Hjelp - jobbintervju

[tiv]

Hei,

er innkalt til jobbintervju i morgen, og det medfører jo som vanlig litt grubling. Stedet jeg skal er kjent for å være noe byråkratisk og av den gamle skolen. Jeg er derfor forberedt på et langt og omstendelig intervju.

Således vil jeg ikke bli overrasket om det gode, gamle spørsmålet dukker opp:

"Hva er dine negative sider?". Hvordan skal man kunne svare noe fornuftig på det? Noe som virkelig er negativt (bør jo virke ærlig) men ikke avskrekkende?

All hjelp mottas med takk!

[Gjest mirakel*2]

jeg pleier å si at jeg kan være litt sta til tider. Det er negativt, men ikke sånn horribelt.

[collins]

Jeg ville forberedt meg ved å notere ned alle dine negative sider, og plukke den fram når spørsmålet kommer. Si at årsaken til at du har det på eget ark, er at du har så mange negative sider at du er redd du skulle glemme noen...;o)

[Babette]

Her er noen eksempler:

Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner, kan være litt konfliktsky.

Det viktigste er at du viser innsikt i dine egne egenskaper, ikke hva disse negative sidene består i.

Og prøv å svare ærlig, ikke konstruer noe som høres harmløst eller riktig ut.

Samtidig er det enkelte ting som ikke er så lurt å nevne, f. eks. at du har vondt for å stå opp om morgenen og kommer mye for sent.

Jeg ville ha vært skeptisk til en jobbsøker som ikke kunne nevne et eneste negativt trekk ved seg selv, og ville da tenke at denne personen enten var veldig usikker eller hadde dårlig selvinnsikt.

Jeg ville ikke et øyeblikk tro at personen var feilfri, men kanskje litt verdensmester.

Når det er sagt, er det langt fra sikkert at du blir spurt om dette.

Jeg har også vært med på jobbintervjuer der søkeren ikke klarte å komme på noe negativt (mannlige søkere), uten at dette ble til hinder for ansettelse.

Husk at det du skal snakke om, skal være jobbrelatert. Det finnes f. eks. mange som er et rotehue og dårlig til å planlegge i privatlivet, men som har orden i sysakene på jobben og er i forkant der.

Husk å se folk rett i øynene, vær så avslappet du kan, rolig og positiv. Ikke avbryt, og vis interesse ved å stille spørsmål om jobben.

Og husk framfor alt at håndtrykket må være fast! Jeg er nok ikke den eneste som blir veldig skeptisk til folk med håndtrykk som en dau sild!

Lykke til.

[Speak]

Tenkt også over de klassiske: Hvorfor bør vi velge deg, og hvorfor ønsker du denne jobben.

Å finne negative sider ved deg er jo litt vanskelig ettersom jeg ikke kjenner deg:-)

Husker at jeg for mange år siden sa: ærlig, og forklarte det med at dersom jeg ble spurt om en mening så sa jeg det jeg mente. Men at jeg hadde opplevdt at mange ikke tålte det. (Det husker sjefen fortsatt etter nesten 10 år)

Sta er greit. Egen kan være bra dersom det fører til at du er selvstendig.

[tiv]

Her er noen eksempler:

Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner, kan være litt konfliktsky.

Det viktigste er at du viser innsikt i dine egne egenskaper, ikke hva disse negative sidene består i.

Og prøv å svare ærlig, ikke konstruer noe som høres harmløst eller riktig ut.

Samtidig er det enkelte ting som ikke er så lurt å nevne, f. eks. at du har vondt for å stå opp om morgenen og kommer mye for sent.

Jeg ville ha vært skeptisk til en jobbsøker som ikke kunne nevne et eneste negativt trekk ved seg selv, og ville da tenke at denne personen enten var veldig usikker eller hadde dårlig selvinnsikt.

Jeg ville ikke et øyeblikk tro at personen var feilfri, men kanskje litt verdensmester.

Når det er sagt, er det langt fra sikkert at du blir spurt om dette.

Jeg har også vært med på jobbintervjuer der søkeren ikke klarte å komme på noe negativt (mannlige søkere), uten at dette ble til hinder for ansettelse.

Husk at det du skal snakke om, skal være jobbrelatert. Det finnes f. eks. mange som er et rotehue og dårlig til å planlegge i privatlivet, men som har orden i sysakene på jobben og er i forkant der.

Husk å se folk rett i øynene, vær så avslappet du kan, rolig og positiv. Ikke avbryt, og vis interesse ved å stille spørsmål om jobben.

