donere organ

[siriil]

Mulig dette temaet har vært til diskusjon i dette forumet men da får dere unnskylde meg..

Mitt spørsmål er Hvorfor har mange mennesker vansker mot å donere sine/sine barns organer når de samme menneskene ikke har problem med å motta et organ?

Jeg mener at alle i utgangspunktet skulle vært donor jeg og at de som absolutt ikke ønsket det hadde meldt fra om dette..

[mil1365380270]

Følelser, følelser, følelser, vet du. Når de får spørsmålet er de midt i sjokket over det som har skjedd. Klarer ikke tenke, da er det lettere å si nei sikkert.

Alle burde si fra til pårørende at de vil donere, så slipper familien ta stilling til det.

[Babette]

Følelser, følelser, følelser, vet du. Når de får spørsmålet er de midt i sjokket over det som har skjedd. Klarer ikke tenke, da er det lettere å si nei sikkert.

Alle burde si fra til pårørende at de vil donere, så slipper familien ta stilling til det.

Jeg er enig, men hva da når det gjelder barn? Bør foreldrene få spørsmålet på helsestasjonen eller noe?

Selv jeg skjønner at en slik ting kan oppleves fryktelig vanskelig når man er i følelsesmessig unntakstilstand og er i ferd med å miste eller nettopp har mistet et barn.

Så også i slike tilfeller bør spørsmålet avklares i "fredstid".

Men hvordan?

[mil1365380270]

Jeg er enig, men hva da når det gjelder barn? Bør foreldrene få spørsmålet på helsestasjonen eller noe?

Selv jeg skjønner at en slik ting kan oppleves fryktelig vanskelig når man er i følelsesmessig unntakstilstand og er i ferd med å miste eller nettopp har mistet et barn.

Så også i slike tilfeller bør spørsmålet avklares i "fredstid".

Men hvordan?

Den er tøff! Kanskje alle foreldre burde snakke om det? Da vet man hvor en selv og den andre står på forhånd. Også kan det jo godt være begge skifter side hvis de havner i situasjonen, men da har man i alle fall et grunnlag for en beslutningsprosess? Den tar kanskje kortere tid? Huff!

[Babette]

Den er tøff! Kanskje alle foreldre burde snakke om det? Da vet man hvor en selv og den andre står på forhånd. Også kan det jo godt være begge skifter side hvis de havner i situasjonen, men da har man i alle fall et grunnlag for en beslutningsprosess? Den tar kanskje kortere tid? Huff!

Ja, men tror du det blir til at foreldre tar opp dette? Jeg skjønner godt hvis de ikke orker, og selvsagt håper og tror de at det aldri blir aktuelt.

Derfor holder jeg fast ved at det vil være mindre traumatisk hvis dette var et obligatorisk spørsmål. Enten det, eller motsatt yterlighet, at man må si fra hvis man motsetter seg donasjon.

[Gjest Siddisen]

Leste et intervju med en dame som nylig var blitt enke og hvor legene hadde tatt ut et organ fra mannen uten å varsle de pårørende. Enken var rystet og uttalte: "Han led så mye før han døde, og så skulle han bli utsatt for dette!"

[petter smart]

Leste et intervju med en dame som nylig var blitt enke og hvor legene hadde tatt ut et organ fra mannen uten å varsle de pårørende. Enken var rystet og uttalte: "Han led så mye før han døde, og så skulle han bli utsatt for dette!"

Selv om de selvfølgelig begikk et overgrep ved å gjøre dette uten tillatelse, så sier jo dette en del om kvinnen.

Det var nok heller henne selv som ble "utsatt for dette".

Skulle tro det var kjekt å vite at mannens organer reddet livet til andre. Så slapp kanskje de å lide og/eller dø.

[mil1365380270]

Ja, men tror du det blir til at foreldre tar opp dette? Jeg skjønner godt hvis de ikke orker, og selvsagt håper og tror de at det aldri blir aktuelt.

Derfor holder jeg fast ved at det vil være mindre traumatisk hvis dette var et obligatorisk spørsmål. Enten det, eller motsatt yterlighet, at man må si fra hvis man motsetter seg donasjon.

Tror nok mange vil motsette seg at det skal være obligatorisk donasjon.

Men at helsestasjonen f.eks. spør hva foreldrene mener, det er jo mulig. Problemet da kan mulignes bli at det kun er en av foreldrene som går dit. Skjema de må underskrive kanskje? Men hva om de ombestemmer seg hvis ulykken er ute, da kan vel ikke den underskriften være bindende? Da kommer sikkert få til å tørre å svare "ja", av redsel for at de skal føle det helt feil hvis det skjer...

