Hjelpeløs Situasjon

[juppe2]

Har vært gift med min kone i snart 10 år nå, ha vært sammen siden vi var 15.

Etter mange år med svingninger i forholdet og livet mitt generelt, er jeg nå kommet til ett vendepunkt. Følelsene for min kone virker døde, og jeg opplever at vi stadig er i konflikt og ikke når inn til hverandre i det hele tatt. Vi har vel også " vokst fra hverandre" på den måten at vi ikke har noen felles målsettinger/ interesser lenger. I en periode nå har jeg følt dette sånn, og at vi bare er sammen pga barna som vi har.

Midt oppi dette har jeg rett og slett blitt forelsket i en annen kvinne (uten at det er gjort noen som helst med det). Jeg har gjennom de siste 10 årene fått mer livserfaring enn jeg setter pris på, og jeg føler nå når jeg nærmer meg 30 at det er på tide med en endring. Problemet mitt er at jeg er usikker på om dette er en personlig krise som alle menn opplever på ett eller annet tidspunkt,og som går over, eller om jeg skal bare skjære gjennom nå og gå for det jeg lengter etter.

Videre er jeg jo veldig usikker på hvordan jeg skal gå frem i forhold til den damen jeg er så forelsket i. Gitt at jeg skal gjøre ett forsøk, hvordan gjør jeg det.???????? Har aldri sjekket noen dame jeg. har vel ikke akkurat alle essene på hånd når jeg i utgangspunktet er gift, har tre barn osv. Hvordan sjekker man damer da liksom;? dersom det er ment å vare en stund og ikke bare for en kveld?

hmmmmmmmm, vansklig dette her, men dere damer burde ha noen råd til meg ja.!

[sheba]

Før du begynner med sjekking burde du vel finne ut av om du vil separeres fra din kone eller ikke??

Ikke særlig smart og involvere kvinne nr 2 når du ikke er sikker på noe som helst, selvfølgelig har et samliv sine nedturer og like selvfølgelig er det at de ikke bør vare i maange år (nedturene altså) men og begynne å spørre om råd om sjekking samtidig som du er usikker på ekteskapet ditt synes jeg er temmelig tåpelig..

[juppe2]

Før du begynner med sjekking burde du vel finne ut av om du vil separeres fra din kone eller ikke??

Ikke særlig smart og involvere kvinne nr 2 når du ikke er sikker på noe som helst, selvfølgelig har et samliv sine nedturer og like selvfølgelig er det at de ikke bør vare i maange år (nedturene altså) men og begynne å spørre om råd om sjekking samtidig som du er usikker på ekteskapet ditt synes jeg er temmelig tåpelig..

tja, litt flåsete kanskje. Det jeg mener er vel at forholdet til min kone er dødt. Det har blitt slik over mange år, men at vi ( fra min side ) holder sammen av gammel vane og mht barna. Situasjonen er ikke ulevelig, men det tapper meg for energi i stedet for å gi meg energi. Sånn sett er det slitsomt, men som sagt, det er det beste for barna( tror jeg) Derfor har jeg satt egne behov til side for å ivareta deres interesser.

Men dersom det faktisk er sånn at jeg har en mulighet med denne andre kvinnen, er det mulig jeg ønsker å ta sjansen. Men hvordan går jeg frem for å finne ut dette?

jeg er slett ikke useriøs, og har store kvaler med dette. Men når setter man egne behov i førersetet?

[Gjest Wolverina]

tja, litt flåsete kanskje. Det jeg mener er vel at forholdet til min kone er dødt. Det har blitt slik over mange år, men at vi ( fra min side ) holder sammen av gammel vane og mht barna. Situasjonen er ikke ulevelig, men det tapper meg for energi i stedet for å gi meg energi. Sånn sett er det slitsomt, men som sagt, det er det beste for barna( tror jeg) Derfor har jeg satt egne behov til side for å ivareta deres interesser.

