amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 De siste to ukene har jeg vært unormalt trøtt. Først trodde jeg at det var en reaksjon etter alt jeg hadde vært igjennom, men nå begynner det å bli for lenge. Dette er selvfølgelig et helt annet liv enn jeg er vant til - å bo alene på et kjellerrom, og jobbe helt for meg selv hjemme. Jeg er så trøtt utover dagen at det kan ikke være normalt. Selvom jeg våkner så greier jeg ingenting hele formiddagen. Så langt har jeg greid å henge med, men jeg begynner å bekymre meg for fortsettelsen. Jeg orker ikke frokost før ved lunsjtider, jeg rer ikke opp senga for utover dagen, jeg kler halvveis på meg og så svinser jeg rundt som en forvirret høne. De siste to nettene har jeg sovet dårligere enn før, og det er kanskje et tegn på at kroppen har fått nok søvn. Jeg har bare forelesninger om ettermiddagen og kvelden tre dager i uka, ellers styrer jeg tiden min helt selv - noe som er uvant. 0 Siter
Gjest gå tur Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Prøv å stå opp i rimelig tid, og gå gjerne en tur eller noe. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Kan det være at du sørger over at jentene dine er så langt unna? Ellers tipper jeg at det er en reaksjon som du sier og at det vil gå over. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 Kan det være at du sørger over at jentene dine er så langt unna? Ellers tipper jeg at det er en reaksjon som du sier og at det vil gå over. Nei sorgreaksjon er det ikke, heller en reaksjon på at jeg har jobbet mye hele tiden (og gjør fremdeles). Før så måtte jeg stå opp og måtte det ene og det andre, nå styrer jeg tiden min helt selv. Selv om jeg henger med på studiene så begynner jeg å bli stressa pga. en del artikler som jeg har liggende og skal få penger for. Det var et vanvittig stress å komme seg hit hvor jeg er nå, og veldig press å bli akseptert av en verdens anerkjent professor og forsker. Siden havnet jeg først på en plass hvor jeg ikke kunne slappe av i det hele tatt, og det var en påkjenning. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 Prøv å stå opp i rimelig tid, og gå gjerne en tur eller noe. Så langt orker jeg ikke når morgenen kommer. Jeg trener ofte om kvelden og går til universitetet så jeg er fysisk trøtt når jeg legger meg. 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Man blir iallefall veldig trett av og studere.. 0 Siter
Gjest lama med amputert pukkel Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Står du opp sent, og sitter i en kjeller utover dagen? Da er det stor fare for å bli trøtt, slapp, og i verste fall deprimert! Kom det ut av senga om morgenen. F.eks kan du vel gå ut og kjøpe avis eller noe. Så har du et mål. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 Står du opp sent, og sitter i en kjeller utover dagen? Da er det stor fare for å bli trøtt, slapp, og i verste fall deprimert! Kom det ut av senga om morgenen. F.eks kan du vel gå ut og kjøpe avis eller noe. Så har du et mål. Det er jo det som er problemet mitt at jeg har ikke energi til å komme meg ut og kjøpe meg avis engang. ( det er også et stykke unna). 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 Man blir iallefall veldig trett av og studere.. Det har du i hvert fall helt rett i. Kanskje jeg må skru forventningene til hva jeg klarer litt ned. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Nei sorgreaksjon er det ikke, heller en reaksjon på at jeg har jobbet mye hele tiden (og gjør fremdeles). Før så måtte jeg stå opp og måtte det ene og det andre, nå styrer jeg tiden min helt selv. Selv om jeg henger med på studiene så begynner jeg å bli stressa pga. en del artikler som jeg har liggende og skal få penger for. Det var et vanvittig stress å komme seg hit hvor jeg er nå, og veldig press å bli akseptert av en verdens anerkjent professor og forsker. Siden havnet jeg først på en plass hvor jeg ikke kunne slappe av i det hele tatt, og det var en påkjenning. Jeg tror det kan være like stressende å skulle styre arbeidstiden sin selv. Man vet at man må være disiplinert for ikke å sose bort tiden på tull og tøys. Jeg vet ikke om jeg hadde vært disiplinert nok. Og akkurat det hadde stresset meg opp og gjort meg sliten. Jeg blir mest opplagt av å ha faste rutiner og ut å treffe folk. Men det kan hende at at det er en etterreaksjon som du sier på det du har vært gjennom. 0 Siter
