Hva i all verden er galt med meg?

[Gjest Anti-samleie]

Jeg er en ung dame på 23 år, samboer med en mann jeg elsker over alt på jord, og sammen har vi to små barn i aldren 1-3 år.

Har den tid lidd av depresjon og angst, men er på bedringens vei nå og har sluttet med antidepressive.

For omtrent 2 år siden, mistet jeg all sexlyst, antageligvis i forbindelse med start av p-sprøytebruk.

Det har gått litt i bølgedaler, og inneimellom fikk jeg lyst, men det besto mest av null lyst i det hele tatt...

Den har kommet litt tilbake, men...det er fortsatt noe som ikke stemmer.

For det første, orker jeg ikke berøre samboeren min noe særlig.

Jeg syntes kroppsvæsker er ekkelt, og klarer liksom ikke slappe av med det.

Jeg kan stryke litt, men det ender opp med at jeg er passiv for det meste og blir liggende ta i mot i stedet, noe JEG syntes er HELT ok.

Men, jeg skjønner jo at det er galt, og at samboeren min sikkert ikke syntes det er fult så morro.

Jeg misliker penetrering veldig, og det gjorde jeg ikke før.

Nå kan jeg bli liggende og tenke på ting, som fjerner all form for sexlyst, hverdagslige ting som tar alt av lyst på ett sekund.

Jeg prøver så godt jeg kan fokusere på andre ting, men innen jeg har fått til det...så er det bare glemme å fortsette.

Jeg klarer ha sex, om samboeren min utfører oralsex... da går det fint.

Jeg klarer stort sett slappe av, og kose meg.

Nyte det, og holde "upassende" tanker borte mens det står på.

Penetrering har jeg tilnærmet gitt opp, jeg klarer ikke ha ham over meg, fordi jeg føler meg....tja, ekkel.

Malplassert.

Inneimellom får jeg bare følelsen av å være en oppblåsbar barbara. Ikke fordi samboerne min ikke klarer tilfredstille meg, eller fordi han ikke bryr seg om meg under sex...det er liksom ikke derfor.

Men..jeg vet ikke.

Det er utrolig vanskelig og sette ord på.

Da vi hadde sex med samleie, endte det opp med at jeg gråt..

gråt fordi lysten min forsvinner når samleiet starter.

Jeg klarer ikke bli tilfredstilt, og klarer ikke nyte samleiet.

Har eksprimentert en del, og muligens fått så smak på oral sex. at samleie ikke lengre er nok.

Ikke vet jeg..

Det eneste jeg vet, er at jeg ikke liker denne situasjonen, for før var samleie fint.. jeg likte det, og nøt det.

Nå føles det bare som press, mas og ekkelt.

Jeg klarer inneimellom bli med på det, men da er det helt uten følelser.. det er vel derfor jeg føler meg som en dukke også.

Fordi jeg ikke føler noe liksom, annet enn noe som grenser til avsky.

Jeg har lurt på om jeg rett og slett ikke tenner på samboeren min, men jeg gjør det.

Også, har jeg tenkt på om jeg kan være tiltrukket av samme kjønn, men funnet ut at det ikke er det.

Jeg føler meg bare rådvill, og ensom, med ett problem jeg aldri har hørt lignende om før.

Aldri misbrukt, men hatt ett ufrivillig samleie som 16 åring. (for full til å klare si noe...)

Ellers hatt ett ok forhold til sex, men aldri likt å være spesielt åpen om det, i motsetning til samboeren min.

Han kan godt snakke åpent om sexlivet vårt, noe jeg ikke er særlig fornøyd med.

Vi har god kommunikasjon, og vet hva den andre liker.

Ingen er redde for å si ifra om det er noe som skal gjøres annerledes...

Jeg trenger hjelp jeg...men hva slags, det vet jeg ikke...

[Gjest RUPERT]

Hva med et og annet avsnitt? Slik at folk orker å lese det du har skrevet?

[Gjest lille rosinen]

Jeg tror ikke det er noe galt med deg i det hele tatt utfra det du skriver her. Jeg tror bare du har en periode med liten sexlyst for tida og det er grunnen til at du føler som du gjør. Grunnen til liten sexlyst kan være bivirkning av homonelle prevensjonsmidler og kanskje også antidepressiva som du brukte ei stund? Andre grunner kan være lite overskudd, depresjon, manglende nærhet i forholdet osv. Det kan være MANGE ting.

Jeg kjente meg litt igjen i noe av det du skrev eter at jeg mistet så og si all sexlyst etter p-pillebruk. Nå et år etter at jeg sluttet kjenner jeg at ting er på vei til å nærme seg normalt igjen. Plutselig kan jeg kjenne at jeg har lyst på sex av et litt langt kyss, eller av at han stryker forsiktig over puppen når vi våkner og det er helt fantastisk! Jeg trenger ikke lenger JOBBE for å få lyst og så når vi var i gang måtte jeg JOBBE for å konsentrere meg og være til stede. Litt av det samme du beskriver tror jeg.

Jeg syns ikke du skal ta flere p-sprøyter og hvis du har mulighet ville jeg prøvd et ikkehormonellt prevensjonsmiddel.

Jeg tror også det er viktig å være ærlig og snakke med kjæresten din om dette sånn at det blir lettere for han å forstå hvorfor du ikke har så lyst lenger. Og til slutt, IKKE gjennomfør samleie når du ikke har lyst. Det tror jeg bare gjør vondt verre. Hvis du syns det er ok med oralsex, så ha det i steden. Prøv å ha mye nærhet i steden for den sexen du ikke har lyst på og tenk på sex så mye du orker. Finn en fantasi, et bilde eller noe du har opplevd som du syns er opphissende og prøv å tenk på det ofte.

Det er de rådene jeg har. Du må bare være tålmodig og ikke tenk at noe er GALT. Innimellom har man ikke like mye lyst på sex som ellers, og hormoner kan påvirke VELDIG!

Lykke til, jeg vet hvor vanskelig og fortvilende dette kan være, men det finnes et lite lys i tunnellen *:-)