Men dersom det faktisk er sånn at jeg har en mulighet med denne andre kvinnen, er det mulig jeg ønsker å ta sjansen. Men hvordan går jeg frem for å finne ut dette?

jeg er slett ikke useriøs, og har store kvaler med dette. Men når setter man egne behov i førersetet?

Jeg syns du skal gå for det du lengter etter, som du sier.

Du sier det vel egentlig nå selv hva du ønsker. Livet er for kort til å dvele ved en ulykkelig livssituasjon mener nå jeg.

[Gjest Seriøst?]

Gift mann med 3 barn, hmmm jeg tror ikke du er ettertraktet på det seriøse sjekkemarkedet med denne statusen.

[sheba]

tja, litt flåsete kanskje. Det jeg mener er vel at forholdet til min kone er dødt. Det har blitt slik over mange år, men at vi ( fra min side ) holder sammen av gammel vane og mht barna. Situasjonen er ikke ulevelig, men det tapper meg for energi i stedet for å gi meg energi. Sånn sett er det slitsomt, men som sagt, det er det beste for barna( tror jeg) Derfor har jeg satt egne behov til side for å ivareta deres interesser.

Men dersom det faktisk er sånn at jeg har en mulighet med denne andre kvinnen, er det mulig jeg ønsker å ta sjansen. Men hvordan går jeg frem for å finne ut dette?

jeg er slett ikke useriøs, og har store kvaler med dette. Men når setter man egne behov i førersetet?

Min mening er at man skiller seg uten en ny involvert, sikkert ikke det samme for alle, men mange erfaringer viser at å gå rett fra et forhold/samliv til et annet ender mange ganger ulykkelig...

spesiellt siden dette "nye" er så usikkert som det er for deg, det virker jo ikke som du kjenner henne godt en gang...

mener vel bare at om du skal skilles bør du gjøre det kun fordi du ikke kan leve sammen med din partner, ikke på grunn av et "kanskje er denne andre kvinnen min lykke"...

mener ikke å være fæl da:-)

[juppe2]

Gift mann med 3 barn, hmmm jeg tror ikke du er ettertraktet på det seriøse sjekkemarkedet med denne statusen.

Prøver å finne støtte og håp her jeg da. Takker for ditt innlegg i så måte!

[Gjest Marres]

Jeg sitter igjen med inntrykket av at du rett og slett er litt forelsket/betatt av denne nye damen. Følelser du ikke har hatt på flere år dukker opp, og for en som ikke har vært forelsket mange ganger kan dette gjøre man veldig "uttanfor". Jeg har sett at folk som gifter seg som 30åringer også opplever dette som 40 åringer etter at hverdagen har slått inn for fullt, og ting har blitt "kjedelige". Men som 40åringer er man ofte litt mer rasjonelle og realistiske. Ok, møter man drømmedama som 40åring er det jo bare å go for it, men DRØMMEDAMA og "en litt fin dame som jeg er betatt av" er to forskjellige tng som jeg har inntrykk av at litt eldre folk klarer å skille mellom.

Det at du nevner svært lite om din kone gjør at jeg tror dette. Hadde du vært realistisk hadde du vel innsett at din kone har mer og si i dette enn du kanskje vil innrømme. Eller hun har kanskje ikke like mye hun KAN si, men husk - du har vært gift med henne i 10 år. Hun er mor til dine barn - og hun ar sannsynligvis vært en fantastisk kone og kjæreste (ellers ikke gift så lenge) en gang i tiden. Og du mener dette har bare "forsvunnet"? Du har vel din del i dette u og?

Mener ikke å kritisere her, skjønner situasjonen, men synes hele greia virker for lett. " JEg er forelsket, hva gjør jeg, mistet følelsene fo min kone". Just like that? Ikke rart 50% av befolkningen skilles! Du skal ikke prøve engang (og sitte i sofaen og tenke at du prøver er IKKE det samme som å prøve...det å prøve tar mer en 2 timer!).DU kommer til å møte damer d blir betatt av MANGE ganger, og hvis dette den første, og du faller, så faller u garantert for neste fristelse...og neste....og de er det mange av der ute.