Og husk framfor alt at håndtrykket må være fast! Jeg er nok ikke den eneste som blir veldig skeptisk til folk med håndtrykk som en dau sild!

Lykke til.

Tusen takk for veldig bra innspill!

[Excelsion]

Her er noen eksempler:

Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner, kan være litt konfliktsky.

Det viktigste er at du viser innsikt i dine egne egenskaper, ikke hva disse negative sidene består i.

Og prøv å svare ærlig, ikke konstruer noe som høres harmløst eller riktig ut.

Samtidig er det enkelte ting som ikke er så lurt å nevne, f. eks. at du har vondt for å stå opp om morgenen og kommer mye for sent.

Jeg ville ha vært skeptisk til en jobbsøker som ikke kunne nevne et eneste negativt trekk ved seg selv, og ville da tenke at denne personen enten var veldig usikker eller hadde dårlig selvinnsikt.

Jeg ville ikke et øyeblikk tro at personen var feilfri, men kanskje litt verdensmester.

Når det er sagt, er det langt fra sikkert at du blir spurt om dette.

Jeg har også vært med på jobbintervjuer der søkeren ikke klarte å komme på noe negativt (mannlige søkere), uten at dette ble til hinder for ansettelse.

Husk at det du skal snakke om, skal være jobbrelatert. Det finnes f. eks. mange som er et rotehue og dårlig til å planlegge i privatlivet, men som har orden i sysakene på jobben og er i forkant der.

Husk å se folk rett i øynene, vær så avslappet du kan, rolig og positiv. Ikke avbryt, og vis interesse ved å stille spørsmål om jobben.

Og husk framfor alt at håndtrykket må være fast! Jeg er nok ikke den eneste som blir veldig skeptisk til folk med håndtrykk som en dau sild!

Lykke til.

Jeg fikk jobb jeg, og jeg så ikke sjefen inn i øynene, jeg skalv av skrekk, og jeg satt og trykkte på en kulepenn hele intervjuvet!

Tror de liker det egentlig, de har spurt meg; Er du nervøs?

Jaaaaa! Sier jeg!

[Babette]

Jeg fikk jobb jeg, og jeg så ikke sjefen inn i øynene, jeg skalv av skrekk, og jeg satt og trykkte på en kulepenn hele intervjuvet!

Tror de liker det egentlig, de har spurt meg; Er du nervøs?

Jaaaaa! Sier jeg!

Og dermed vil du anbefale denne jobbsøkeren å stirre i gulvet og kneppe med kulepennen under hele intervjuet, hehe?

Det finnes sikkert eksempler på folk som har fått jobben selv om de rapte høyt og pilla seg i nesa under intervjuet også.

At man er nervøs, kan man ikke hjelpe for, og det er et tegn på at man tar situasjonen alvorlig, men det er viktig å prøve å gi et godt førsteinntrykk.

Her handler det om å gi noen tips og råd med på veien.

Øyenkontakt er viktig kommunikasjon.

[Gjest Settlers]

Her er noen eksempler:

Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner, kan være litt konfliktsky.

Det viktigste er at du viser innsikt i dine egne egenskaper, ikke hva disse negative sidene består i.

Og prøv å svare ærlig, ikke konstruer noe som høres harmløst eller riktig ut.

Samtidig er det enkelte ting som ikke er så lurt å nevne, f. eks. at du har vondt for å stå opp om morgenen og kommer mye for sent.

Jeg ville ha vært skeptisk til en jobbsøker som ikke kunne nevne et eneste negativt trekk ved seg selv, og ville da tenke at denne personen enten var veldig usikker eller hadde dårlig selvinnsikt.

Jeg ville ikke et øyeblikk tro at personen var feilfri, men kanskje litt verdensmester.

Når det er sagt, er det langt fra sikkert at du blir spurt om dette.

Jeg har også vært med på jobbintervjuer der søkeren ikke klarte å komme på noe negativt (mannlige søkere), uten at dette ble til hinder for ansettelse.

Husk at det du skal snakke om, skal være jobbrelatert. Det finnes f. eks. mange som er et rotehue og dårlig til å planlegge i privatlivet, men som har orden i sysakene på jobben og er i forkant der.

Husk å se folk rett i øynene, vær så avslappet du kan, rolig og positiv. Ikke avbryt, og vis interesse ved å stille spørsmål om jobben.

Og husk framfor alt at håndtrykket må være fast! Jeg er nok ikke den eneste som blir veldig skeptisk til folk med håndtrykk som en dau sild!