[Babette]

Tror nok mange vil motsette seg at det skal være obligatorisk donasjon.

Men at helsestasjonen f.eks. spør hva foreldrene mener, det er jo mulig. Problemet da kan mulignes bli at det kun er en av foreldrene som går dit. Skjema de må underskrive kanskje? Men hva om de ombestemmer seg hvis ulykken er ute, da kan vel ikke den underskriften være bindende? Da kommer sikkert få til å tørre å svare "ja", av redsel for at de skal føle det helt feil hvis det skjer...

Ja, i mange år framover ville nok folk motsette seg obligatorisk donasjon. Men hvis det (mot formodning) ble inført, ville man vel etter hvert godta det.

Et nærliggende eksempel: Vi godtar vel alle at de døde må begraves på en kirkegård. La oss tenke oss at folk kunne begrave sine kjære hjemme i hagen, dvs. at de pårørende kunne gjøre hva de ville med den døde.

Tror du ikke da at mange ville steile om det plutselig ble pålagt å begrave alle på kirkegården?

Er det ikke også slik at det er obligatorisk med kremasjon i storbyene? Folk godtar vel det?

Hvis noe nytt blir innført, tror man at folk aldri vil godta det. Men nye bestemmelser glir inn over tid.

Jeg ser at noen bringer inn et annet element i debatten, nemlig at livet til den antatt døende likevel kunne ha vært reddet hvis organet ikke ble fjernet. Da blir det komplisert.

Samtidig vet jeg ikke hvor reell denne faren er. Jeg trodde de måtte være utvetydig erklært hjernedøde før spørsmålet ble aktualisert.

[Katt-ja]

Ja, i mange år framover ville nok folk motsette seg obligatorisk donasjon. Men hvis det (mot formodning) ble inført, ville man vel etter hvert godta det.

Et nærliggende eksempel: Vi godtar vel alle at de døde må begraves på en kirkegård. La oss tenke oss at folk kunne begrave sine kjære hjemme i hagen, dvs. at de pårørende kunne gjøre hva de ville med den døde.

Tror du ikke da at mange ville steile om det plutselig ble pålagt å begrave alle på kirkegården?

Er det ikke også slik at det er obligatorisk med kremasjon i storbyene? Folk godtar vel det?

Hvis noe nytt blir innført, tror man at folk aldri vil godta det. Men nye bestemmelser glir inn over tid.

Jeg ser at noen bringer inn et annet element i debatten, nemlig at livet til den antatt døende likevel kunne ha vært reddet hvis organet ikke ble fjernet. Da blir det komplisert.

Samtidig vet jeg ikke hvor reell denne faren er. Jeg trodde de måtte være utvetydig erklært hjernedøde før spørsmålet ble aktualisert.

"..nemlig at livet til den antatt døende likevel kunne ha vært reddet hvis organet ikke ble fjernet. "

Kan det være sånn, da? Jeg har i alle fall alltid trodd at først ble beslutningen om å slå av respirator etc. tatt, deretter vurderte man donasjoner?

[Babette]

"..nemlig at livet til den antatt døende likevel kunne ha vært reddet hvis organet ikke ble fjernet. "

Kan det være sånn, da? Jeg har i alle fall alltid trodd at først ble beslutningen om å slå av respirator etc. tatt, deretter vurderte man donasjoner?

Det har jeg også alltid trodd, men jeg leste her i går om et eksempel på det motsatte, hvis jeg ikke husker feil.

Familien motsatte seg donasjon, og personen lever, i rullestol.

Tror det står i den første tråden om donasjon.

[mil1365380270]

Ja, i mange år framover ville nok folk motsette seg obligatorisk donasjon. Men hvis det (mot formodning) ble inført, ville man vel etter hvert godta det.

Et nærliggende eksempel: Vi godtar vel alle at de døde må begraves på en kirkegård. La oss tenke oss at folk kunne begrave sine kjære hjemme i hagen, dvs. at de pårørende kunne gjøre hva de ville med den døde.

Tror du ikke da at mange ville steile om det plutselig ble pålagt å begrave alle på kirkegården?

Er det ikke også slik at det er obligatorisk med kremasjon i storbyene? Folk godtar vel det?

Hvis noe nytt blir innført, tror man at folk aldri vil godta det. Men nye bestemmelser glir inn over tid.