Hvis du mener alt håp er ute (ALT, altså..det at du kjeder deg er ikke nok) vet du hva du bør gjøre (utroskap er bare stygt). Men er du bare litt betatt....vel, da har du ikke møtt mye motstand i løpet av livet. Din kone fortjener litt mer respekt.

[Gjest Been there, done that]

Hvis du skal gå fra din kone bør det være på selvstendig grunnlag, ikke bare fordi du har noen å "hoppe over til".

Så, hvis denne damen ikke hadde vært inn i bildet, ville du da ha brutt med din kone? Høres ikke sånn ut!. Og det å ikke klare å være selvstendig, er IKKE et bra utgangspunkt for et evt nytt forhold.

[sheba]

Hvis du skal gå fra din kone bør det være på selvstendig grunnlag, ikke bare fordi du har noen å "hoppe over til".

Så, hvis denne damen ikke hadde vært inn i bildet, ville du da ha brutt med din kone? Høres ikke sånn ut!. Og det å ikke klare å være selvstendig, er IKKE et bra utgangspunkt for et evt nytt forhold.

hmm, akkurat det jeg mente og si:-) hvorfor kunne jeg ikke det da med like få ord??!

Kanskje fordi jeg er dame, vi bruker så mange ord til tider!

*flire litt av meg selv*

[juppe2]

Jeg sitter igjen med inntrykket av at du rett og slett er litt forelsket/betatt av denne nye damen. Følelser du ikke har hatt på flere år dukker opp, og for en som ikke har vært forelsket mange ganger kan dette gjøre man veldig "uttanfor". Jeg har sett at folk som gifter seg som 30åringer også opplever dette som 40 åringer etter at hverdagen har slått inn for fullt, og ting har blitt "kjedelige". Men som 40åringer er man ofte litt mer rasjonelle og realistiske. Ok, møter man drømmedama som 40åring er det jo bare å go for it, men DRØMMEDAMA og "en litt fin dame som jeg er betatt av" er to forskjellige tng som jeg har inntrykk av at litt eldre folk klarer å skille mellom.

Det at du nevner svært lite om din kone gjør at jeg tror dette. Hadde du vært realistisk hadde du vel innsett at din kone har mer og si i dette enn du kanskje vil innrømme. Eller hun har kanskje ikke like mye hun KAN si, men husk - du har vært gift med henne i 10 år. Hun er mor til dine barn - og hun ar sannsynligvis vært en fantastisk kone og kjæreste (ellers ikke gift så lenge) en gang i tiden. Og du mener dette har bare "forsvunnet"? Du har vel din del i dette u og?

Mener ikke å kritisere her, skjønner situasjonen, men synes hele greia virker for lett. " JEg er forelsket, hva gjør jeg, mistet følelsene fo min kone". Just like that? Ikke rart 50% av befolkningen skilles! Du skal ikke prøve engang (og sitte i sofaen og tenke at du prøver er IKKE det samme som å prøve...det å prøve tar mer en 2 timer!).DU kommer til å møte damer d blir betatt av MANGE ganger, og hvis dette den første, og du faller, så faller u garantert for neste fristelse...og neste....og de er det mange av der ute.

Hvis du mener alt håp er ute (ALT, altså..det at du kjeder deg er ikke nok) vet du hva du bør gjøre (utroskap er bare stygt). Men er du bare litt betatt....vel, da har du ikke møtt mye motstand i løpet av livet. Din kone fortjener litt mer respekt.

