samlivskrise -brud?

[med ønske om forsoning]

Jeg er i ett parforhold som har vart i vell 11 år. Hun har to barn fra før og vi har ett barn sammen. Den siste tiden føler hun at jeg har vært fraværende og ikke har deltatt i fellesskapet. Hun har ikke tatt meg i øret og sagt at vi er nødt for å prate alvorlig, men nevnt det noen ganger. Jeg har ikke sett alvoret, og ikke gjordt noe med det. Det har ført til at hun på en reise med bedriften hun jobber på fikk følelser for en annen. Dette har pågått i fire uker nå og hennes følelser for han er blitt sterkere da de har oppretholdt kontakt per telefon og melidinger. Hun har ikke hatt fysisk kontakt med han. Det hele toppet seg forige helg da hun fortalte meg om dette. Etter en lang prat og noe tid for å tenke bestemte hun seg på mandagsmorgen at vi kunne prøve igjen. Men når det kom til at hun måtte ta kontakt med tredjepart for å fortelle det til han begynte hun å vakle igjen, og på onsdagen sa hun ifra om at alt vi gjorde ble feil, og at hun ønsket å bryte forholdet. Jeg føler hun har gitt opp før forutsetningene lå til rette for i det hele tatt å jobbe oss fremover. Mitt spørsmål blir da om du har noen meninger om det er håp for oss og evt hvem det er vi skal ta kontakt med så vi kan få hjelp til å jobbe oss igjennom denne krisen.

[Gjest til deg]

Hei, jeg håper det ordner seg for dere! Hva med parterapi? Husk at kommunikasjon og ærlighet er viktig i et forhold.