Hva gjør jeg? når man ikke klarer å ta valget

[Gjest sjarmtroll]

Jeg har vært involvert, eller hatt kontakt må jeg vel si, med en mann i snart 2 år nå.

Jeg har vært, og er så forelsket man kan bli. Alt jeg ønsker var at vi skulle kunne bli "ordentlig" sammen, at jeg kunne få mer av ham enn det jeg har fått.

Jeg får høre at, vi er venner, men akkurat nå ønsker han ikke et forhold siden han har nylig kommet ut av ett.

Vi fortsetter å ha sex. Og det blir sagt: Men "hvem vet hva vi kan i fremtiden".

Nå fikk jeg vite at jeg er ikke den eneste han har sex med.At jeg har vært naiv som har gått ut ifra noe annet.

Jeg VET hva fornuften min sier. Også hvor vondt det er i hjertet mitt.

Jeg har begynt å se at han er manipulerende, egosentrisk og det er ikke bare en gang han har såret meg mye.

Jeg så på meg selv som en pen jente før jeg traff ham og i begynnelsen, men han knekker selvtilliten min fullstendig.

Jeg tenker, at når jeg ikke er verdt mer enn dette for ham, sex når han ønsker det og ikke så mye mer, hvordan skal da noen andre tenke annerledes.

Han skyver meg bort, og henter meg inn igjen så fort han føler jeg er på vei bort.

Hvorfor er jeg blitt så avhengig? hvorfor klarer jeg ikke å rette meg opp, si at dette ikke er bra nok - OG STÅ FOR DET selv om han sier det ene og det andre.

Jeg har alltid trodd at dette skjedde bare de jentene som manglet litt ressurser av det ene eller andre slaget, men her sitter jeg.

Hvorfor klarer jeg ikke å kutte helt ut?

Uansett hvor mye han har såret meg, skuffet meg og gjort meg lei meg så klarer jeg ikke å kutte han ut.

Jeg klarer bare ikke tanken på at jeg ikke skal se ham igjen, at det skal være helt slutt. Hvorfor har han denne makten over meg?

Er det noen som har lignende opplevelser som vil gi meg råd?

[Gjest collett]

Har definitivt vært i en lignende situasjon ja...

Du er veldig forelsket og forelskelse er sterke saker! Sannsynligvis dekker han noen sterke behov hos deg og gir deg bekreftelse der du trenger det. Sannsynligvis er du redd for at han er den eneste der ute som kan gi deg det du trenger og du tør derfor ikke å gå fra ham. Sannsynligvis håper du på at han skal endre seg. Men det kommer han ikke til å gjøre.

Men det du bør vite nå er at han kommer til å ødelegge livet for deg og at han ikke er noe å satse på. Du må absolutt kutte ham ut av livet ditt før det er for sent... Men jeg vet det er lettere sagt enn gjort.

[alannia]

Tenk deg scenariet, at du får ham, hele ham, da vil dette higet om å få ham også bli borte. Da er han bare en egosentrisk mann som faktisk tenker på sine behov først. Slik vil du ikke ha det.

Ja, jeg har vært der, og jeg brukte lang tid for å komme meg over ham. Men da jeg gjorde det, kom jeg frem til at det egentlig ikke var ham, men jaktinstinktet mitt som var for stort utviklet. Jeg ville ikke tape. Det ble en seier hver gang vi hadde sex, og et stort nederlag da han skjøv meg bort. Jeg bestemte meg for jeg skulle ha ham, han skulle bli helt min.

Han ble aldri det, med de tankene okuperte meg lenge. Til jeg fant en mann som så hele meg, og bare ville ha meg, og som gir meg alt jeg trenger.

Du må til med kognitiv tankegang her, prøve å se ham for den han er, ikke den du vil han skal være.

Du må være sterk fremover nå. Det finnes en mann der ut, som passer deg perfekt.