Takker for fint innlegg. Som jeg skriver, jeg har mer livserfaring enn jeg setter pris på. Min kone har heller ikke bare vært snill mot meg for å si det sånn. Tvert i mot, jeg har vært igjennom ganske tunge perioder pga hva vi kan kalle tillitsbrudd i denne sammenheng. Poenget er at jeg har holdt ut med det/ tilgitt det fordi jeg har vært glad i henne og fordi vi har barn sammen. Som sagt er vi også ganske forskjellige som personer. Vi har i alle fall utviklet oss sånn. Jeg føler fortsatt at jeg har " mye ugjort" kanskje nettopp fordi jeg giftet meg så tidlig. Det må jeg ta på min kappe, men er like fult en realitet. Det at jeg nå opplever følesler for en annen kvinne er heller ikke nytt. Jeg har sett mange fine damer jeg som vekker umiddelbare følelser; som er borte dagen etter. Denne ganen er det annerledes. Jeg får masse energi bare av å være i nærheten av henne, og får henne ikke ut av tankene. Sånn har det vært i flere måneder uten at jeg har gjort noe som helst med det( vet ikke hvordan jeg evt skal gjøre det heller)

Så jeg vet ikke jeg........

Klisjeaktig, kanskje jeg bare savner følelsen av at alt skal kjennes nytt.............

[juppe2]

Hvis du skal gå fra din kone bør det være på selvstendig grunnlag, ikke bare fordi du har noen å "hoppe over til".

Så, hvis denne damen ikke hadde vært inn i bildet, ville du da ha brutt med din kone? Høres ikke sånn ut!. Og det å ikke klare å være selvstendig, er IKKE et bra utgangspunkt for et evt nytt forhold.

tar poenget. Mitt argument er at dersom jeg ikke har noe nytt å gå til, kan jeg like godt bli mht barna( forutsatt at det er til deres beste)

[Gjest Wolverina]

Jeg sitter igjen med inntrykket av at du rett og slett er litt forelsket/betatt av denne nye damen. Følelser du ikke har hatt på flere år dukker opp, og for en som ikke har vært forelsket mange ganger kan dette gjøre man veldig "uttanfor". Jeg har sett at folk som gifter seg som 30åringer også opplever dette som 40 åringer etter at hverdagen har slått inn for fullt, og ting har blitt "kjedelige". Men som 40åringer er man ofte litt mer rasjonelle og realistiske. Ok, møter man drømmedama som 40åring er det jo bare å go for it, men DRØMMEDAMA og "en litt fin dame som jeg er betatt av" er to forskjellige tng som jeg har inntrykk av at litt eldre folk klarer å skille mellom.

Det at du nevner svært lite om din kone gjør at jeg tror dette. Hadde du vært realistisk hadde du vel innsett at din kone har mer og si i dette enn du kanskje vil innrømme. Eller hun har kanskje ikke like mye hun KAN si, men husk - du har vært gift med henne i 10 år. Hun er mor til dine barn - og hun ar sannsynligvis vært en fantastisk kone og kjæreste (ellers ikke gift så lenge) en gang i tiden. Og du mener dette har bare "forsvunnet"? Du har vel din del i dette u og?

Mener ikke å kritisere her, skjønner situasjonen, men synes hele greia virker for lett. " JEg er forelsket, hva gjør jeg, mistet følelsene fo min kone". Just like that? Ikke rart 50% av befolkningen skilles! Du skal ikke prøve engang (og sitte i sofaen og tenke at du prøver er IKKE det samme som å prøve...det å prøve tar mer en 2 timer!).DU kommer til å møte damer d blir betatt av MANGE ganger, og hvis dette den første, og du faller, så faller u garantert for neste fristelse...og neste....og de er det mange av der ute.

Hvis du mener alt håp er ute (ALT, altså..det at du kjeder deg er ikke nok) vet du hva du bør gjøre (utroskap er bare stygt). Men er du bare litt betatt....vel, da har du ikke møtt mye motstand i løpet av livet. Din kone fortjener litt mer respekt.

