Kjærlighet og aldersforskjell

[Gjest deprimert og forelsket]

Helt fra starten av har det vært vanskelig med oppførselen fra alle rundt. Vennene mine sa fra første stund at dette måtte jeg ikke gjøre og ikke la det for langt hva nå enn det betyr. Nå er vi samboere og jeg føler det er min skyld at alle ikke godtar det eller hva jeg skal si. Får hele tiden følelsen av hennes familie og kjente ser på meg som noe mindreverdig og en som ikke er velkommen.

Datteren hennes var åpenlyst imot dette i førsten, men ettersom hun har lært meg å kjenne så har det blitt bedre.

Må jeg overbevise alle der ute for å bli godtatt? Det er ingen som sier det rett ut men det er ukomfortabelt i sosiale sammenhenger, du merker sånt!

Har vurdert å avslutte det fordi det føles som jeg er skylden i dette.Hun sier det ikke er sånn og hun føler det samme, men.......

Det er så forferdelig trist å føle man blir oversett eller sett ned på av alle. Det er ikke moro å dra noe sted sammen når det er sånn.

Hun sier vi ikke trenger å bry oss om noen andre, men det er tungt å føle det er min skyld at det har blitt sånn.

Det er synd å la seg påvirke og la de ødelegge men jeg er blitt mer og mer usikker og hun er fortvila også, over at jeg er sånn.

Det skal ikke være lett!

Har ingen andre å snakke med, hva skal vi gjøre for noe?

Vil så gjerne at det skal fungere.

[Gjest Cezalion]

Kanksje lurt å nevne hvordan aldersforskjellen er? Er du yngst eller eldst? Er du 17 og hun 50, eller er du 60 og hun 20?

[Gjest og det var sa du ....]

Kjærlighet og aldersforskjell er overskriften din ..... javel, men vi hører ingenting om aldersforskjellen .... hva er den ?

[Gjest deprimert og forelsket]

Kanksje lurt å nevne hvordan aldersforskjellen er? Er du yngst eller eldst? Er du 17 og hun 50, eller er du 60 og hun 20?

Jeg er yngst og 27, hun er 12år eldre.

[mrxx]

Jeg tror at dette ordner seg etter hvert. Det er uvant for mange og de reagerer, men etter som tiden går så vil ikke dette virke så rart lenger.

Jeg tror som sagt dette ordner seg, bare ta tiden til hjelp.

I tillegg trenger dere ikke å ta hensyn til hva andre mener.

[skorpionfisken]

Jeg er yngst og 27, hun er 12år eldre.

Heldige henne da:-)

Jeg klarer ikke å slutte å være oppgitt over folk som henger seg mer opp i hva andre mener om eget liv enn å leve livet og gi blaffen i hva andre forståsegpåere skulle mene så lenge man ikke gjør noe kriminelt eller slemt.

Nyt det, og drit i hva andre måtte mene og synes. De er bare misunnelige.

[Gjest Marres]

Jeg er yngst og 27, hun er 12år eldre.

Det var da ikke noe ille! Folk burde slutte å blande seg, altså!. Tror de fleste har for lite å gjøre nå til dags...

VIS at du ikke bryr deg - og tenk på alt det fine med kvinnena du elsker. det at du viser at du bryr deg (de ser garantert at du blir lei deg) gir de kraft til å stå på. Men show some strength, man, løft hodet og stå på! Får håpe folk skaffer seg en hobby!

[Icora Panter]

Jeg er yngst og 27, hun er 12år eldre.

De er bare missunlige

[Gjest NN43]

Alder er ingen hindring.

Min venninne på 32 traff en gutt på 18. De ble sammen, "Hjelp", sa vi da. To år senere giftet de seg, han 20, hun 34. I dag 10 år senere er de fortsatt lykkelig gift, og har en nydelig lita tulle på 5.

[Ugga Bugga]

Som andre sier, tror jeg det ordner seg etter hvert, når folk blir vant til det. De er sikkert bare misunnelige. Drit i dem!

[Gjest lille rosinen]

Jeg er yngst og 27, hun er 12år eldre.

Glem alder! Dere er begge voksne og dere har funnet noe ved hverandre som gjør at dere har lyst å være sammen. Nyt det!

[Gjest pepsi maxx]

glem det. Hadde aldersforskjellen vært omvendt ville ingen ha reagert. Det viktigeste er at dere har det bra sammen.

[Gjest ladyuser]

Har selv en slik erfaring, og ble godt behandlet, men etter en tid ble det unaturlig.. det å ha levd i hver sin tid var litt vanskelig...

Men det er som du sier enda verre for omgivelsene å godta dette, ikke bry deg om det.

Overse dem lev ut kjærligheten, livet er for kort til å bruke tida til å irritere deg.

[Gjest -LeneStol]

Heldige henne da:-)

Jeg klarer ikke å slutte å være oppgitt over folk som henger seg mer opp i hva andre mener om eget liv enn å leve livet og gi blaffen i hva andre forståsegpåere skulle mene så lenge man ikke gjør noe kriminelt eller slemt.

Nyt det, og drit i hva andre måtte mene og synes. De er bare misunnelige.

Høres helt flott ut.

Lykke til

[Gjest har ikke fast signatur]

Vi opplevde også problemer med andres reaksjoner og hun opplevde at det var vanskelig å være så mye eldre enn meg, følte seg "skyldig" og slikt som du sier. Det er flere grunner, men også pga dette avviste hun meg så mye at jeg forlot henne.... :-(