[Gjest sjarmtroll]

Har definitivt vært i en lignende situasjon ja...

Du er veldig forelsket og forelskelse er sterke saker! Sannsynligvis dekker han noen sterke behov hos deg og gir deg bekreftelse der du trenger det. Sannsynligvis er du redd for at han er den eneste der ute som kan gi deg det du trenger og du tør derfor ikke å gå fra ham. Sannsynligvis håper du på at han skal endre seg. Men det kommer han ikke til å gjøre.

Men det du bør vite nå er at han kommer til å ødelegge livet for deg og at han ikke er noe å satse på. Du må absolutt kutte ham ut av livet ditt før det er for sent... Men jeg vet det er lettere sagt enn gjort.

Takk for svar!

Så fint å lese et svar fra en som skjønner meg..

Ja, han dekker definitivt behov hos meg. Behov jeg ikke visste jeg hadde engang før jeg traff ham. Dårlig kombinasjon det sikkert, meg i den situasjonen, han med sine ikke bare fine egenskaper som person.

Hvorfor blir man igjen når det er så vondt? de to eneste grunnene jeg kan komme på nå er at jeg håper vi kan få noe mer..at det ikke skulle være slik som dette. Det andre at jeg er redd for hvordan det blir helt uten ham. Ikke kjenne alt det jeg gjør når han tar kontakt.

Og ja, uansett hvor utrolig dumt det høres ut, jeg innbiller meg at jeg ikke kan få det slik igjen. Noen gang.

Hverken at jeg finner en som gjør de tingene med meg, eller at han jeg evnt skulle føle det for igjen, vil ha meg.

Jeg vil ikke second best igjen. Jeg vil bare ha ham:(

Og jeg vet at jeg lar hans kommentarer påvirke meg og demper mine naturlige reaksjoner på det han sier/gjør. At det er så altfor lett å tenke at, det må vel være som han sier, jeg er vel bare naiv.

At det var ingen grunn til at jeg skulle reagere på at han sa at han hadde flere å ha sex med nå:/

Collett: kom du deg ut av det av egen vilje, eller var det han som rakk å avslutte?

[Gjest sjarmtroll]

Tenk deg scenariet, at du får ham, hele ham, da vil dette higet om å få ham også bli borte. Da er han bare en egosentrisk mann som faktisk tenker på sine behov først. Slik vil du ikke ha det.

Ja, jeg har vært der, og jeg brukte lang tid for å komme meg over ham. Men da jeg gjorde det, kom jeg frem til at det egentlig ikke var ham, men jaktinstinktet mitt som var for stort utviklet. Jeg ville ikke tape. Det ble en seier hver gang vi hadde sex, og et stort nederlag da han skjøv meg bort. Jeg bestemte meg for jeg skulle ha ham, han skulle bli helt min.

Han ble aldri det, med de tankene okuperte meg lenge. Til jeg fant en mann som så hele meg, og bare ville ha meg, og som gir meg alt jeg trenger.

Du må til med kognitiv tankegang her, prøve å se ham for den han er, ikke den du vil han skal være.

Du må være sterk fremover nå. Det finnes en mann der ut, som passer deg perfekt.

Takk til deg og!

Det du beskriver her kjenner jeg meg igjen i.. Er det kanskje litt sånn for meg og? at jeg føler at jeg burde kunne klare å få ham og derfor MÅ jeg det og?

Jeg vet ikke, jeg vet at jeg har så veldig sterke følelser for ham - men ser at jeg også må se i det minste muligheten for at det er litt sånn for meg og.

Den følelsen man får når han MÅ ha deg, og man har sex igjen..at man i det minste er verdt det. Huff.

Unnskyld at jeg graver og spør dere, men det hjelper å høre om flere som har opplevd lignende. På hvilke måter hentet han deg inn/fikk deg på avstand? var det bare en taktikk i å holde deg på gress?

