Hva er "følelsene"?

[Gjest collett]

Bare en kommentar til en tråd lenger nede hvor trådstarter skriver at hun ikke lenger er forelsket i mannen sin. Men likevel tydeligvis glad i ham.

Det er så ofte i slike diskusjoner at folk her svarer at et brudd er uunngåelig. Fordi man kan ikke leve i et forhold hvor "følelsene er borte".

Synes dette er et snevert syn på følelser. Er de riktige følelsene nødvendigvis forelskelse? Hva med sterk kjærlighet og respekt? Man kan jo ha et tonn av følelser for et menneske selv om man ikke er forelsket og betatt?

Hver og en får vel vurdere hvilke følelser som er de "viktigste". Og hvilke følelser man kan forvente er mest varige og verdifulle i et langvarig forhold.

[Glimtipper]

Men denne tråden beskriver jo et forhold hvor forelskelsen aldri har vært der og hvor hun ikke elsker mannen sin. Altså har hun ikke disse dype følelsene du beskriver.

Selv har jeg ikke et forvridd bilde av hvordan et samliv arter seg etter flere år. Jeg og sambo har bare vært sammen i tre år, men vi har fått barn. Derfor forventer jeg ikke de store høydene og tror ikke sexlivet kan være like lidenskapelig til en hver tid. Men om jeg en dag ser på han og ikke føler at jeg elsker han, så er det noe alvorlig galt. Forelskelsen kommer og går, men varme følelser må man ha.

[Gjest tør ikke ha nick idag]

Du blander forelskelse og det å elske her.

En kan være glad i partneren sin selv om en ikke lenger elsker.

Å være forelsket er noe annet. Elsker er dypere. Men når en, som Glimtipper sier ikke elsker lenger, men likevel er glad i, så er det noe galt fatt. Og det er ikke alle som ser for seg mange tiår sammen uten denne dype kjærligheten. Forelsket kan man ikke være hele livet. Men følelsen av å elske bør man vel ha.

Eller mener du at det er likegreit med vennskapsekteskap?

[Gjest rewa]

Søsken i mellom og foreldre i mellom, passer det bra med kun med å være glad i og å respektere. Men i et parforhold kan man ikke nøye seg med det.

Når man overhodet ikke ønsker sex med sin partner, og er under 50 år, så er grunnlaget for et parforhold borte.

[Hawkwind]

Tror nok at "følelser" i dette henseende er snakk om spenning.

At man savner det uforutsette, at man savner nye impulser.

At den forutsigbare hverdagen blir for lite givende og kjedelig.

[Babette]

Følelser i betydningen forelskelse kommer og går i de fleste forhold.

Selv har jeg alltid slitt med at følelsene kan svinge fra en dag til den neste. Og jeg er nok ikke den eneste som er sånn. Det underlige er at jeg samtidig som jeg er dypt forelsket kan lure på hva jeg holder på med, sånn glimtvis.

Noen kan også leve godt med den lille kjærligheten uten å hige etter den store.

I perioder der man går og drømmer om naboen eller ungdomskjæresten eller den nye kollegaen kan man også synes at partneren er ekstra kjedelig og forutsigbar.

I det lange løp vil mange par oppleve at de kjenner hverandre så godt at noe av spenningen blir borte. Det blir liksom bare hverdager.

Men jeg tror det er større sjanse for at forholdet blir som et søskenforhold hvis den fysiske gnisten aldri har vært til stede.

Den verste hjertebanken vil uansett avta med årene, men den fysiske tenningen forsvinner ikke.

Hvis den aldri har vært der, kan jeg forstå at det blir tyngre å holde ut. Man føler seg død og gammel.

Likevel kan det være mye som binder en sammen. For mange er sexen limet i forholdet, men jeg tror ikke den er det for alle.

Hva er det egentlig jeg vil fram til?

Jo, jeg skjønner godt de som lengter etter forelskelse og spenning. Greit at hverdagen kommer, men hvis berørøring fra partneren bare føles irriterende og ikke vekker noe som helst av tenning, må man være bra kåt for likevel å nyte sexen.

Hvis begge mangler tenning, er det stor sjanse for at sexlivet tørker helt ut etter hvert.

Om dette savnet er nok til å bryte ut, skal jeg være forsiktig med å mene noe om.

Man må spørre seg om man får det bedre uten hverandre enn med hverandre.

Og bare så det er sagt: Jeg er dypt uenig med hun som kaller seg rewa: Dette føles neppe annerledes om man har passert de 50.

Det kan brenne godt i gamle hus, bare man setter en fyrstikk til.

[Gjest collett]

Følelser i betydningen forelskelse kommer og går i de fleste forhold.

Selv har jeg alltid slitt med at følelsene kan svinge fra en dag til den neste. Og jeg er nok ikke den eneste som er sånn. Det underlige er at jeg samtidig som jeg er dypt forelsket kan lure på hva jeg holder på med, sånn glimtvis.

Noen kan også leve godt med den lille kjærligheten uten å hige etter den store.

I perioder der man går og drømmer om naboen eller ungdomskjæresten eller den nye kollegaen kan man også synes at partneren er ekstra kjedelig og forutsigbar.

I det lange løp vil mange par oppleve at de kjenner hverandre så godt at noe av spenningen blir borte. Det blir liksom bare hverdager.

Men jeg tror det er større sjanse for at forholdet blir som et søskenforhold hvis den fysiske gnisten aldri har vært til stede.

Den verste hjertebanken vil uansett avta med årene, men den fysiske tenningen forsvinner ikke.

Hvis den aldri har vært der, kan jeg forstå at det blir tyngre å holde ut. Man føler seg død og gammel.

