Jeg er forelsket i en muslim

[Gjest hadde du tort?]

Hei!

For tre år siden forelsket jeg meg i en kar jeg hadde smugtittet på i ca ett år. Vi var begge vanvittig forelsket og trivdes veldig godt i hverandres selskap. Det var det mest lidenskapelige jeg har opplevd, men samtidig stakk det dypere enn bare lidenskap.

Vi var sammen i bare tre måneder. Jeg var egentlig ikke klar for noe veldig seriøst (hadde nettopp avsluttet et langt forhold og var ikke ferdig med å sørge).

Vi har ikke hatt noe som helst kontakt på minst ett år og jeg har ikke sett ham på nesten tre år. Og forrige uke ringte han meg og lurte på om jeg ville treffe ham "for old times' sake".

Jeg har tenkt mye på ham disse årene, selv om jeg har hatt noen korte forhold. Han har definitivt gjort noe med meg.

Så til problemet, hvis det er et problem. Jeg vet jeg ikke er den eneste som er skeptisk til å innlede et forhold til en muslim. Kanskje er jeg stokk dum hvis jeg gjør det?! Jeg vet sannelig ikke.

Han er ikke aktivt troende, det er "bare" på papiret, men likevel... Jeg innbiller meg at det likevel vil være store forskjeller når det gjelder kultur og verdisyn.

Han er fra det tidligere Jugoslavia, og der er de muligens mindre "muslimske" enn i f.eks Iran. Han har bodd i Vesten i ca 10 år.

Jeg var en del på vakt da vi var sammen og det var noen ting jeg reagerte på. Han kommenterte f.eks at han ikke likte damer som satt på TV med dype utringninger osv. Jeg husker han sa at en slik kjæreste ville ikke han ha hatt. Samtidig ga han meg komplimenter hvis jeg kledde meg litt sexy når vi var på byen. Hmmm. Jeg vet ikke jeg.

Det kribler i hele meg når jeg tenker på ham.

Vi er 31 og 33. Noen med noe lurt å si??

[Sofline]

Jeg ville ikke automatisk la meg avskrekke bare fordi han er muslim. Men jeg ville vært sammen med ham i mange år før jeg evt. giftet meg, og bodd sammen lenge før det, så lærer du ham å kjenne.

[Gjest hadde ikke gjort det nei]

Nei, jeg hadde absolutt _IKKE_ tort.

Jeg har vært gift med en muslimsk mann fra det tidligere jugoslavia. Heller ikke spesielt troende, men greit å 'bruke' når det passer seg slik.

Hadde jeg visst hva den forelskelsen jeg følte i starten hadde resultert i, hadde jeg løpt fortere enn beina hadde bært meg.

Jeg var så dum at jeg faktisk fikk barn med vedkommende. Men gudskjelov ble det jente iallefall. Hun er nå tenåring, og du verden hvor mye problemer vi har hatt oppover i årene.

Jeg flyttet fra vedkommende når datteren vår var baby.

Jeg fikk juling når jeg gikk høygravid, ble sparket i magen og ryggen, dratt etter håret. Flere av kameratene hans (fra samme land) så dette, men ikke tro noen blandet seg inn.

Det har vært trusler om kidnapping av barnet opp gjennom årene.

Men nå er hun sjelden hos faren sin lenger. Men nå er hun så gammel at hun kan bestemme selv. Men hun er jo livredd faren sin. Har jo sett hva både nåværende kone og hjemmeboende barn har vært utsatt for.

Hun får ikke lov å gå med shorts og korte skjørt når hun er hos faren sin når det er varmt og fint vær. Å få lov å gå å bade i badedrakt/bikini er ikke lov.

Du aner ikke hvilken samvittighet jeg har av og til som har påført min datter dette.

Nei, tenk deg godt om vel og lenge.

[Gemini]

Dessverre må jeg vel nesten si, så vil jeg fraråde deg det.

Ei jeg gikk på skolen sammen med i sin tid ble sammen med en muslimsk fyr fra eks-Jugoslavia. Han var husets herre, herjet og styrte... :-(

[Gjest hadde du tort?]

Nei, jeg hadde absolutt _IKKE_ tort.

Jeg har vært gift med en muslimsk mann fra det tidligere jugoslavia. Heller ikke spesielt troende, men greit å 'bruke' når det passer seg slik.

Hadde jeg visst hva den forelskelsen jeg følte i starten hadde resultert i, hadde jeg løpt fortere enn beina hadde bært meg.

Jeg var så dum at jeg faktisk fikk barn med vedkommende. Men gudskjelov ble det jente iallefall. Hun er nå tenåring, og du verden hvor mye problemer vi har hatt oppover i årene.