Og ikke minst; hadde dere klart å være så forelsket i noen og samtidig ikke bare godta at det ikke kan være mer nå men også at han har sex med andre?

[alannia]

Takk til deg og!

Det du beskriver her kjenner jeg meg igjen i.. Er det kanskje litt sånn for meg og? at jeg føler at jeg burde kunne klare å få ham og derfor MÅ jeg det og?

Jeg vet ikke, jeg vet at jeg har så veldig sterke følelser for ham - men ser at jeg også må se i det minste muligheten for at det er litt sånn for meg og.

Den følelsen man får når han MÅ ha deg, og man har sex igjen..at man i det minste er verdt det. Huff.

Unnskyld at jeg graver og spør dere, men det hjelper å høre om flere som har opplevd lignende. På hvilke måter hentet han deg inn/fikk deg på avstand? var det bare en taktikk i å holde deg på gress?

Og ikke minst; hadde dere klart å være så forelsket i noen og samtidig ikke bare godta at det ikke kan være mer nå men også at han har sex med andre?

Han henta meg inn med blikket. Han trengte bare å se på meg. Jeg ble som smør.

Han holdt meg på avstand for det passa aldri for ham å bli sammen. Enten pga alder (jeg var ung da) eller fordi han nettopp var ferdig i et forhold. Det var alltid en god grunn til at det ikke kunne skje.

Jeg flytta fra byen, og klarte å rive meg unna på den måten, men det tok meg likevel ennå år etter det at jeg ble som smør da jeg traff på ham.

[Gjest sjarmtroll]

Han henta meg inn med blikket. Han trengte bare å se på meg. Jeg ble som smør.

Han holdt meg på avstand for det passa aldri for ham å bli sammen. Enten pga alder (jeg var ung da) eller fordi han nettopp var ferdig i et forhold. Det var alltid en god grunn til at det ikke kunne skje.

Jeg flytta fra byen, og klarte å rive meg unna på den måten, men det tok meg likevel ennå år etter det at jeg ble som smør da jeg traff på ham.

mm, skjønner deg.

Hadde du da, når du var i situasjonen klart å fortsette om du visste han hadde sex med andre?

[Gjest collett]

Takk for svar!

Så fint å lese et svar fra en som skjønner meg..

Ja, han dekker definitivt behov hos meg. Behov jeg ikke visste jeg hadde engang før jeg traff ham. Dårlig kombinasjon det sikkert, meg i den situasjonen, han med sine ikke bare fine egenskaper som person.

Hvorfor blir man igjen når det er så vondt? de to eneste grunnene jeg kan komme på nå er at jeg håper vi kan få noe mer..at det ikke skulle være slik som dette. Det andre at jeg er redd for hvordan det blir helt uten ham. Ikke kjenne alt det jeg gjør når han tar kontakt.

Og ja, uansett hvor utrolig dumt det høres ut, jeg innbiller meg at jeg ikke kan få det slik igjen. Noen gang.

Hverken at jeg finner en som gjør de tingene med meg, eller at han jeg evnt skulle føle det for igjen, vil ha meg.

Jeg vil ikke second best igjen. Jeg vil bare ha ham:(

Og jeg vet at jeg lar hans kommentarer påvirke meg og demper mine naturlige reaksjoner på det han sier/gjør. At det er så altfor lett å tenke at, det må vel være som han sier, jeg er vel bare naiv.

At det var ingen grunn til at jeg skulle reagere på at han sa at han hadde flere å ha sex med nå:/

Collett: kom du deg ut av det av egen vilje, eller var det han som rakk å avslutte?