Jeg ser at noen bringer inn et annet element i debatten, nemlig at livet til den antatt døende likevel kunne ha vært reddet hvis organet ikke ble fjernet. Da blir det komplisert.

Samtidig vet jeg ikke hvor reell denne faren er. Jeg trodde de måtte være utvetydig erklært hjernedøde før spørsmålet ble aktualisert.

Du har sikkert rett, vi hadde vent oss til det. (Man må ikke kremeres i de sognene jeg kjenner til, men mulig det er sånn noen steder?)

[Katt-ja]

Det har jeg også alltid trodd, men jeg leste her i går om et eksempel på det motsatte, hvis jeg ikke husker feil.

Familien motsatte seg donasjon, og personen lever, i rullestol.

Tror det står i den første tråden om donasjon.

Ja,- jeg leste også det,- men det kunne jo forstås som at det var et spørsmål de ville stille i tilfelle det gikk raskt nedoverbakke med vedkommende...?

[Babette]

Du har sikkert rett, vi hadde vent oss til det. (Man må ikke kremeres i de sognene jeg kjenner til, men mulig det er sånn noen steder?)

Ja, er det ikke sånn i Oslo, tro?

[mil1365380270]

Ja, er det ikke sånn i Oslo, tro?

Ikke over alt i hvert fall.

[Gjest neofix]

Jeg svarte nettopp i en lignende tråd på Foreldre-Småbarn.

Jeg ville hatt problemer med å donere bort organer. Spesielt med tanke på barna mine. Jeg kan ikke egentlig si så mye om den saken, annet enn at det er en følelsesmessig sak. Tanken på at noen skal partere mitt barns kropp for å finne brukbare organer, den syns jeg er fryktelig.

Likevel setter jeg pris på at mange velger annerledes, og hvis det ble aktuelt ville jeg ikke hatt motforestillinger mot å ta i mot organer.

[Babette]

Ja,- jeg leste også det,- men det kunne jo forstås som at det var et spørsmål de ville stille i tilfelle det gikk raskt nedoverbakke med vedkommende...?

Det er mulig.

Men jeg husker en sak fra en avis. Det var riktignok ikke snakk om organdonasjon, men om når man kan slå av respiratoren.

Ei ung jente hadde prøvd å begå selvmord, men ble reddet i siste øyeblikk. Hun ble liggende lenge i koma. Legene mente hun var hjernedød og ville slå av respiratoren.

Men moren ga aldri opp håpet, fikk det som hun ville, og jenta våknet opp etter lang tid. Hjerneskadet, men i stand til en viss utvikling og opptrening.

[Puccini]

"..nemlig at livet til den antatt døende likevel kunne ha vært reddet hvis organet ikke ble fjernet. "

Kan det være sånn, da? Jeg har i alle fall alltid trodd at først ble beslutningen om å slå av respirator etc. tatt, deretter vurderte man donasjoner?

I tilfeller der det kan være snakk om organdonasjon, blir pårørende spurt, deretter gjøres spesielle tester for å bekrefte 100% at personen er hjernedød. Hjernedød vil si at blodstrømmen til hjernen har opphørt. Kroppen holdes kustig i live til selve donasjonene kan foregå (dvs til alt er koordinert, og teamet fra Rikshospitalet ankommer ) Det må skje innen en viss tid - det er ikke mulig å holde kroppen i live over lang tid.

I den saken du referer til, kan det jo være en mulighet for at testene viste at personen ikke hadde stopp i blodforsyningen til hjernen. Dermed var det muligheter for at hjerneødemet var reversibelt - ikke vet jeg.

Uansett er det ingen mulighet for at organdonasjon kan foregå der det er mulighet for at bløodstrøm eksisterer - testene er 100%

Hilsen fra meg

[Gjest donor]

det skjønner ikke jeg heller. Hvis det er av religiøs overbebvisning, er det jo forståelig, men ellers?

[Gjest donor]

Følelser, følelser, følelser, vet du. Når de får spørsmålet er de midt i sjokket over det som har skjedd. Klarer ikke tenke, da er det lettere å si nei sikkert.

Alle burde si fra til pårørende at de vil donere, så slipper familien ta stilling til det.

du får tak i donorkort som skal fylles ut i tre eksemplarer og skal ligge i din lommebok, og hos to av dine nærmeste. Hvorfor kan ikke fler bli oppmerksom på dette, så slipper vi problemet