Jeg flyttet fra vedkommende når datteren vår var baby.

Jeg fikk juling når jeg gikk høygravid, ble sparket i magen og ryggen, dratt etter håret. Flere av kameratene hans (fra samme land) så dette, men ikke tro noen blandet seg inn.

Det har vært trusler om kidnapping av barnet opp gjennom årene.

Men nå er hun sjelden hos faren sin lenger. Men nå er hun så gammel at hun kan bestemme selv. Men hun er jo livredd faren sin. Har jo sett hva både nåværende kone og hjemmeboende barn har vært utsatt for.

Hun får ikke lov å gå med shorts og korte skjørt når hun er hos faren sin når det er varmt og fint vær. Å få lov å gå å bade i badedrakt/bikini er ikke lov.

Du aner ikke hvilken samvittighet jeg har av og til som har påført min datter dette.

Nei, tenk deg godt om vel og lenge.

Ikke så oppmuntrende lesing akkurat. Trist å høre at han viste seg å være en drittsekk.

Jeg tviler vel egentlig på om jeg kommer til å involvere meg med ham, og et seriøst forhold ser jeg ikke for meg.

Jeg har en liten datter (som han aldri har sett), men han hadde merkelig nok ikke noe imot at jeg er alenemor. Hadde nesten ventet at han skulle synes det var en uting. Husker han snakket om at han ville jeg skulle være moren til hans barn også.

Sukk. Hvorfor er det så vanskelig med alle hersens religioner og kulturer?!

[Gjest tenk deg godt om]

Jeg ville ikke automatisk la meg avskrekke bare fordi han er muslim. Men jeg ville vært sammen med ham i mange år før jeg evt. giftet meg, og bodd sammen lenge før det, så lærer du ham å kjenne.

Jeg har barn med en mann fra Iran. Han er såkallt ikke-troende, men bærer hele kulturen med seg likevel.

Han ble skikkelig "herskesyk" og "muslimsk" da han ble far, nesten ikke til å kjenne igjen.

Vi har aldri bodd sammen, men hadde et forhold som varte noen år.

Langt flere problemer enn gleder med ham, desverre!

Hadde ikke innledet et forhold til en mann med muslimsk bakgrunn igjen;(

Det er jo veldig viktig med felles referanser og forståelse i et forhold, og det blir vrient i slike forhold.

Nei, jeg har det hvertfall 1000 ganger bedre med min norske samboer;)

Tenk deg godt om du...

[Gjest intelligens er luksus]

Jeg har barn med en mann fra Iran. Han er såkallt ikke-troende, men bærer hele kulturen med seg likevel.

Han ble skikkelig "herskesyk" og "muslimsk" da han ble far, nesten ikke til å kjenne igjen.

Vi har aldri bodd sammen, men hadde et forhold som varte noen år.

Langt flere problemer enn gleder med ham, desverre!

Hadde ikke innledet et forhold til en mann med muslimsk bakgrunn igjen;(

Det er jo veldig viktig med felles referanser og forståelse i et forhold, og det blir vrient i slike forhold.

Nei, jeg har det hvertfall 1000 ganger bedre med min norske samboer;)

Tenk deg godt om du...

Noen lærer aldri...

[Mary Poppins]

"hadde du tort?"

Nei desverre..

[Gjest tenk deg godt om]

Noen lærer aldri...

Hva? Intelligens er visst luksus ja, du svarer hvertfall i hytt og pine og uten sammenheng.

[Gjest du velger selv]

No er eg mann da men vil gjerne dele deg en historie om en gammel veninne.

Hun innledet et forhold til en fra Irak, han virket helt normal og egentlig en ganske grei fyr, men det viste seg jo i ettertid at dette ville bli et sorgens kapittel..

No skal vi ikkje dømme alle muslimer men svært mange vil nok ikkje tåle det at kvinner f.eks i Norge har like mye å si som det mannen har..

Så mitt råd er bare å holde deg LANGT unna denne mannen siden du aldrig vet når og hvis det skulle vise seg at denne fyren er av den gale sorten....

[Lillemus]

Jeg hadde holdt meg langt unna. Har hørt alt for mange skrekkhistorier om muslimske menn som forandrer personlighet fullstendig så snart bryllupet er over. Aldri i verden.

Kall meg rasist så mye du vil.

[Gjest jeg hadde absolutt ikke tort.]

En jeg kjenner fikk barn med en muslim. (Jeg tror han var fra Joguslavia) Det gikk ikke bra. F.eks mente han at menn ikke skulle rydde og ordne i huset. I følge han skulle også foreldrene hans bo hos dem når de ble gamle. Hun er veldig bestemt og sta så hun fant seg ikke i slikt og gjorde det slutt. Hun kan være glad for at de fikk en jente sammen.