I mitt tilfelle var jeg sammen med en mann som i tillegg til å være pen, sjarmerende, en fantastisk elsker osv var sykelig sjalu. Når han hadde meg i sin hule hånd kom disse sidene ved han etterhvert frem. Han overvåket meg og hadde fullstendig kontroll i vårt forhold. Likevel ville jeg ha ham, fordi jeg ikke trodde jeg kunne oppleve alt det fine vi hadde sammen med en annen mann... Og jeg hadde et håp om at han skulle klare å endre seg hvis jeg bare "beviste" tydelig nok at han kunne stole på meg og ikke være sjalu. Jeg håpet at vår kjærlighet ville motivere ham til å endre seg til sist. Og da ville jeg sitte igjen med verdens beste mann.

Slik gikk det ikke. Ved et par anledninger oppfattet jeg kjæresten min som veldig truende. Han kunne svartne i blikket og bli rasende hvis han ble sjalu. En dag følte jeg at livet mitt stod i fare (han prøvde/truet med å kvele meg i raseri). Selv om han absolutt ikke var en voldelig type forstod jeg da at hans psykiske problem kunne få det til å svartne for ham og at han i et slikt øyeblikk faktisk ville være i stand til å drepe meg. Den samme kvelden rømte jeg fra ham.

Jeg hadde rett i mine antagelser og jeg var ikke "kvitt ham" på en stund. Han prøvde på diverse måter å få kontakt med meg igjen, men jeg klarte å holde fast ved at jeg ikke ville ha kontakt. Jeg brukte mye tid i ettertid på å forstå meg selv oppi alt dette. Hvorfor hadde jeg blitt?

Det tok ikke lang tid før jeg så tydelig at jeg hadde latt meg utnytte av et menneske som ikke var frisk. I mitt tilfelle var det nærheten og den fysiske kontakten som var så sterk at jeg var villig til å finne meg i så mye. Jeg hadde et veldig stort behov for denne biten av forholdet og hadde ikke selvtillir eller erfaring nok til å vite at denne gode kontakten kan man få med mange andre også. Jeg trodde han var min eneste sjanse til å få oppleve slik nærhet.

I ettertid fant jeg fort ut at slik er det ikke. Det finnes mange flotte og gode menn der ute. Og jeg hadde til og med sjangs på dem.

Prøv å finne styrke og mot til å frigjøre deg fra denne mannen. Det virker som du vet selv at det er det som er det rette å gjøre. Du fortjener en mann som respekterer og elsker deg slik du er. Og slike menn finnes der ute:)

[Gjest collett]

Takk til deg og!

Det du beskriver her kjenner jeg meg igjen i.. Er det kanskje litt sånn for meg og? at jeg føler at jeg burde kunne klare å få ham og derfor MÅ jeg det og?

Jeg vet ikke, jeg vet at jeg har så veldig sterke følelser for ham - men ser at jeg også må se i det minste muligheten for at det er litt sånn for meg og.

Den følelsen man får når han MÅ ha deg, og man har sex igjen..at man i det minste er verdt det. Huff.

Unnskyld at jeg graver og spør dere, men det hjelper å høre om flere som har opplevd lignende. På hvilke måter hentet han deg inn/fikk deg på avstand? var det bare en taktikk i å holde deg på gress?

Og ikke minst; hadde dere klart å være så forelsket i noen og samtidig ikke bare godta at det ikke kan være mer nå men også at han har sex med andre?

"Den følelsen man får når han MÅ ha deg, og man har sex igjen..at man i det minste er verdt det. "

Du føler at han MÅ ha deg. Ja, han er nok tiltrukket av deg, men han utnytter deg. Det ser du vel? Han har et knippe kvinner i sin hule hånd, og han kan oppsøke dem og få sex når han vil.

Ikke vær en av disse kvinnene. Det er du for god til! Ikke la ham "vinne" deg om og om igjen. Vis ham hvem som faktisk har kontroll og avvis ham neste gang. Det har han nok ikke opplevd før.

Og nei, ingen kunne vært så forelsket og så godtatt at han hadde sex med andre. Da underkaster du deg fullstendig et annet menneske. Og det må du ikke finne på å gjøre.

Det finnes veldig mange andre menn der ute som du heller bør satse på. Og du kommer til å bli like forelsket igjen, i en annen.

