Hvordan får du til å stole på andre jenter/kvinner?

[Gjest opprørt jente]

Sladring, baksnakking og falske smil, for å nevne noe.

Hvordan får du til å stole på andre kvinner?

ensom og

[keinstein]

Er i det hele tatt to kvinner i stand til å ha et normalt menneskelig forhold til hverandre?

Eller er normalt noe relativt?

[Gjest pekka]

Det er ikke så mange man kan betro seg til nei. Du må vinne respekt ved å tie om ting dere snakker om og motsatt. Nei dette var ikke mye til svar....men ikke alle er sånn sladrete osv.

[Gjest kroppogsjel]

Er i det hele tatt to kvinner i stand til å ha et normalt menneskelig forhold til hverandre?

Eller er normalt noe relativt?

relativt er nok svaret.....

men det er mulig!

[Gjest kroppogsjel]

Du må bare ta sats og håpe på det beste.

Alle damer er ikke fulle av snik og falske smil. Det er en del hyggelige av oss der ute!!

(når vi ikke klager over svigers da.... de er vel de eneste jeg ikke klarer å være naturlig ærlig mot)

[Angela1365380318]

Jeg har mine veninner og de stoler jeg på. Det er ikke mange jeg forteller alt til, tre stykker. Resten av vennene mine tenker jeg meg nøye om hva jeg sier og hva jeg vil holde for meg selv, for man vet aldri 100%sikkert at det ikke kommer ut der nei.

Men mine tre beste har aldri brutt tilitten, og jeg holder tett det de sier sefølgelig.

[Gjest AveM]

I utgangspunktet stoler jeg ikke på noen, men jeg mistror dem heller ikke. Det blir jo mye overfladisk prat med de man bla-blaer med. Tillitt kommer når man blir godt kjent med hverandre, men det beste er vel å ikke ha for mange venninner som man betror alt til.

[flisa]

Det er ikke mange jeg stoler på heller...

[Line]

Jeg stoler knapt på noen, bortsett fra fire-fem stykker som jeg ser på som mine aller nærmeste venner.

Har brent meg for mange ganger på å være "naiv", så jeg har lært meg å tenke før jeg snakker

[amber sun]

I utgangspunktet stoler jeg ikke på noen. Men noen sjanser må en ta, så en har noen å betro seg til og å kunne snakke med.

Men det har skjedd at den en trodde en kunne stole på viste seg å være en stor slarvekjerring, og det er klart at det er bittert når en finner ut hvordan personen egentlig er.

Det er veldig få jeg stoler 100% på, og det er kun en eneste person som vet alt om meg, da mener jeg virkelig alt. Og hun har ikke brutt tilliten ennå - og jeg håper og tror at hun aldri kommer til å gjøre det heller. Det samme gjelder såklart andre veien.

[carma]

Jeg stoler på noen svært få, som over mange år har vist at det ikke er noen grunn for meg til ikke å stole på dem.

Ellers går jeg ikke rundt med mistillit til en masse folk heller, men reserverer meg i den grad magefølelsen forteller meg det. Som regel er _den_ til å stole på ;-)

[Mrs. Wallace]

Jeg har noen venninner som jeg har hatt lenge og kjenner godt. De er reale og ærlige, og jeg vet de er glade i meg.

Derfor velger jeg å stole på dem. Har aldri hatt grunn til å angre på det.

Men noen av "venninnene" jeg hadde da jeg var yngre, derimot....grøss & gru.

[Gjest nosigns]

En hemmelighet som fortelles videre til et annet menneske er ofte ingen hemmelighet lenger. Jeg lever etter den regelen der, hvis det er noe jeg er veldig ivrig etter å holde for meg selv. Ellers vurderer jeg hva jeg sier til hvem. Har noen få jeg stoler ganske bra på, de stoler tydeligvis på meg også, betroelesr går begge veier. Og sensasjonslystne damer avslører fort seg selv. Det lyser jo av øynene på dem når de værer sladder. Æsj!