når passer det best å få barn?

[Gjest Minime 27]

jada, hører gang på gang at det aldri passer, man må bare kaste seg uti det. Men helt ideelt sett så bør man vel være ferdigutdannet og ha jobbet et år?

Problemet er altså at jeg vil begynne å studere, men jeg kjenner den biologiske klokka tikker. Jeg vil jo helst ikke vente såå mange år.

Ville du fått barn først for så å studere når barna blir større, eller ville du gjort unna utdannelsen først?

[Moraki]

27 er ikke sååå gammelt da! :-)

[Gjest Minime 27]

27 er ikke sååå gammelt da! :-)

Neida, men hvis jeg skal ta tre års utdanning, skaffe meg en jobb og så jobbe der et år før vi setter i gang, så vil jeg jo bli minst 32! Det synes jeg er gammelt.

Jeg vil at barna skal være jevngamle med sine kusiner og fettere. Jeg vil at de skal ha besteforeldrene lenge.

[Moraki]

Neida, men hvis jeg skal ta tre års utdanning, skaffe meg en jobb og så jobbe der et år før vi setter i gang, så vil jeg jo bli minst 32! Det synes jeg er gammelt.

Jeg vil at barna skal være jevngamle med sine kusiner og fettere. Jeg vil at de skal ha besteforeldrene lenge.

Da kan du jo eventuelt studere når barna blir litt eldre :-)

[jaime]

Har ingen gode råd eller innsikt i saken, beklager - men når jeg som nå blir minnet på hvor krevende det er å skulle rekke alt mens man enda kan (særlig for jenter), blir jeg ekstra glad for at det er en del ting jeg ikke ønsker å rekke, gitt... Litt av et press man er under, fra andre såvel som seg selv!

[Mrs. Wallace]

For meg passet det perfekt å få barn da jeg var 28. Da hadde en stabil partner, var ferdig utdannet og hadde jobbet et par år. Og ikke minst hadde jeg lyst på barn da.

Men om jeg hadde hatt lyst på barn mens jeg var under utdanning, og hadde en partner som også var klar, ville jeg nok gått for det. Har venner som har fått barn i studietiden, og som er veldig fornøyde med det.

Kommer nok selvsagt litt an på hva man skal studere også, da. Noen studier er mer fleksible enn andre.

[Gjest M.Angelica]

Det lurer faen meg jeg på og!

*arg på samboeren*

[amerikafareren]

Jeg er 48 år og begynte nå på ca. tre års studium. Det hadde vært ille hvis jeg skulle ha ventet med å få barn til jeg var ferdig med det;)

Det var en spøk, men jeg studerte med et barn for så å få et barn til og jobbe i mange år. Jeg begynte å studere igjen for syv år siden, da 41 år. Har holdt på med noen studier helt til nå med pauser. Jeg ble skilt for fem år siden og måtte etablere meg på nytt.

Jeg råder døtrene mine til å skaffe seg en grunnutdannelse i det minste først, men jeg råder dem også til ikke å vente for lenge med å få barn hvis de kommer til å være i etablerte forhold.

Jeg er kanskje ikke A4 menneske, men jeg er ikke noe enestående. Tidene forandrer seg og det er ikke som før at du studerer, skaffer deg jobb, hus, mann og barn. Og så levde de lykkelige..........

Vi mennesker i dag flytter mere på oss, vi skifter oftere jobb og de unge i dag utdanner seg mye bredere enn da jeg var ung. Da var det om å gjøre å studere noe for å få jobb .

[Gjest Streker på veggen..!]

Neida, men hvis jeg skal ta tre års utdanning, skaffe meg en jobb og så jobbe der et år før vi setter i gang, så vil jeg jo bli minst 32! Det synes jeg er gammelt.

Jeg vil at barna skal være jevngamle med sine kusiner og fettere. Jeg vil at de skal ha besteforeldrene lenge.