Lykke til.

"Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner,

kan være litt konfliktsky."

Dette kan man jo ikke si! Dette er jo veldig negativt i arbeidslivet. Man bør heller si noe negativt, som også kan være positivt, om du skjønner, i alle fall noe mer ufarlig enn det der.

Jeg ville ikke hatt en ansatt som selv sier at h*n ikke klarer å fullføre alt h*n setter i gang. Eller som ikke takler å ta imot kritikk, noe de aller fleste er nødt til iblant.

[tiv]

"Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner,

kan være litt konfliktsky."

Dette kan man jo ikke si! Dette er jo veldig negativt i arbeidslivet. Man bør heller si noe negativt, som også kan være positivt, om du skjønner, i alle fall noe mer ufarlig enn det der.

Jeg ville ikke hatt en ansatt som selv sier at h*n ikke klarer å fullføre alt h*n setter i gang. Eller som ikke takler å ta imot kritikk, noe de aller fleste er nødt til iblant.

.. hva ville du sagt, da - konkret?

[Excelsion]

Og dermed vil du anbefale denne jobbsøkeren å stirre i gulvet og kneppe med kulepennen under hele intervjuet, hehe?

Det finnes sikkert eksempler på folk som har fått jobben selv om de rapte høyt og pilla seg i nesa under intervjuet også.

At man er nervøs, kan man ikke hjelpe for, og det er et tegn på at man tar situasjonen alvorlig, men det er viktig å prøve å gi et godt førsteinntrykk.

Her handler det om å gi noen tips og råd med på veien.

Øyenkontakt er viktig kommunikasjon.

Ikke stirre i gulvet direkte da, men å ikke ha konstant øyekontakt.

Men uansett, det spørs jo på personen, hvis personen ER en nervøs person, så synes jeg man ikke skal prøve å legge skjul på det.

[tiv]

Ikke stirre i gulvet direkte da, men å ikke ha konstant øyekontakt.

Men uansett, det spørs jo på personen, hvis personen ER en nervøs person, så synes jeg man ikke skal prøve å legge skjul på det.

Jeg er ikke så veldig nervøs.. bare litt usikker på hva jeg skal svare på akkurat dette!

[Babette]

Jeg er ikke så veldig nervøs.. bare litt usikker på hva jeg skal svare på akkurat dette!

Ikke la deg forvirre av at folk har en masse ulike meninger om dette, og er preget av ulike jobbkulturer.

Jeg tror du har forstått hva som er lurt å si og hva som ikke er så lurt å si.

At man er nervøs for situasjonen er helt naturlig, det blir som å opptre på scenen eller holde foredrag for 50 mennesker. Men det hjelper å fokusere på noen enkle regler. Du kan også øve deg hjemme på å presentere deg selv og din motivasjon for å søke jobben.

[Babette]

"Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner,

kan være litt konfliktsky."

Dette kan man jo ikke si! Dette er jo veldig negativt i arbeidslivet. Man bør heller si noe negativt, som også kan være positivt, om du skjønner, i alle fall noe mer ufarlig enn det der.

Jeg ville ikke hatt en ansatt som selv sier at h*n ikke klarer å fullføre alt h*n setter i gang. Eller som ikke takler å ta imot kritikk, noe de aller fleste er nødt til iblant.

Jeg kjenner ingen som klarer å fullføre alt de setter i gang, og nesten ingen som er flinke til å ta i mot kritikk. De aller fleste går i forsvar og "jamen, jamen".

Ikke takle det blir noe annet.

Jeg brukte ikke det uttrykket.

Igjen: Poenget er selvinnsikt, og den tryggheten du viser ved å våge å fortelle det. Samtidig viser du at du jobber med saken, når du erkjenner det, hvilket som kjent er første skritt.

Hvis man skal lage seg et sett av regler for hva som er tillatt og ikke av negative egenskaper, blir jo det hele poengløst.

Og i siste instans er det helheten som teller. Ikke hva vedkommende svarte i detalj på det eller spørsmålet, men hva slags holdning hun viser til jobben og hvilket førsteinntrykk jeg fikk av henne.

[Gjest Settlers]

.. hva ville du sagt, da - konkret?

Feks: Jeg er utålmodig, når jeg har bestemt meg for noe, vil gjerne ha ting gjort "i går". Det er en egenskap som er litt negativ, men samtidig positiv - noe alle arbeidsgivere under intervju jeg har vært i, har svart med.