[Gjest sjarmtroll]

"Den følelsen man får når han MÅ ha deg, og man har sex igjen..at man i det minste er verdt det. "

Du føler at han MÅ ha deg. Ja, han er nok tiltrukket av deg, men han utnytter deg. Det ser du vel? Han har et knippe kvinner i sin hule hånd, og han kan oppsøke dem og få sex når han vil.

Ikke vær en av disse kvinnene. Det er du for god til! Ikke la ham "vinne" deg om og om igjen. Vis ham hvem som faktisk har kontroll og avvis ham neste gang. Det har han nok ikke opplevd før.

Og nei, ingen kunne vært så forelsket og så godtatt at han hadde sex med andre. Da underkaster du deg fullstendig et annet menneske. Og det må du ikke finne på å gjøre.

Det finnes veldig mange andre menn der ute som du heller bør satse på. Og du kommer til å bli like forelsket igjen, i en annen.

Må si innlegget ditt traff rett hjem..:/

Det er så lett å tro at en selv er i en spesiell situasjon, og dermed burde man fortsette å prøve. Men så er det jo ikke noe spesielt med meg for ham, ihvertfall ikke på den måten han har vært for meg antar jeg:(

De sier jo at håpet er det siste som forlater kroppen, det kjenner jeg meg veldig igjen i.

Jeg er så imponert over dere, hvordan dere klarte å ta et standpunkt og sto i mot. Og itillegg at dere ikke angret et sekund etterpå!

Hvorfor er det så vanskelig for meg? hvorfor sier jeg nei, ikke mer - og så lar det skje igjen?

Det er vel på en måte lettere der og da, da kan jeg sette på skylappene og føle at han vil se meg. Istedet for å få besvist hvor lite jeg er verdt for ham om jeg sier nei til dette og han ikke vil gi meg noe mer utover dette.

Han vil som sagt ha det til at det er jeg som er heelt naiv og lurer meg selv når jeg reagerer på at han innrømmer å ha hatt sex med flere enn meg fast. Min naturlige reaksjon var jo å bli sint og såret, men snart så oppdager jeg at meningene hans kryper inn.

Det er godt å høre at andre og ville reagert som meg!

Tusen takk for svar!!

Jeg aner bare ikke hvordan jeg en gang for alle skal legge han helt bak meg:(

Hvor lang tid brukte du? eller våknet du bare en dag og dro?

[Gjest collett]

Må si innlegget ditt traff rett hjem..:/

Det er så lett å tro at en selv er i en spesiell situasjon, og dermed burde man fortsette å prøve. Men så er det jo ikke noe spesielt med meg for ham, ihvertfall ikke på den måten han har vært for meg antar jeg:(

De sier jo at håpet er det siste som forlater kroppen, det kjenner jeg meg veldig igjen i.

Jeg er så imponert over dere, hvordan dere klarte å ta et standpunkt og sto i mot. Og itillegg at dere ikke angret et sekund etterpå!

Hvorfor er det så vanskelig for meg? hvorfor sier jeg nei, ikke mer - og så lar det skje igjen?

Det er vel på en måte lettere der og da, da kan jeg sette på skylappene og føle at han vil se meg. Istedet for å få besvist hvor lite jeg er verdt for ham om jeg sier nei til dette og han ikke vil gi meg noe mer utover dette.

Han vil som sagt ha det til at det er jeg som er heelt naiv og lurer meg selv når jeg reagerer på at han innrømmer å ha hatt sex med flere enn meg fast. Min naturlige reaksjon var jo å bli sint og såret, men snart så oppdager jeg at meningene hans kryper inn.

Det er godt å høre at andre og ville reagert som meg!

Tusen takk for svar!!

Jeg aner bare ikke hvordan jeg en gang for alle skal legge han helt bak meg:(

Hvor lang tid brukte du? eller våknet du bare en dag og dro?