Gjest lama med amputert pukkel Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Det er jo det som er problemet mitt at jeg har ikke energi til å komme meg ut og kjøpe meg avis engang. ( det er også et stykke unna). hmm... Sånn hadde jeg det da jeg var deprimert. Hvordan har du det psykisk da? Dersom det er noe psykisk så er den eneste løsningen å komme seg ut i dagslys. Klarer du rett og slett ikke komme deg opp, av fysiske årsaker, må du oppsøke lege snarest 0 Siter
Gjest M.Angelica Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Det har du i hvert fall helt rett i. Kanskje jeg må skru forventningene til hva jeg klarer litt ned. Det hjelper nok Jeg var konstant trøtt som student. Selv om jeg ikke hadde sååå høye forventninger *rødme* ;o) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 Jeg tror det kan være like stressende å skulle styre arbeidstiden sin selv. Man vet at man må være disiplinert for ikke å sose bort tiden på tull og tøys. Jeg vet ikke om jeg hadde vært disiplinert nok. Og akkurat det hadde stresset meg opp og gjort meg sliten. Jeg blir mest opplagt av å ha faste rutiner og ut å treffe folk. Men det kan hende at at det er en etterreaksjon som du sier på det du har vært gjennom. Jeg har fri hele neste uke, og selv om jeg må lese mye har jeg tenkt meg en tur til Boston i to eller tre dager. Jeg skal også i kveld planlegge forskningsprosjekt på arbeidsstedet til en studievenninne. Da må jeg stå opp og komme meg ut i noen dager. Det er nå litt godt også å vite at jeg ikke trenger å komme meg ut og på jobb i snøen i Oslo (følger med på dol, VG og Aftenposten) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 hmm... Sånn hadde jeg det da jeg var deprimert. Hvordan har du det psykisk da? Dersom det er noe psykisk så er den eneste løsningen å komme seg ut i dagslys. Klarer du rett og slett ikke komme deg opp, av fysiske årsaker, må du oppsøke lege snarest Jeg er ikke deprimert, og har det ganske bra med meg selv. Jeg har vært mye deprimert før og har lurt litt på (kanskje hatt litt angst for det) om dette kunne være noe slikt. Jeg kommer meg opp og jeg leverer alle oppgaver i tide og får bra kritikk, det ville jeg ikke gjort hvis jeg var i psykisk eller fysisk ubalanse. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Jeg har fri hele neste uke, og selv om jeg må lese mye har jeg tenkt meg en tur til Boston i to eller tre dager. Jeg skal også i kveld planlegge forskningsprosjekt på arbeidsstedet til en studievenninne. Da må jeg stå opp og komme meg ut i noen dager. Det er nå litt godt også å vite at jeg ikke trenger å komme meg ut og på jobb i snøen i Oslo (følger med på dol, VG og Aftenposten) "Det er nå litt godt også å vite at jeg ikke trenger å komme meg ut og på jobb i snøen i Oslo (følger med på dol, VG og Aftenposten);)" He he joda, men det er nå litt deilig og forfriskende også 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 "Det er nå litt godt også å vite at jeg ikke trenger å komme meg ut og på jobb i snøen i Oslo (følger med på dol, VG og Aftenposten);)" He he joda, men det er nå litt deilig og forfriskende også Den forfriskelsen kan jeg godt være uten;) Holder med den isnende, kalde New York lufta om dagen;) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Den forfriskelsen kan jeg godt være uten;) Holder med den isnende, kalde New York lufta om dagen;) Kunne godt ha tenkt meg en tur til New York jeg også. Det blir vel en eller annen gang:) 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 Kunne godt ha tenkt meg en tur til New York jeg også. Det blir vel en eller annen gang:) Det blir snart vår her, og det er herlig å kunne gå i vanlige sko hele tiden. Ingen vinterstøvler;) Men kulden de siste dagene.....brhhh.... 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 1. mars 2006 Skrevet 1. mars 2006 Det blir snart vår her, og det er herlig å kunne gå i vanlige sko hele tiden. Ingen vinterstøvler;) Men kulden de siste dagene.....brhhh.... Du er ikke glad i vinter skjønner jeg:) Jeg liker alle årstider jeg. Liker det slik det er nå, men deilig å tenke på at om bare en og en halv måned spretter det grønt fra busker og trær:) Tipper det blir en brå overgang fra vinter til vår i år. 0 Siter
amerikafareren Skrevet 1. mars 2006 Forfatter Skrevet 1. mars 2006 Du er ikke glad i vinter skjønner jeg:) Jeg liker alle årstider jeg. Liker det slik det er nå, men deilig å tenke på at om bare en og en halv måned spretter det grønt fra busker og trær:) Tipper det blir en brå overgang fra vinter til vår i år. Nei jeg er ikke glad i vinter, men jeg er heller ikke glad i den hete New York sommeren (selv om jeg elsker sommer). Derfor skal jeg være hjemme hele sommeren og nyte det norske sommerværet. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.