32 høres ut som en perfekt alder for meg..

[chanti]

Det passer best å få barn sånn ca etter 9 måneders graviditet :-)

[amerikafareren]

Det passer best å få barn sånn ca etter 9 måneders graviditet :-)

Ikke hvis du adopterer;)

[Glimtipper]

Det lurer faen meg jeg på og!

*arg på samboeren*

Hehe Han kommer nok etter, kjære M.

[Gjest M.Angelica]

Hehe Han kommer nok etter, kjære M.

Tja..det siste som kom fra den kanten var.."om fem år"

=)

[Klara Q]

Neida, men hvis jeg skal ta tre års utdanning, skaffe meg en jobb og så jobbe der et år før vi setter i gang, så vil jeg jo bli minst 32! Det synes jeg er gammelt.

Jeg vil at barna skal være jevngamle med sine kusiner og fettere. Jeg vil at de skal ha besteforeldrene lenge.

32 er sikkert en fin alder å begynne i! Det er mye greiere å konsentrere seg om utdannning uten barn - når barna kommer blir man ensporet og har all fokus på ungene de første årene.

[Gjest girasol]

Ikke hvis du adopterer;)

He,he, nei vi adoptanter har elefantsvangerskap :-) Mitt første gikk over 2 1/2 år!

M.v.h.

[Platina]

Jeg fikk begge mine mens jeg studerte. Jeg syntes det var supert!

Den første gangen tok jeg ett år permisjon og den andre gangen begynte jeg med forelesninger igjen da guttungen var 2 uker, mens pappaen overtok permisjonen. Jeg gikk da bare på forelesningene og dro hjem etterpå. Leste når det passet seg sånn.

På denne måten hadde jeg mye tid sammen med ungene mine mens de var helt små. Vi hadde innimellom en dagmamma som vi brukte og betalte på timesbasis.

Lånekassen og trygdekontoret har faktisk gode ordninger for den som får barn under utdanning. Det er når barnet kommer mellom utdanning og jobb at man faller mellom to stoler.

[simane]

For min del har passet det best etter ferdig utdannelse, begge to i fast jobb, ferdig med huskjøp/flytting/oppussing...I det hele tatt fått alt på plass.

Jeg kan ikke gi deg noen råd hva du bør gjøre, men dersom du klarer å kombinere småbarn og utdannelse må jeg si jeg beundrer deg!!!!

Lykke til med avgjørelsen (og prøvingen dersom dere setter i gang med en gang.)

[Gjest prust]

Jeg valgte å studere og deretter jobbe i tre år før første barnet kom. Var da 28 år da han ble født. SYnes det var helt ypperlig. Har fått tre barn, og har grei økonomi.

[Lucretia]

27 er ikke sååå gammelt da! :-)

jeg er 23 og begynner å få panikk fordi det akkurat har blitt slutt med typen, og jeg tenker at det vil ta tid å finne ny type og må være sammen litt før man får barn og sånn. Oj. Jeg sa alltid (i tenårene) at jeg skulle få barn som 23-åring. Den perfekte alder! Den gang ei.. Er ikke helt klar til det enda (selvom jeg hadde vært i forhold), men vil jo ikke vente sååå mange år. sukk. Vurderer å satse på adopsjon som alenemamma, og glemme mannfolket

[Gjest Streker på veggen..!]

jeg er 23 og begynner å få panikk fordi det akkurat har blitt slutt med typen, og jeg tenker at det vil ta tid å finne ny type og må være sammen litt før man får barn og sånn. Oj. Jeg sa alltid (i tenårene) at jeg skulle få barn som 23-åring. Den perfekte alder! Den gang ei.. Er ikke helt klar til det enda (selvom jeg hadde vært i forhold), men vil jo ikke vente sååå mange år. sukk. Vurderer å satse på adopsjon som alenemamma, og glemme mannfolket

nei, ikke gjør det da, jeg kan hjelpe