Hjelpeløs Situasjon

[Lillemus]

tar poenget. Mitt argument er at dersom jeg ikke har noe nytt å gå til, kan jeg like godt bli mht barna( forutsatt at det er til deres beste)

Det er der du tar feil! Hva tror du kone ville synes om hun fikk vite at du er hos henne bare fordi du venter på at noe bedre skal dukke opp?!

Det sies at "Kvinner går for å finne seg selv, menn går fordi de har funnet en annen" og jeg tror det er myyye i det.

Du har vært i et forhold siden du var bare guttungen - du hadde hatt skikkelig godt av å være for deg selv en stund om du først skal ut av ekteskapet ditt.

[skygge]

Prøver å finne støtte og håp her jeg da. Takker for ditt innlegg i så måte!

Er du ute etter støtte og håp ?

Som jeg ser det så har du to valg

1. Du avslutter ekteskapet og går videre med ditt liv først etter skilsmissen. Av respekt for din kone og dine barn så bør du vente til skilsmissen er et faktum.

2. Du setter deg ned med din kone og forklarer situasjonen og dere går til rådgivning sammen og muligens finner dere en ny gnist i forholdet.

Men syns du ikke at din kone fortjener noe bedre en at du blir bare fordi du ikke har funnet deg en som erstatter henne ?

Vet du hva, jeg syns at du bør tenke deg nøye om før du hopper fra en seng til en annen før ekteskapet er oppløst.

Hva tror du at dine barn kommer til å tenke om deg ?

[Gjest jegvilværeanonymnåidag]

Tja, hun har jo luftet tanken for en del år siden da om at nok var nok. Vi gikk gjennom saken og fotsatte sammen. Hun sier nå at hun er mer glad i meg nå enn før, men det er ikke akkurat konsistens mellom hva hun sier og hva hun gjør.

Mulig jeg har veldig kritiske briller på, men maken til negativ person / periode har jeg aldri opplevd. Hun suger all energi ut av meg i form av negativ omtale/ negativ opptreden i forhold til det meste av daglidagse ting. Det går i ett banka kjør fra morgen til kveld. Blir ikke akkurat varme følelser ut av det. Derfor blir jeg forvirret. " Mer glad i meg enn før..............." hvorfor i h.... gjør og sier hun de tingene hun gjør da? Ikke noe direkte om at hun vil ut av forholdet, men er negativ hele tiden.

jeg vet hvordan du har det! MEN, som de andre her inne har sagt til meg... KUTT UT denne andre personen til du har kommet deg ut av ekteskapet ditt!! Ikke minst for ettertiden sin del! Jeg vet det er vanskelig, både å ta bestemmelsen av å gå fra den du er gift med, og å bryte med denne nye, som sikkert gir deg masse positivt!

Vel, er i samme båt du og jeg, tror jeg.

Tenke oss godt om nå, før vi drar 3. person inn i ekteskapet vårt... Tenke litt på barna våre også, og rydde opp før vi roter alt mere til.

[skorpionfisken]

Vær så snill å gjøre deg ferdig med ekteskapet ditt først. Det er en prosess som tar lang tid og krever deg fullt og helt en god stund framover. Det er ikke plass til en annen kvinne i den prosessen. Såpass skylder du både din nåværende familie og den nye som starter med en ny kvinne.

Så, når du har flyttet for deg selv, eller din kone har flyttet. Når dere har avklart alt som har med barna å gjøre. Hvem skal ha dem hvor mye osv. Dere har delt gjeld og formue og du har fått bakkekontakt igjen.

DA kan du se om hun ennå er interessant, om hun er ledig ennå og om hun er interessert i deg. Da kan du komme inn her og be om sjekketips.

[roxx]

Jeg syns du skal gå for det du lengter etter, som du sier.

Du sier det vel egentlig nå selv hva du ønsker. Livet er for kort til å dvele ved en ulykkelig livssituasjon mener nå jeg.

Det er skrevet her om hensyn til kone, til barn, og til en selv. Men hensynet til den 6.(?) personen i denne historien er ikke tatt opp: Objektet for din pasjon. Tenk over hva du "bruker" henne til.Har vel vært i en ikke ulik situasjon som deg en gang, og da fikk jeg spørsmålet fra den utenfor ekteskapet som jeg var blitt så forelsket i: Hva blir jeg for deg? En brekkstang for å komme deg ut av dette ekteskapet? Du skriver at "hvis det ikke er noen andre å gå til, er det liksom ikke noen vits i å gå". Så: leter du egentlig etter et påskudd til å gå? Eller ønsker du egentlig å gå, men er redd for å bli alene? Er altså grunnen til at du blir, ikke egentlig at du ønsker å bli, men at du er redd for å bli alene? Å skyve barna foran seg og late som man blir i et utilfredsstillende forhold pga barna, mener jeg er grov misbruk av dem. Også enig med en som skrev tidligere her at du neppe har særlige sjanser på sjekkemarkedet som gift småbarnsfar. Da kan du i beste fall velge mellom de aller mest naive, desperate, noen annen som er like redd for å være alene, og eventuelt noen altfor unge som synes det virker trygt med en slags farsskikkelse. Vil du øke dine sjanser på dette markedet, så kom deg på egne ben og med et eget sted å bo først, og sørg for å avvikle det nåværende ekteskapet slik at du har et uanstrengt forhold til ekskone og godt og forutsigbart samarbeid om barna. En ny kvinne vil godta at du har en eksfamilie å ta hensyn til, men hvis hun ikke er fullstendig selvutslettende, vil hun ikke godta at hun alltid kommer på siste plass og kan risikere avlysinger i siste øyeblikk. Det er verdt å jobbe med avklaringer og oppklaringer, og noen tusenlapper til profesjonell hjelp (privat personrådgiver, familievernkontor...) kan være en god investering.