Som sagt klarte jeg ikke å gjøre det slutt før jeg ikke lenger hadde noe valg. Da jeg ble redd for livet mitt koblet jeg fornuften inn for fullt og da var det ingen tvil om hva jeg måtte gjøre. Men det måtte altså gå så langt før jeg klarte å ta den avgjørelsen.

Du er ikke i en så "dramatisk" situasjon så jeg har full forståelse for at du ikke har klart å forlate ham ennå. Han har et kraftig grep om deg...

Prøv å finne ut hvilke behov hos deg det er han dekker. Og hvorfor han nettopp pga dette blir så viktig for deg. For min del var det slik at jeg var ung, uerfaren og hadde altfor dårlig selvtillit. Jeg hadde ikke hatt et skikkelig forhold før og lengtet veldig etter å bli elsket og å få den fysiske kontakten et forhold innebærer. Jeg ser nå at disse behovene var så sterke i meg at jeg ikke klarte å være rasjonell i forhold til hvordan jeg skulle få disse behovene dekket. Og den dårlige selvtilliten gjorde at jeg trodde han var min eneste sjanse. I tillegg var jeg hodestups forelsket og syntes han var så pen, og det er utrolig hvor sterke krefter en slik forelskelse setter i sving.

Jeg angret aldri på at jeg forlot ham, nei. Ganske snart fikk jeg ham på avstand og da følte jeg plutselig at jeg hadde fått livet mitt tilbake. Det var en deilig frihet å ikke trenge å forholde seg til ham. Og ganske snart møtte jeg nye mennesker og oppdaget at eks`en absolutt ikke var noe å samle på.

Jeg håper for din del at du klarer å gjøre det slutt med "forholdet" deres. Enten må du gjøre det eller så må du akseptere at han bare vil ha sex og at det er kun det du får.

Du sier at du ikke ønsker å få bekreftet at du ikke var mer verd for ham enn dette, men det har du i grunn allerede fått bekreftet. Hadde han hatt andre følelser fr deg ville han vist det. Dette høres brutalt ut, men du trenger å bli minnet på det. Han har gjort det klart gjennom ord og handling hvilken type han er, og nå er det ditt valg å velge om du vil bruke mer tid og energi på ham. Ikke glem at det er _nå_ du lever, og mens du bruker opp tiden din på ham så går andre muligheter deg hus forbi.

Grip dagen og ta tak i livet ditt.

[alannia]

mm, skjønner deg.

Hadde du da, når du var i situasjonen klart å fortsette om du visste han hadde sex med andre?

Ja, jeg visste han hadde sex med andre. Jeg trodde alltid han skulle velge meg, om jeg bare ble mer vill i senga, mer sexy kledd eller slik eller slik.

Han valgte ikke meg, men var den andre dama.

Hvem som vant av oss, vet jeg sannelig ikke. Jeg fant tilslutt en mann som gir meg alt jeg ønsker i et forhold, (vi har ennå også spenninga og flørten etter tre år sammen). Eller henne som fikk ham, drittsekken som han egentlig var.

Jeg brukte to år der jeg traff ham regelmessig, og etter jeg flytta sikkert 3-4 år før han mista taket over meg helt og holdent.

Per i dag er jeg veldig glad det aldri ble oss av mange grunner. (feit er han blitt også nå... hehe)

[Gjest sjarmtroll]

I mitt tilfelle var jeg sammen med en mann som i tillegg til å være pen, sjarmerende, en fantastisk elsker osv var sykelig sjalu. Når han hadde meg i sin hule hånd kom disse sidene ved han etterhvert frem. Han overvåket meg og hadde fullstendig kontroll i vårt forhold. Likevel ville jeg ha ham, fordi jeg ikke trodde jeg kunne oppleve alt det fine vi hadde sammen med en annen mann... Og jeg hadde et håp om at han skulle klare å endre seg hvis jeg bare "beviste" tydelig nok at han kunne stole på meg og ikke være sjalu. Jeg håpet at vår kjærlighet ville motivere ham til å endre seg til sist. Og da ville jeg sitte igjen med verdens beste mann.

