samlivskrise -brud?

[med ønske om forsoning]

Jeg er i ett parforhold som har vart i vell 11 år. Hun har to barn fra før og vi har ett barn sammen. Den siste tiden føler hun at jeg har vært fraværende og ikke har deltatt i fellesskapet. Hun har ikke tatt meg i øret og sagt at vi er nødt for å prate alvorlig, men nevnt det noen ganger. Jeg har ikke sett alvoret, og ikke gjordt noe med det. Det har ført til at hun på en reise med bedriften hun jobber på fikk følelser for en annen. Dette har pågått i fire uker nå og hennes følelser for han er blitt sterkere da de har oppretholdt kontakt per telefon og melidinger. Hun har ikke hatt fysisk kontakt med han. Det hele toppet seg forige helg da hun fortalte meg om dette. Etter en lang prat og noe tid for å tenke bestemte hun seg på mandagsmorgen at vi kunne prøve igjen. Men når det kom til at hun måtte ta kontakt med tredjepart for å fortelle det til han begynte hun å vakle igjen, og på onsdagen sa hun ifra om at alt vi gjorde ble feil, og at hun ønsket å bryte forholdet. Jeg føler hun har gitt opp før forutsetningene lå til rette for i det hele tatt å jobbe oss fremover. Mitt spørsmål blir da om du har noen meninger om det er håp for oss og evt hvem det er vi skal ta kontakt med så vi kan få hjelp til å jobbe oss igjennom denne krisen.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det høres ut til at det forholdet du har vært i gjennom mange år, har fått en krise, som kanskje er utløst av hennes følelser til en annen.

Selv vil hun neppe si at den nye er årsaken, og det er det ofte heller ikke. Men når et parforhold skranter, slik som hun sier at det har gjort en stund, selv om du ikke har forstått det, er det alltid stor fare for at den som mistrives i forholdet faller for en annen. Som hun har gjort nå.

Hva din samlivspartner vil nå, er ikke godt å si. Hun svinger antakelig litt frem og tilbake, om hun skal holde på deg eller bryte. Hun veier nok disse to forholdene opp mot hverandre, og har muligens opplevd at forholdet til deg mangler noe som hun nå ser at hun kan få med andre.

For å få til en avklaring av forholdet og fremtiden må dere snakke sammen. Forsøk å gjøre det sammen, planlegg et tidspunkt som passer for begge, uten barn til stede. Å snakke om vanskeligheter er det minste partnere kan vise av respekt for hverandre. Jeg håper hun ikke avviser deg.

Dersom dere ikke klarer å kommunisere godt om dette, kan dere bruke en 3.pseron. Familiekontoret har mye kompetanse, ta kontakt direkte selv.

Eller dere kan bruke en privat parterapeut, se Gule sider i telefonkatalogen.

[med ønske om forsoning]

Hei!

Det høres ut til at det forholdet du har vært i gjennom mange år, har fått en krise, som kanskje er utløst av hennes følelser til en annen.

Selv vil hun neppe si at den nye er årsaken, og det er det ofte heller ikke. Men når et parforhold skranter, slik som hun sier at det har gjort en stund, selv om du ikke har forstått det, er det alltid stor fare for at den som mistrives i forholdet faller for en annen. Som hun har gjort nå.

Hva din samlivspartner vil nå, er ikke godt å si. Hun svinger antakelig litt frem og tilbake, om hun skal holde på deg eller bryte. Hun veier nok disse to forholdene opp mot hverandre, og har muligens opplevd at forholdet til deg mangler noe som hun nå ser at hun kan få med andre.

For å få til en avklaring av forholdet og fremtiden må dere snakke sammen. Forsøk å gjøre det sammen, planlegg et tidspunkt som passer for begge, uten barn til stede. Å snakke om vanskeligheter er det minste partnere kan vise av respekt for hverandre. Jeg håper hun ikke avviser deg.

Dersom dere ikke klarer å kommunisere godt om dette, kan dere bruke en 3.pseron. Familiekontoret har mye kompetanse, ta kontakt direkte selv.

Eller dere kan bruke en privat parterapeut, se Gule sider i telefonkatalogen.

Men hva med hennes forelskelse? Hvordan kan hun jobbe seg ut av den? Særlig når hun føler den så sterk. Er det noe hun kan gjøre aktivt selv? Hvilke råd har du til henne?

[Gjest Wolverina]

Men hva med hennes forelskelse? Hvordan kan hun jobbe seg ut av den? Særlig når hun føler den så sterk. Er det noe hun kan gjøre aktivt selv? Hvilke råd har du til henne?

Hun kan jobbe seg ut av forelskelsen ved å kutte kontakten med ham, om det er dette hun ønsker.

Viss ikke, er det lite du kan gjøre.

Du vil da vel ikke være sammen med ei dame som er forelsket i en annen(?)