Jeg ville _aldri_ sagt jeg skyr konflikter, ikke kan fullføre ting jeg har startet på, ikke flink til å takle kritikk.

Man trenger ikke si alt som er sant, men det man sier må være sant :-)

[Babette]

Feks: Jeg er utålmodig, når jeg har bestemt meg for noe, vil gjerne ha ting gjort "i går". Det er en egenskap som er litt negativ, men samtidig positiv - noe alle arbeidsgivere under intervju jeg har vært i, har svart med.

Jeg ville _aldri_ sagt jeg skyr konflikter, ikke kan fullføre ting jeg har startet på, ikke flink til å takle kritikk.

Man trenger ikke si alt som er sant, men det man sier må være sant :-)

Jeg synes du tar for mye utgangspunkt i hva du ville ha gjort. Hun skrev at arbeidsplassen er byråkratisk. Kanskje utålmodighet ikke er så smart en egenskap å ha der som f. eks. i en selgerjobb i det private næringsliv.

Kanskje søker hun jobb på et sted hvor man må forholde seg til politiske prosesser, hva vet vi.

Man må være forsiktig med å gjøre jobbintervjuet til et innøvd spill.

Hvilket det i stor grad allerede har blitt. Jeg kunne nevne tallrike eksempler på at folk har sust gjennom intervjuet med glans, og i ettertid har oppført seg helt motsatt av det glansbildet de tegnet av seg selv.

F. eks. har spørsmålet kommet opp om hva man ville ha gjort hvis det oppsto en konflikt med en annen ansatt.

Da svarer 10 av 10 at de ville ha tatt opp problemet med vedkommende og renset luften.

Men gjør de det? Neida. De tier og baksnakker og svelger.

[Gjest Ghu]

"Klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

Er ikke så flink til å ta mot kritikk.

Liker ikke konfrontasjoner,

kan være litt konfliktsky."

Dette kan man jo ikke si! Dette er jo veldig negativt i arbeidslivet. Man bør heller si noe negativt, som også kan være positivt, om du skjønner, i alle fall noe mer ufarlig enn det der.

Jeg ville ikke hatt en ansatt som selv sier at h*n ikke klarer å fullføre alt h*n setter i gang. Eller som ikke takler å ta imot kritikk, noe de aller fleste er nødt til iblant.

Mange gjør den feilen at de sier noe negativt, men som også kan tolkes positivt. Det betyr enten at du ikek har skjønt spørsmålet, eller at du er uærlig. Blir uansett ikek satt pris på.

[KaVa]

http://www.nfk.no/ncms.aspx?id=CEAC0A5E-5737-4DD2-8143-6A918CEA31AC&design=&ax=center:FF416A4D-C130-409C-9272-6E3C6DEF1629,0

her er det kanskje noe du kan bruke?

[Gjest Settlers]

Jeg synes du tar for mye utgangspunkt i hva du ville ha gjort. Hun skrev at arbeidsplassen er byråkratisk. Kanskje utålmodighet ikke er så smart en egenskap å ha der som f. eks. i en selgerjobb i det private næringsliv.

Kanskje søker hun jobb på et sted hvor man må forholde seg til politiske prosesser, hva vet vi.

Man må være forsiktig med å gjøre jobbintervjuet til et innøvd spill.

Hvilket det i stor grad allerede har blitt. Jeg kunne nevne tallrike eksempler på at folk har sust gjennom intervjuet med glans, og i ettertid har oppført seg helt motsatt av det glansbildet de tegnet av seg selv.

F. eks. har spørsmålet kommet opp om hva man ville ha gjort hvis det oppsto en konflikt med en annen ansatt.

Da svarer 10 av 10 at de ville ha tatt opp problemet med vedkommende og renset luften.

Men gjør de det? Neida. De tier og baksnakker og svelger.

Utålmodig er uansett en mye mer uskyldig egenskap, enn de tre du nevnte.

Jeg ville i alle fall aldri ansatt en person som sa det under et intervju.

Mener,

[Gjest Settlers]

Mange gjør den feilen at de sier noe negativt, men som også kan tolkes positivt. Det betyr enten at du ikek har skjønt spørsmålet, eller at du er uærlig. Blir uansett ikek satt pris på.

Så du ville heller sagt:

- jeg klarer ikke alltid å fullføre alt jeg setter i gang.

- jeg er ikke så flink til å ta mot kritikk.

- jeg liker ikke konfrontasjoner, kan være litt konfliktsky

Jeg hadde i alle fall aldri sagt det under et intervju.