Slik gikk det ikke. Ved et par anledninger oppfattet jeg kjæresten min som veldig truende. Han kunne svartne i blikket og bli rasende hvis han ble sjalu. En dag følte jeg at livet mitt stod i fare (han prøvde/truet med å kvele meg i raseri). Selv om han absolutt ikke var en voldelig type forstod jeg da at hans psykiske problem kunne få det til å svartne for ham og at han i et slikt øyeblikk faktisk ville være i stand til å drepe meg. Den samme kvelden rømte jeg fra ham.

Jeg hadde rett i mine antagelser og jeg var ikke "kvitt ham" på en stund. Han prøvde på diverse måter å få kontakt med meg igjen, men jeg klarte å holde fast ved at jeg ikke ville ha kontakt. Jeg brukte mye tid i ettertid på å forstå meg selv oppi alt dette. Hvorfor hadde jeg blitt?

Det tok ikke lang tid før jeg så tydelig at jeg hadde latt meg utnytte av et menneske som ikke var frisk. I mitt tilfelle var det nærheten og den fysiske kontakten som var så sterk at jeg var villig til å finne meg i så mye. Jeg hadde et veldig stort behov for denne biten av forholdet og hadde ikke selvtillir eller erfaring nok til å vite at denne gode kontakten kan man få med mange andre også. Jeg trodde han var min eneste sjanse til å få oppleve slik nærhet.

I ettertid fant jeg fort ut at slik er det ikke. Det finnes mange flotte og gode menn der ute. Og jeg hadde til og med sjangs på dem.

Prøv å finne styrke og mot til å frigjøre deg fra denne mannen. Det virker som du vet selv at det er det som er det rette å gjøre. Du fortjener en mann som respekterer og elsker deg slik du er. Og slike menn finnes der ute:)

Mm. Sånn har jeg og tenkt. At om jeg bare ser enda bedre ut, er enda mer perfekt neste gang etc. så..

Man bruker lang tid på å i det hele tatt skjønne seg selv.

Hvorfor fortsetter jeg? hvorfor er det så vanskelig å holde seg unna?

Men jeg er klar over at han manipulerer og har makten over meg. At jeg har litt å jobbe med der og.

At jeg vel vet at jeg lar meg utnytte av en som er veldig avstumpet i forhold til andres følelser, som kun tenker på seg selv.

" I mitt tilfelle var det nærheten og den fysiske kontakten som var så sterk at jeg var villig til å finne meg i så mye. Jeg hadde et veldig stort behov for denne biten av forholdet og hadde ikke selvtillir eller erfaring nok til å vite at denne gode kontakten kan man få med mange andre også. Jeg trodde han var min eneste sjanse til å få oppleve slik nærhet."

NETTOPP. Der har du meg. Det er nettopp det jeg og trenger. Den følelsen han gir meg, som er noe jeg aldri har kjent før. Jeg er LIVREDD for at jeg aldri skal oppleve det igjen:( virkelig.

Jeg kjenner uansett at det er vanskelig for meg å vite at det er andre han er med også nå. Det passer dårlig med de følelsene jeg har:(

[Gjest sjarmtroll]

Ja, jeg visste han hadde sex med andre. Jeg trodde alltid han skulle velge meg, om jeg bare ble mer vill i senga, mer sexy kledd eller slik eller slik.

Han valgte ikke meg, men var den andre dama.

Hvem som vant av oss, vet jeg sannelig ikke. Jeg fant tilslutt en mann som gir meg alt jeg ønsker i et forhold, (vi har ennå også spenninga og flørten etter tre år sammen). Eller henne som fikk ham, drittsekken som han egentlig var.

