kjærlighetssorg

[Gjest tanker som kverner]

Jeg sliter med kjærlighetssorg. Det er tider der jeg har lyst til å ta av telefonrøret og ringe, bare for å høre hvordan det står til. Jeg har lyst til å besøke han bare for å se han igjen... men jeg vet det ikke løser noen av problemene.

Det er vondt og jeg tar meg selv i å lure på om jeg gjorde det rette. Kanskje hvis vi bare hadde.... eller hva om... er tanker som kommer igjen og igjen.

Trenger litt trøst og innspill, hvordan gå videre når det er som verst?

[Gjest Marres]

Husker da min bestevenninne ble dumpet av DRØMMEMANNEN for to år siden. Alt gikk fint, hun sprudlet og mente at denne fyren rett og slett var perfekt. Men følelsene han hade forsvant og han slo opp uten forvarsel (forholdet varte i over et år). Nå ble hun dumpet i tillegg - og den følelsen av å bli "lurt" er enda verre. "Hva kunne jeg ha gjort annerledes?Hvorfor sa han ingenting slik at jeg kunne forandre meg?".

Uansett, den sterke, oppegående venninna mi på 23 var ikke på jobb/skole på en mnd. Hun lå i senga, gråt og hylte. Dette var ikke noe patetisk forsøk på å få oppmerksomhet, men det gjorde seriøst vondt. Meninga med livet var borte, og hun hadde vel egentlig ingenting å se frem til (hennes ord). Det å være venninne var krevende og frustrerende, for utallige tilbud om cafebesøk, fester, turer, filmkvelder osv ble avslått.

En mnd er kanskje ikke lenge, men befinner man seg i senga/sofa i en mnd så er faktisk det sinnsykt lenge. Og bare det blir man jo deprimert av. Hver dag er vond, og klumpen i magen ser ikke ut til å forsvinne. Resten av gjengen stilte opp, stakk innom og prøvde å muntre henne opp. Fungerte egentlig ikke, og vi ble til tider lei, men vi visste jo at dette ikke kom til å vare.

Tiden leger alle sår. Det gjør faktisk det. Venninna mi måtte kjøpe seg ny seng pga av div matsøl, tårer og ren slitasje etter dette. Hun gikk ned 20kg og hadde det helt jævlig. Mange vil kalle det overdrivelse, men kjærlighetssorg gjør vondt. Hun husker faktsik dette fortsatt som den verste perioden av livet sitt.

Du hadde dine grunner til å gjøre det du gjorde. Ikke angre. Og ikke ta kontakt. Stemmen vil garantert minne deg på alt det POSITIVE dere hadde. Folk med kjærlighetssorg har egen evne til å huske forholdet som en dans på roser.

Den dag i dag kan jeg og venninnen min sitte å le i timesvis over denne dusten som gjorde at hun sleit ut senga i tårer. Ikke var han kjekk. Ego var han også. Og hvertfall ikke perfekt.

Jeg lover deg at ting blir bedre. Bare pass på å kom deg ut døra innimellom

[Gjest been there, done that]

Noen tips kan du finne på:

http://hjertesorg.tripod.com

[Gjest dumpa jente :)]

Hei. Føler med deg.

Kjærlighetssorg er veldig forskjellig fra person til person. Noen sliter med det vannvittig lenge, noen blir usosiale, legger på seg, noen fester hele tia, noen spiser ikke.. Ikke la noen fortelle deg hvordan ting skal være, gjør som du føler for, og la det gå over.

Jeg ble dumpa for 2 år siden, hadde vært samboer i årevis, og bruddet kom som lyn fra klar himmel.

Først gråt jeg i 14 dager, fikk ikke sove, spiste ikke, orka ikke prate med noen, trygla og ba om at vi skulle prøve en gang til.

Etterhvert flytta jeg ut, og skulle bo alene for første gang. Hadde vært lite ute da jeg var sambo, helst stille helger sammen med han, med film og sånn. Nå begynte jeg å bli veldig sosial, skulle feste hele tiden, besøke venner, prate i tlf hvis jeg var alene. Takla ikke å kjede meg, til og med tv var for kjedelig.

Eksen var veldig drittsekk og ville ha meg på gress, klarte ikke å la meg gå helt, men ville ikke ha meg heller. Det hjalp ikke.

Jeg gikk ned 15 kilo på 2 mnd. Forandra meg veldig, ble voksen kanskje.

Fortsatt sliter jeg i forhold til eksen, vi er altfor gode venner, og det takler jeg egentlig ikke, prøvd å kutte han ut, men det funker heller ikke. Da tenker jeg enda mer på han.

Nå begynner det å gå mye bedre og jeg er på vei inn i et nytt forhold. Håper dette er siste kapittel i min kjærlighetssorg, for det har vært jævlig.

Den verste perioden i mitt liv, men jeg har også lært masse om meg selv, og fått masse nye venner. Det er bare noe man må gå gjennom, kan ikke alltid få det som man vil.

Lykke til!! Ordner seg nok skal du se..

[Babette]

Det som har hjulpet meg i kjærlighetssorgen er å fokusere på hva som er best for ham. Når man virkelig er glad i noen, vil man at vedkommende skal være lykkelig.

Hvis han helst vil leve uten meg, ønsker jeg det også slik. Jeg vil aldri klamre meg til en som ikke elsker meg lenger.

Da eksmannen min ville skilles, gjorde det litt godt å tenke på at han senere fant kjærligheten med en ny. Jeg unner ham alt godt, for slik er kjærligheten.

Tårene mine ville jeg ikke at han skulle se.

Og de forsvant fort.

[Gjest Kodbra]

Fokuser på det negative dere hadde i forholdet, det kan hjelpe deg på vei.

[lonelyP]

Min erfaring er at det hjelper å være opptatt med andre ting. De gangene jeg har slitt litt med kjærlighetssorg har jeg sittet mye på lesesalen, jobbet overtid, gått turer, reist på kino (også alene og følt meg kjempealene når jeg ser alle parene). Det er viktig å være litt aktiv, men man har også lov å ha dårlige dager da man bare er ekstra snill med seg selv.

En ting vet jeg med sikkerhet, det går over. Lykke til.