Og som en annen nevner så er de fleste så søte og greie i nyforelskelses perioden, helt til en blir gift.

[Atene]

Nei, det hadde jeg ikke.

Jeg ser du har fått mange svar om menn som skifter personlighet så snart de har deg "på kroken".

Jeg kan gi deg et litt annet svar. Jeg kjenner nemlig også en muslim som var gift med en norsk kvinne - en venninne av meg. Jeg har aldri opplevd ham som annet enn snill, vennlig, høflig og omtenksom. Han stelte hus, laget mat, og tok godt vare på barna.

Likevel gikk det galt, og mye av grunnen var nettopp kulturbakgrunnen hans. Han følte seg stadig mer fremmedgjort for det norske samfunnet, og slet med at barna hans vokste opp med norske, kristne verdier.

Legg det sammen med at risikoen for at et "normalt" ekteskap skal skjære seg, allerede er 50%. Og risikoen for at han er en av klisjétypene. Så blir oddsene ganske nedslående.

[yeehaw]

Never in a million years !

[Prozak]

Nei, jeg hadde absolutt _IKKE_ tort.

Jeg har vært gift med en muslimsk mann fra det tidligere jugoslavia. Heller ikke spesielt troende, men greit å 'bruke' når det passer seg slik.

Hadde jeg visst hva den forelskelsen jeg følte i starten hadde resultert i, hadde jeg løpt fortere enn beina hadde bært meg.

Jeg var så dum at jeg faktisk fikk barn med vedkommende. Men gudskjelov ble det jente iallefall. Hun er nå tenåring, og du verden hvor mye problemer vi har hatt oppover i årene.

Jeg flyttet fra vedkommende når datteren vår var baby.

Jeg fikk juling når jeg gikk høygravid, ble sparket i magen og ryggen, dratt etter håret. Flere av kameratene hans (fra samme land) så dette, men ikke tro noen blandet seg inn.

Det har vært trusler om kidnapping av barnet opp gjennom årene.

Men nå er hun sjelden hos faren sin lenger. Men nå er hun så gammel at hun kan bestemme selv. Men hun er jo livredd faren sin. Har jo sett hva både nåværende kone og hjemmeboende barn har vært utsatt for.

Hun får ikke lov å gå med shorts og korte skjørt når hun er hos faren sin når det er varmt og fint vær. Å få lov å gå å bade i badedrakt/bikini er ikke lov.

Du aner ikke hvilken samvittighet jeg har av og til som har påført min datter dette.

Nei, tenk deg godt om vel og lenge.

"Du aner ikke hvilken samvittighet jeg har av og til som har påført min datter dette."

På den annen side, så var jo det en forutsetning for at hun er den hun er, i det minste :-)

"............................................."

[Prozak]

Noen lærer aldri...

Eh...hun lærte jo?

"....................................."

[jaime]

Det ville aldri gått for min del..jeg er ihuga ateist, individualist, selvstendig, vil ikke ha barn og ikke la noen andre forsørge meg. Snakker rett fra levra, og er svært opptatt av kvinners rettigheter i de deler av verden en muslim nødvendigvis kommer fra... Bruker i tillegg mye sminke og vanlige vestlige klær. Og jeg har en sterk mistro til muslimske menn, selv om jeg VET at en hel del av dem ville vært helt ok som *venner*...

[jaime]

Jeg hadde holdt meg langt unna. Har hørt alt for mange skrekkhistorier om muslimske menn som forandrer personlighet fullstendig så snart bryllupet er over. Aldri i verden.

Kall meg rasist så mye du vil.

Er ikke noe mer rasistisk enn når de fleste muslimske menn sier at etnisk norske damer ikke er noen potensielle koneemner for dem... Og om noe, så er begge deler "kulturistisk".

[Lillemus]

Er ikke noe mer rasistisk enn når de fleste muslimske menn sier at etnisk norske damer ikke er noen potensielle koneemner for dem... Og om noe, så er begge deler "kulturistisk".

Det har du nok rett i. ) "Heldigvis" har jeg aldri vært tiltrukket av menn av den kulturen.

[Gjest hadde ikke gjort det nei]

"Du aner ikke hvilken samvittighet jeg har av og til som har påført min datter dette."

På den annen side, så var jo det en forutsetning for at hun er den hun er, i det minste :-)

"............................................."

Joda, det er klart.

Hun hadde ikke vært den hun er om ikke det som har skjedd hadde skjedd. Men samvittigheten tynger mange ganger når jeg ser hvor tungt det er for henne, spesielt når jeg ser hvor redd hun faktisk er han. Og det er ingen god følelse for en mor.