Jeg brukte to år der jeg traff ham regelmessig, og etter jeg flytta sikkert 3-4 år før han mista taket over meg helt og holdent.

Per i dag er jeg veldig glad det aldri ble oss av mange grunner. (feit er han blitt også nå... hehe)

Hvordan føltes det at han hadde sex med andre? tok han det som en selvfølge at du skulle "godta" dette?

[Gjest collett]

Mm. Sånn har jeg og tenkt. At om jeg bare ser enda bedre ut, er enda mer perfekt neste gang etc. så..

Man bruker lang tid på å i det hele tatt skjønne seg selv.

Hvorfor fortsetter jeg? hvorfor er det så vanskelig å holde seg unna?

Men jeg er klar over at han manipulerer og har makten over meg. At jeg har litt å jobbe med der og.

At jeg vel vet at jeg lar meg utnytte av en som er veldig avstumpet i forhold til andres følelser, som kun tenker på seg selv.

" I mitt tilfelle var det nærheten og den fysiske kontakten som var så sterk at jeg var villig til å finne meg i så mye. Jeg hadde et veldig stort behov for denne biten av forholdet og hadde ikke selvtillir eller erfaring nok til å vite at denne gode kontakten kan man få med mange andre også. Jeg trodde han var min eneste sjanse til å få oppleve slik nærhet."

NETTOPP. Der har du meg. Det er nettopp det jeg og trenger. Den følelsen han gir meg, som er noe jeg aldri har kjent før. Jeg er LIVREDD for at jeg aldri skal oppleve det igjen:( virkelig.

Jeg kjenner uansett at det er vanskelig for meg å vite at det er andre han er med også nå. Det passer dårlig med de følelsene jeg har:(

Nok en gang: jeg håper du finner styrke til å gå fra ham og fjerne ham fra livet ditt. Du vil få det så mye bedre etterpå.

Lykke til...

[rabler]

Mm. Sånn har jeg og tenkt. At om jeg bare ser enda bedre ut, er enda mer perfekt neste gang etc. så..

Man bruker lang tid på å i det hele tatt skjønne seg selv.

Hvorfor fortsetter jeg? hvorfor er det så vanskelig å holde seg unna?

Men jeg er klar over at han manipulerer og har makten over meg. At jeg har litt å jobbe med der og.

At jeg vel vet at jeg lar meg utnytte av en som er veldig avstumpet i forhold til andres følelser, som kun tenker på seg selv.

" I mitt tilfelle var det nærheten og den fysiske kontakten som var så sterk at jeg var villig til å finne meg i så mye. Jeg hadde et veldig stort behov for denne biten av forholdet og hadde ikke selvtillir eller erfaring nok til å vite at denne gode kontakten kan man få med mange andre også. Jeg trodde han var min eneste sjanse til å få oppleve slik nærhet."

NETTOPP. Der har du meg. Det er nettopp det jeg og trenger. Den følelsen han gir meg, som er noe jeg aldri har kjent før. Jeg er LIVREDD for at jeg aldri skal oppleve det igjen:( virkelig.

Jeg kjenner uansett at det er vanskelig for meg å vite at det er andre han er med også nå. Det passer dårlig med de følelsene jeg har:(

Ser det er flere som har lignene erfaringer som meg. Har selv innlegg her. Og jeg kan forestille meg hvordan du har det. Frustrasjonen, håpet, sinnet osv som går hand i hand. Håper virkelig vi greier å ta et standpunkt. Og jo mer jeg leser jo mer skjønner jeg at det jeg holder på med er helt feil. Selv om jeg tiltider skjønner at det er håpløst å håpe på at det skal bli bra eller han "velger" meg. Har lest mange av innleggene her... og det går mer og mer opp for meg at den som kanskje blir lurt er kun meg selv...

Håper og krysser fingre og tær for at fornuften innhenter oss og at vi treffer noen som virkelig fortjener oss :-)