Skrev innlegg forrige uke og angrer. Åpen for kritikk og slakt

[Gjest ja_nå_kan_jeg_angre]

Hei

Jeg skrev et innlegg her forrige uke om kjæresten min som vil ha sin kompis på besøk. Jeg gjorde en generaltabbe og det var at jeg ikke snakket med henne da hun ville den første gangen spørre om hvorfor jeg ikke ville at han skulle komme og andre gangen at jeg ikke engang gadd å høre på hennes forklaring.

Dette var kjipt. Jeg skal ikke påta meg all skyld men føler at jeg løste saken skikkelig på trynet. Vi er sammen enda og hun tilgav meg. Det var slett ikke gøy å krangle og jeg innser at jeg var en smule sjalu. Men at hun fortalte meg at han til tross for at vi er sammen spurte henne om det kunne bli noe mellom de, følte jeg at jeg følte meg truet. Liksom fanget i et hjørne og ville ikke at han skulle ta henne fra meg. Jeg tror hun tok poenget med at jeg følte meg ikke sikker på han. Men jeg føler at jeg løste saken skikkelig dårlig.

Hun må være skikkelig glad i meg og jeg angrer på at jeg har latt bagateller styre så mye. Min teori om det er at jeg har vært singel altfor lenge og ditto blitt vant med å gjøre ting på min måte. Når det kommer et annet menneske i livet så blir det en krasj og der har jeg tilpasset meg dårlig.

Nå føler jeg meg dum. Er kjemperedd for å miste henne. Hun skal til psykologen på mandag og jeg frykter at paykologen skal si at hun bør kvitte seg med meg. HJELP!

Om 2 uker skal vi på ferie og begge gleder oss vanvittig.

Er det noen som har tips? Jeg vet at alt ikke er bare min feil men jeg løser ting på gal måte. Hver gang vi har krangel tror jeg hun vil slå opp og tenker på dette på forhånd slik at jeg hvis hun gjorde det så var jeg forberedt. Dette er dumt, det vet jeg. Jeg er 25 år og føler meg så dum nå. For to uker spurte hun om vi skulle gå mindre sammen og på mandag spurte jeg henne om det samme. Problemet er at jeg savner henne veldig. Hun bor bare 10 meter unna meg men jeg savner henne skikkelig. Hun pleide å ringe meg ofte på interntelefon og det savner jeg.

Jeg er dum. Jeg var etter henne hele ifjor men det gikk sakte, mye på grunn av en abort forårsaket av oss. Så fikk jeg henne endelig men alt skjedde så plutselig. Ikke skjønner jeg hva som skjedde. Jeg var forberedt mentalt på at dette semesteret ville bli likedan ,at det ville bli mye fram og tilbake. Jeg hadde vært hos pyskologen og han mente at vi kanskje bare var kosevenner. Så jeg forberedte meg på det og så skjedde alt så kjapt. Jeg levde uten stipend og lån forrige semester pga stryk i et fag. Det var stressende og jeg hadde et press til de grader. Ville ikke flytte hjem igjen fordi det måtte jeg gjøre pga at jeg ikke er ferdigutdannet.

Nå er jeg livredd for å miste henne. Føler at hun kanskje har fått nok. Og jeg sitter her med en redsel som er umenneskelig.

Jeg er klar for å få massiv kritikk og slakt men får tåle det.

HJELP!!!

[Gjest den ekte noor]

Høres ut som om dette er et skikkelig umodent forhold, og at dere har mye å jobbe med på hver deres kant før dere kan fungere godt som et par.

[Gjest lille rosinen]

Det er mulig du har taklet ting på "feil" måte, mulig du kunne ha reagert annerledes, brukt annen tone når dere snakket sammen osv. Men jeg husker det innlegget du skrev før, husker ikke om jeg svarte på det innlegget, men mener det samme som jeg mente da. Denne vennen til kjæresten din (hennes eks, var det det?) har INGENTING på overnattingsbesøk hos din kjæreste å gjøre. Og hvertfall ikke når han har spurt om det kan bli noe mellom han og din kjæreste. Jeg syns ikke det er riktig overfor denne gutten heller jeg! Din kjæreste bør ta mer hensyn til dine følelser. Jeg syns ikke det er rart at du ble usikker og sjalu av dette. Og jeg syns det er HELT på sin plass at du prater med henne om det og setter foten ned.

Høres ut som din kjæreste soler seg litt i oppmerksomheten fra denne gutten. Siden han er forelsket i henne og vil det skal bli noe mellom dem, og hun ikke vil, så bør hun hjelpe han med å komme seg videre med å ta avstand fra han. Kanskje kan de ta opp kontakten senere men da på et annet nivå enn i dag.

Lykke til videre! Husk å SNAKKE SAMMEN!