Nysgjerrig og mangel på folkeskikk.

[Gjest Nuppi]

Nei, herregud, skal en holde noe hemmelig så får en la være å si noe i det hele tatt. Har en sagt A, får en si B. hehe... Jeg kjenner ei som aldri spør om noe, og jeg oppfatter heller det som uhøflig jeg. Hun er bare interessert i å prate om seg og sitt. Andres ting og tang er ikke noe å bry seg om. Nei, det tilfellet det ble spurt om her var jo helt vanlig hverdagskommunikasjon. Sier folk de er syke, spør vi hva som feiler dem, sier de de skal påtur, spør vi hvor de skal osv. Har de hemmeligheter, få de bare holde kjeft da vel, så får vi ikke noe p spørre om.

Hva om du skulle til gu for kjønnsykdom hadde du da fortalt hele historien eller?

[Gjest Nuppi]

akkurat DET var jo helt normalt at de lurte på da, når du sier du reiser bort, så begynner en jo å lure på hvor en skal og hva en skal der. Tror ikke det vitner om noe unormal stor nysgjerrighet og mangel på folkeskikk akkurat...

Hva i huleste har andre folk med å få vite hvor vi skal og hva vi skal gjøre der osv....

[Gjest Nuppi]

Hemmelig? Slik svarer sønnen min på 4 når jeg spør ham om noe.

Her er det faktisk du som virker rar, ikke hun.

Neste gang sier jeg vi skal besøke per å da kommer helt sikkert spørsmålet hvilen per.

da blir svaret nysgjerrigper.:-)

[Gjest Nuppi]

Men hvorfor i alle dager kunne du ikke fortelle det da? Og hvorfor sa du i det hele tatt at dere skulle bort. Herregud, snakk om å gjøre problemer. Jeg og mine venner spør og graver som bare det vi, om hva og hvor og hvordan når noen er med på noe. Har ALDRI tatt det for annet enn at de er opptatt av hva jeg driver med fordi de er glad i meg. Ikke rart det blir krig i verden!

For å avslutte samtalen sa jeg at vi skulle bort å da kom nysgjerrigheten.

[Gjest Nuppi]

Djeesus.. Du burde trene dine sosiale antenner

Javel. ikke alle som liker nysgjerrighet og det bør folk respektere.

[Gjest sandex]

Javel. ikke alle som liker nysgjerrighet og det bør folk respektere.

Da kunne du latt være å si noe i det hele - så hadde hun ikke følt det som en "plikt" å spørre... Om noen hadde fortalt meg at de skulle på tur, så hadde jeg følt det som en plikt å spørre hvor de skulle.. Det er ihvertfall ikke nyskjerrighet

[Gjest nosigns]

Hva om du skulle til gu for kjønnsykdom hadde du da fortalt hele historien eller?

Som sagt, jeg siler hva jeg sier til hvem. Så til noen ville jeg sagt jeg måtte til byen noen ærend, til andre at jeg skulle til legen, andre igjen kunne jeg fortelle hva jeg skulle hos legen også. Ellers er det jo bare å ta en hvit løgn da! Å si at det er hemmelig er jo slikt vi holdt på med når vi var fnisete jentunger. Er det noe jeg vil ha for meg selv, så sier jeg at 'det har jeg ikke lyst til å snakke om akkurat nå'. Da skjønner folk at de ikke skal tråkke meg når, og de vet at de får høre om det senere. Og hører de ikke noe mer, så skjønner de at det er lov å ha ting for seg selv.

[Gjest nosigns]

Hva i huleste har andre folk med å få vite hvor vi skal og hva vi skal gjøre der osv....

Det kalles sosialisering! Folk involverer og interesserer seg i folk rundt seg. Det er DU som er unormal her.