Likevel kan det være mye som binder en sammen. For mange er sexen limet i forholdet, men jeg tror ikke den er det for alle.

Hva er det egentlig jeg vil fram til?

Jo, jeg skjønner godt de som lengter etter forelskelse og spenning. Greit at hverdagen kommer, men hvis berørøring fra partneren bare føles irriterende og ikke vekker noe som helst av tenning, må man være bra kåt for likevel å nyte sexen.

Hvis begge mangler tenning, er det stor sjanse for at sexlivet tørker helt ut etter hvert.

Om dette savnet er nok til å bryte ut, skal jeg være forsiktig med å mene noe om.

Man må spørre seg om man får det bedre uten hverandre enn med hverandre.

Og bare så det er sagt: Jeg er dypt uenig med hun som kaller seg rewa: Dette føles neppe annerledes om man har passert de 50.

Det kan brenne godt i gamle hus, bare man setter en fyrstikk til.

Så klokt skrevet! Enig med alt jeg:)

[Babette]

Så klokt skrevet! Enig med alt jeg:)

Takk skal du ha!

[flisa]

Men denne tråden beskriver jo et forhold hvor forelskelsen aldri har vært der og hvor hun ikke elsker mannen sin. Altså har hun ikke disse dype følelsene du beskriver.

Selv har jeg ikke et forvridd bilde av hvordan et samliv arter seg etter flere år. Jeg og sambo har bare vært sammen i tre år, men vi har fått barn. Derfor forventer jeg ikke de store høydene og tror ikke sexlivet kan være like lidenskapelig til en hver tid. Men om jeg en dag ser på han og ikke føler at jeg elsker han, så er det noe alvorlig galt. Forelskelsen kommer og går, men varme følelser må man ha.

Ja, man kan til og med krangle og likevel merke at etter en halv time - "hvor man aldri mer skal snakke med fyren" - så er det han man vil fortelle akkurat det til likevel - og le av det.

(skjønte du det?hehe)

[Glimtipper]

Ja, man kan til og med krangle og likevel merke at etter en halv time - "hvor man aldri mer skal snakke med fyren" - så er det han man vil fortelle akkurat det til likevel - og le av det.

(skjønte du det?hehe)

Jepp, og det er akkurat slik jeg har det med sambo. Jeg kan være så sint som bare det, men etter et kvarter med stillhet så sprekker jeg etter å ta på han eller fortelle akkurat han om det utrolig morsomme som skjedde på jobben. Jeg håper det forblir slik

[Gjest Elextra]

Følelser i betydningen forelskelse kommer og går i de fleste forhold.

Selv har jeg alltid slitt med at følelsene kan svinge fra en dag til den neste. Og jeg er nok ikke den eneste som er sånn. Det underlige er at jeg samtidig som jeg er dypt forelsket kan lure på hva jeg holder på med, sånn glimtvis.

Noen kan også leve godt med den lille kjærligheten uten å hige etter den store.

I perioder der man går og drømmer om naboen eller ungdomskjæresten eller den nye kollegaen kan man også synes at partneren er ekstra kjedelig og forutsigbar.

I det lange løp vil mange par oppleve at de kjenner hverandre så godt at noe av spenningen blir borte. Det blir liksom bare hverdager.

Men jeg tror det er større sjanse for at forholdet blir som et søskenforhold hvis den fysiske gnisten aldri har vært til stede.

Den verste hjertebanken vil uansett avta med årene, men den fysiske tenningen forsvinner ikke.

Hvis den aldri har vært der, kan jeg forstå at det blir tyngre å holde ut. Man føler seg død og gammel.

Likevel kan det være mye som binder en sammen. For mange er sexen limet i forholdet, men jeg tror ikke den er det for alle.

Hva er det egentlig jeg vil fram til?

Jo, jeg skjønner godt de som lengter etter forelskelse og spenning. Greit at hverdagen kommer, men hvis berørøring fra partneren bare føles irriterende og ikke vekker noe som helst av tenning, må man være bra kåt for likevel å nyte sexen.

Hvis begge mangler tenning, er det stor sjanse for at sexlivet tørker helt ut etter hvert.

Om dette savnet er nok til å bryte ut, skal jeg være forsiktig med å mene noe om.

Man må spørre seg om man får det bedre uten hverandre enn med hverandre.

Og bare så det er sagt: Jeg er dypt uenig med hun som kaller seg rewa: Dette føles neppe annerledes om man har passert de 50.

Det kan brenne godt i gamle hus, bare man setter en fyrstikk til.

"Den verste hjertebanken vil uansett avta med årene, men den fysiske tenningen forsvinner ikke".

Nei, den forsvinner ikke, og går gjerne opp og ned i et forhold.

Men for de aller fleste avtar den kraftig når den første forelskelsen har lagt seg. Dessverre.

[Gjest Settlers]

"Den verste hjertebanken vil uansett avta med årene, men den fysiske tenningen forsvinner ikke".

Nei, den forsvinner ikke, og går gjerne opp og ned i et forhold.

Men for de aller fleste avtar den kraftig når den første forelskelsen har lagt seg. Dessverre.

"Den verste hjertebanken vil uansett avta med årene, men den fysiske tenningen forsvinner ikke".

Hvordan kan dere si at den fysiske tenningen ikke forsvinner? Visst kan den forsvinne. Selv om den har vært der også.

[jubalong70]

Jeg er så enig med deg. Jeg faller ut og inn av forelskelse i mannen min hele tiden. Men jeg er bestandig glad i ham.

Forelskelse er en tilstand, og ikke en følelse. I et forhold vil den tilstanden av forelskelse komme og gå. Men kjærligheten vil ligge som en base - noen ganger sterkere, noen ganger svakere.

Det viktigste i et forhold er viljen til å få det til å vare.