heldig som har en samboer som betaler mye for deg.

Du bør være takknemlig, uten han hadde du hatt en dårligere levestandard.

Hvor mange tusen bidrar du med pr. måned? Selv bidrar jeg med 7000 i måneden i boutgifter.(boliglån/husleie/strøm/forsikring/telefon).

Samboeren din har kanskje diskutert situasjonen med venner/kolleger om hvordan han lever, og fått bekreftelser på hvor galt det er at han forsørger deg.

Jobb finnes overalt, bare man er villig til å senke kravene og søke på stillinger hver dag.

Forresten vil jeg ikke kalle det at han forsørger meg så lenge jeg betaler alle mine personlige utgifter selv (forsikring, telefon, mat mv.), i tillegg til at jeg faktisk bidrar til fellesutgifter, og har tilbudt igjen og igjen å betale mer, noe han har nektet.

[Gjest Marres]

Jeg er student (snart ferdig), sambo jobber. Vi deler ALT 50/50 og takk for det.Får ofte kommentarer fra venner/bekjente som synes han er gjerrig som ikke "sponser" min husleie/forsikring/bensinbruk etc. Om jeg synes det er surt? Vel, hvem vil ikke ha mest mulig penger og hvem kunne ikke ønske at andre betalte for seg? Men poenget er vel at når vi deler vi likt SLIPPER VI SLIKE PROBLEMER! Når vi begge studerte hadde jeg bedre råd enn han pga jobb o.l, og de få gangene jeg batalte mer enn han og sa det var greit, hendte det innimellom at jeg syntes han var litt "utakknemlig". Selv om jeg sa det var OK, hadde jeg vel ubevisst ønsket meg en tjeneste til gjengjeld. Men sa ingenting - jeg ville betale der og da, og må ta konsekvensene av det. Hvis sambo synes vi kjøper for lite/gjør for lite e.l fordi jeg ikke har råd siden vi deler likt - vel, da betaler han og så lager jeg tre retters middag et par ganger - så er vi skuls.

Visste du at økonomiske problemer er den største grunnen til å folk skiller seg (ifølge TV2 en gang i høst)? Den fella skal ikke jeg falle i, så her deler vi likt! Greit, kan være surt å ha dårligst råd, men sånn er livet. Er folk som har det verre!

[flisa]

Før det første er det ikke en skjev kommentar, men en kjempekrangel.

For det andre har vi tidligere diskutert hvem som skal betale hva osv, og kom frem til denne løsningen.

Du kjenner ikke meg, og jeg synes det er en grov påstand å kalle meg bortskjemt bare fordi kjæresten min har betalt husleie èn gang jeg egentlig skulle betalt (og han insisterte).

Jeg er enig med deg - pipa får en anne låt om han plutselig står der uten inntekt. I et forhold så skal man forsørge hverandre.

[Gjest ahaaaa]

Jeg er enig med deg - pipa får en anne låt om han plutselig står der uten inntekt. I et forhold så skal man forsørge hverandre.

Takk for at du er enig med meg! (Hvis man kan takke for det.) Det er jo heller ikke fordi jeg mener det er hans plikt å forsørge meg, og det gjør han jo heller ikke. Men han kommer jo helt klart å få det tilbake når jeg er ferdig med utdannelsen min som sannsynligvis fører til en jobb med høyere lønn enn han kan få med sin. Og så får han jo lønn for "strevet".

[flisa]

Takk for at du er enig med meg! (Hvis man kan takke for det.) Det er jo heller ikke fordi jeg mener det er hans plikt å forsørge meg, og det gjør han jo heller ikke. Men han kommer jo helt klart å få det tilbake når jeg er ferdig med utdannelsen min som sannsynligvis fører til en jobb med høyere lønn enn han kan få med sin. Og så får han jo lønn for "strevet".

..og så er det sårende at han har "spandert" med glede før - og så nå sier at du skulle ha....etc. Den følelsen skjønner jeg godt.

[Gjest status: enslig]

For å slippe flere beskyldninger om at du snyter på han må du flytte for deg selv, forsørge deg selv, betale egen husleie osv. Si at dere kan flytte sammen igjen når du har fast arbeid og dere stiller likt. Si at du ikke finner deg i å bli sett ned på fordi du har dårligere økonomi enn han. Si at dette er en situasjon du ikke har ønsket, men den har blitt sånn fordi DERE valgte å bli samboere før du hadde fast arbeid.

Jeg regner med at du har krav på noe studielån, det er vel meningen at studenter skal kunne klare seg selv uten å måtte jobbe i tillegg, eller??

[Gjest ahaaaa]

..og så er det sårende at han har "spandert" med glede før - og så nå sier at du skulle ha....etc. Den følelsen skjønner jeg godt.

:-)

[flisa]

For å slippe flere beskyldninger om at du snyter på han må du flytte for deg selv, forsørge deg selv, betale egen husleie osv. Si at dere kan flytte sammen igjen når du har fast arbeid og dere stiller likt. Si at du ikke finner deg i å bli sett ned på fordi du har dårligere økonomi enn han. Si at dette er en situasjon du ikke har ønsket, men den har blitt sånn fordi DERE valgte å bli samboere før du hadde fast arbeid.

Jeg regner med at du har krav på noe studielån, det er vel meningen at studenter skal kunne klare seg selv uten å måtte jobbe i tillegg, eller??

Helt enig med deg - og forundrer meg veldig at vedkommene får så mye pepper i denne tråden her.

[Gjest ahaaaa]

For å slippe flere beskyldninger om at du snyter på han må du flytte for deg selv, forsørge deg selv, betale egen husleie osv. Si at dere kan flytte sammen igjen når du har fast arbeid og dere stiller likt. Si at du ikke finner deg i å bli sett ned på fordi du har dårligere økonomi enn han. Si at dette er en situasjon du ikke har ønsket, men den har blitt sånn fordi DERE valgte å bli samboere før du hadde fast arbeid.

Jeg regner med at du har krav på noe studielån, det er vel meningen at studenter skal kunne klare seg selv uten å måtte jobbe i tillegg, eller??

Joda, jeg har krav på studielån, men det øker jo bare til mer utgifter når jeg er ferdig. Jeg har sagt jeg vil flytte ut hvis det skal være på denne måten (så risikerer jeg kanskje at han kommer og krever mer penger senere, for mat han har betalt for meg f.eks.), for jeg har ikke råd til hans "luksus-liv". Men jeg regner med at det ordner seg. (Han er bortreist nå, så vi får ikke snakket ut om det.)