Mistet følelsene for sin kone "just like that?"

-De har vert sammen i snart 15 år...og når et forhold har vart så lenge når de ble sammen som 15 åringer er ikke det en dårlig prestasjon akkurat, for å si det sånn.

juppe2: Jeg tror du har innsett at dere har vokst fra hverandre og det bærer ingenting godt med seg å være i et forhold der man ikke trivst.

Man vil selvfølgelig holde sammen for barnas del, men for "de fleste" blir situasjonen bare mer og mer uutholdelig som tiden går. Og barna _vil_ merke at ting ikke er som de skal mellom mamma og pappa, om ikke dere er veldig gode skuespillere.

Hva gir din kone uttrykk for da?

[juppe2]

Mistet følelsene for sin kone "just like that?"

-De har vert sammen i snart 15 år...og når et forhold har vart så lenge når de ble sammen som 15 åringer er ikke det en dårlig prestasjon akkurat, for å si det sånn.

juppe2: Jeg tror du har innsett at dere har vokst fra hverandre og det bærer ingenting godt med seg å være i et forhold der man ikke trivst.

Man vil selvfølgelig holde sammen for barnas del, men for "de fleste" blir situasjonen bare mer og mer uutholdelig som tiden går. Og barna _vil_ merke at ting ikke er som de skal mellom mamma og pappa, om ikke dere er veldig gode skuespillere.

Hva gir din kone uttrykk for da?

Tja, hun har jo luftet tanken for en del år siden da om at nok var nok. Vi gikk gjennom saken og fotsatte sammen. Hun sier nå at hun er mer glad i meg nå enn før, men det er ikke akkurat konsistens mellom hva hun sier og hva hun gjør.

Mulig jeg har veldig kritiske briller på, men maken til negativ person / periode har jeg aldri opplevd. Hun suger all energi ut av meg i form av negativ omtale/ negativ opptreden i forhold til det meste av daglidagse ting. Det går i ett banka kjør fra morgen til kveld. Blir ikke akkurat varme følelser ut av det. Derfor blir jeg forvirret. " Mer glad i meg enn før..............." hvorfor i h.... gjør og sier hun de tingene hun gjør da? Ikke noe direkte om at hun vil ut av forholdet, men er negativ hele tiden.

[sheba]

Tja, hun har jo luftet tanken for en del år siden da om at nok var nok. Vi gikk gjennom saken og fotsatte sammen. Hun sier nå at hun er mer glad i meg nå enn før, men det er ikke akkurat konsistens mellom hva hun sier og hva hun gjør.

Mulig jeg har veldig kritiske briller på, men maken til negativ person / periode har jeg aldri opplevd. Hun suger all energi ut av meg i form av negativ omtale/ negativ opptreden i forhold til det meste av daglidagse ting. Det går i ett banka kjør fra morgen til kveld. Blir ikke akkurat varme følelser ut av det. Derfor blir jeg forvirret. " Mer glad i meg enn før..............." hvorfor i h.... gjør og sier hun de tingene hun gjør da? Ikke noe direkte om at hun vil ut av forholdet, men er negativ hele tiden.

Hva gjør du da?

jeg ønsker ikke og dømme, gikk selv ut av et ekteskap for noen år siden og angrer ikke et sekund, min eks og jeg fikk det etterhvert veldig bra med hensyn til barna og samarbeid forøvrig...

grunnen til at jeg reagerte på ditt inlegg er at du ser ut til og være "blindt optatt av denne nye".... det virker som du behøver en ny for og gå fra din kone? ganske umodent synes jeg, men for all del jeg er ingen ekspert,spør deg selv hva du ville gjort om denne nye ikke ønsket noe varig...

for min egen del syntes jeg det var utrolig godt for både meg selv og mitt forhold til barna og bare være alene en stund etter at jeg gikk:-)

[juppe2]

Hva gjør du da?

jeg ønsker ikke og dømme, gikk selv ut av et ekteskap for noen år siden og angrer ikke et sekund, min eks og jeg fikk det etterhvert veldig bra med hensyn til barna og samarbeid forøvrig...

grunnen til at jeg reagerte på ditt inlegg er at du ser ut til og være "blindt optatt av denne nye".... det virker som du behøver en ny for og gå fra din kone? ganske umodent synes jeg, men for all del jeg er ingen ekspert,spør deg selv hva du ville gjort om denne nye ikke ønsket noe varig...

for min egen del syntes jeg det var utrolig godt for både meg selv og mitt forhold til barna og bare være alene en stund etter at jeg gikk:-)

Denne nye er i utgangspunktet ingen ting, da jeg har følelser for henne uten at hun vet noe om dette, og vi heller ikke har omfattende kontakt. Jeg tror ikke det er særlig realistisk å forvente noe der, men jeg vil gjerne gi det ett forsøk om jeg bare kunne få ett tips om hvordan jeg skal gå frem. Har hatt dame siden jeg var 15, og er ikke særlig utlært på dette området. Hjelpeløs rett og slett.............

[sheba]

Denne nye er i utgangspunktet ingen ting, da jeg har følelser for henne uten at hun vet noe om dette, og vi heller ikke har omfattende kontakt. Jeg tror ikke det er særlig realistisk å forvente noe der, men jeg vil gjerne gi det ett forsøk om jeg bare kunne få ett tips om hvordan jeg skal gå frem. Har hatt dame siden jeg var 15, og er ikke særlig utlært på dette området. Hjelpeløs rett og slett.............

Kom først til klarhet i hva du ønsker/ ikke ønsker sammen med din kone, og gjør noe med det først....

Jeg tror selv det er den beste løsningen for begge parter uansett, og involvere en person nr 2 før et forhold er over, fører somregel bare mer problemer med seg enn du ønsker. både for deg selv or resten av familien, men du sier lite om din kone, så hvert tilfelle er nytt og det er løsningene også:-)

lykke til iallfall:-)..

[Gjest Wolverina]

Denne nye er i utgangspunktet ingen ting, da jeg har følelser for henne uten at hun vet noe om dette, og vi heller ikke har omfattende kontakt. Jeg tror ikke det er særlig realistisk å forvente noe der, men jeg vil gjerne gi det ett forsøk om jeg bare kunne få ett tips om hvordan jeg skal gå frem. Har hatt dame siden jeg var 15, og er ikke særlig utlært på dette området. Hjelpeløs rett og slett.............

Om du har interesse av å gi forholdet til din kone en sjangse til er det _kommunikasjon_ som er nøkkelordet her.

Dere må _snakke_ sammen. Si til henne hvordan du har/føler det, så har hun vertfall en sjangse til å forbedre seg, om hun er så negativ som du sier.

[Gjest Settlers]

Roter du ikke med for mye på en gang her nå? Du bør vel avklare ekteskapet ditt før du begynner å tenke på hvordan du skal sjekke opp en annen dame?

Etter så mange år sammen synes jeg du bør bruke tid på å ta denne avgjørelsen, ikke bare hoppe i et nytt forhold (hvis du får napp!), før du har avlsuttet ekteskapet ditt.

Husk at du skal leve med deg selv etter dette også.

[Lillemus]

Aller først - du skal ikke sjekke opp noen som helst så lenge du er gift! Hadde en gift mann lagt an på meg så hadde han fått klar beskjed om hvor skapet sto.

Ditt forhold til din kone høres akkurat ut som mitt forhold til han som nå er min eks. Selvfølgelig finnes det de som ble sammen som pur unge og som fremdeles er sammen når de blir langt over 30, men de fleste ungdomsforhold ryker lenge før den tid. Ikke noe rart i det. Det er i grunnen stoooor forskjell på en når en er 15 år og når en er 30!