Når fast inventar blir plagsommt!

[Gjest Thekla84]

Ikke bli sur nå men antagelig er du kjempehormonell. Svangerskap er noe merkelige greier, hormonene hopper opp og ned og man blir mye mer irritert enn man normalt ville blitt.

Dattera mi var 11 sist jeg var gravid og hun husker det med gru )

Ja, hormoner er rare greier... men jeg føler jeg bor i en muslimsk familie, der jeg må gjøre alt, eller blir ikke ting gjort. Han kameraten røyker ute i snøen og går inn på våte sko som han setter rett på parketten (ALLTID) på samme plass, så nå er den nye parketten sprukket. Jeg spør gang på gang om han kan sette dem på matten istedenfor på golvet, men virker som om han bare håner meg...

[Gjest AveM]

Tusen takk for fine ord! ja stemmer, jeg har sagt unnskyld utallige ganger. Jeg går jevnlig til psykiatrisk sykepleier for å prøve å legge det bak meg, men fortsatt hender det jeg sier unnskyld for mitt temperament den perioden. Jeg syns alt var helt greit i dag, helt til jeg fant ut at han kameraten ikke gidder å gå hjem ikveld, og fant ut at han heller skulle sove her. Han bor ikke langt unna, men han er så giddaløs at vi må komme å hente ham hvis han ringer og vil være med samboeren min... og samboeren min er litt tøffelhelt av seg fordi han ikke ser ham så ofte på grunn av alt skolearbeidet, så han gjør opp for det med å hente ham og kjøre ham hjem igjen.

Si til deg selv at fra i morgen av skal du begynne å ta mer vare på deg selv og den lille. Du skal være snill med samboeren din og vise han respekt, men du skal også forvente det samme av han.

Og når kompisen har reist får dere snakke litt om teamarbeid. Det er jo hva et forhold skal være. Det betyr at begge stiller opp og begge er likeverdige i et forhold. Hvis den ene lager middag rydder den andre opp etterpå osv..

Nå skal jeg køye. Det er jeg som skal stå opp med ungene i morgen, søndag er det hans tur

[Gjest Thekla84]

Si til deg selv at fra i morgen av skal du begynne å ta mer vare på deg selv og den lille. Du skal være snill med samboeren din og vise han respekt, men du skal også forvente det samme av han.

Og når kompisen har reist får dere snakke litt om teamarbeid. Det er jo hva et forhold skal være. Det betyr at begge stiller opp og begge er likeverdige i et forhold. Hvis den ene lager middag rydder den andre opp etterpå osv..

Nå skal jeg køye. Det er jeg som skal stå opp med ungene i morgen, søndag er det hans tur

Du får ha en god natt jeg skal selv legge meg nå. Orker ikke sitte å se på de to som ligger i sofaen med beina på bordet. Men tusen takk for alle innlegg!

[Gjest KariKruskakli]

Du må være utrolig tolmodig.

Jeg hadde best han pelle seg ut fra hjemmet mitt!

[Gjest M.Angelica]

Samboeren min er 21 (akkurat som meg) mens hans kamerat er... uhm.. flaut å si det... men han er vel akkurat fyllt 20 tror jeg..

Du er alt for snill! Sett foten ned! *Girlpower*

[Dorthe]

Uff. Tenk å være hormonell med to umodne guttunger i hus som forventer oppvartning Og enda har du ingen steder å flykte..

For å si det slik, jeg er sannelig glad det ikke er meg )

[Dorthe]

Ja, hormoner er rare greier... men jeg føler jeg bor i en muslimsk familie, der jeg må gjøre alt, eller blir ikke ting gjort. Han kameraten røyker ute i snøen og går inn på våte sko som han setter rett på parketten (ALLTID) på samme plass, så nå er den nye parketten sprukket. Jeg spør gang på gang om han kan sette dem på matten istedenfor på golvet, men virker som om han bare håner meg...

Jeg føler med deg Thekla, jeg hadde lagt meg i senga og ikke gjort en eneste ting hele helga. Slapp av og prøv å ta det rolig.

[Hawkwind]

Høres ut som om samboeren din til en viss grad, og kompisen hans i langt større grad, begge er bortskjemte drittunger.

Fyttigrøss - skjønner at det er frustrerende å ha en slik parasitt i hus; ikke minst når du er gravid.

Jeg hadde eksplodert for lenge siden - og jeg har faktisk lang lunte når det gjelder slike ting...

[Glimtipper]

Dette er samboeren din sin oppgave å ordne opp i. Du skal ikke krangle med vennen hans, det skal han gjøre. Og hadde samboeren min godtatt at en av hans venner snakket til meg slik, så hadde vi nok ikke gått en lys framtid i møte.

[flisa]

DÆVEN HAN DØTTE -. jeg hadde flyttet hjem til noen andr ei ren desperasjon - og sagt at jeg kom ikke hjem før fysakken var ute og samboeren hadde blitt voksen.

[Gjest lille rosinen]

Ja, hormoner er rare greier... men jeg føler jeg bor i en muslimsk familie, der jeg må gjøre alt, eller blir ikke ting gjort. Han kameraten røyker ute i snøen og går inn på våte sko som han setter rett på parketten (ALLTID) på samme plass, så nå er den nye parketten sprukket. Jeg spør gang på gang om han kan sette dem på matten istedenfor på golvet, men virker som om han bare håner meg...

Neste gang tar du skoene hans og hiver dem så langt du kan ut gjennom døra!

[kkkkjære]

ut med begge to!

[keinstein]

Jeg ville sette opp en liste etter at denne lassisen har dratt og spikre et ultimatum. Å holde inne slike frustrasjoner er ikke bra for deg, å akseptere det vil ete deg innenfra og ut. Du skal leve også. Gjerne alene. Da har du det bedre alene.

[Gjest Messt]

Nei... ingen å besøke som jeg orker å være hos lenge, jeg er i uke 32 av svangerskapet og trenger å hvile en del for tiden så det er veldig slitsommt å tenke på at jeg har en likegyldig baby, en sur og en som ligger i magen som jeg skal ta vare på. Stresset dette medfører gjør slik at jeg får en del kynnere og mens-murringer også... huff... sitter nesten på gråten her...

Fatter ikke hvorfor barn får barn...!

[Gjest Thekla84]

Neste gang tar du skoene hans og hiver dem så langt du kan ut gjennom døra!

Huff jah! Jeg kommer til å gjøre det snart, kaste skoene hans ut døra. Samboeren min husker nå på å sette skoene på matten så våte som de er når han kommer inn, men det gjør ikke kameraten hans! Så spurte jeg høflig og forsiktig: "skal jeg henge opp en lapp der det står "sett skoene på matta!"? Da presterer han å si: "Tror du jeg gjør dette med vilje eller?".... "ja!" svarte jeg da... Og da er han så frekk og sier: "Du er faen meg paranoid du!"

Samboeren min er bare en liten fløtepus han, og satt i bakgrunnen og sa at jeg måtte roe meg litt nå...

Jeg føler det er jeg som gjør noe galt!

Så jeg klikka på kameraten hans og sa at jeg skulle roe meg hvis han bare kunne gjøre den lille filletingen som å sette skoene på matten, for det har begynt å irritere meg grenseløst! Hvertfall når den nye parketten absorberer ALT vannet fra skoene hans slik at det nå er kommet sprikker!!

jeg blir så sinna!!

[Gjest lille rosinen]

Huff jah! Jeg kommer til å gjøre det snart, kaste skoene hans ut døra. Samboeren min husker nå på å sette skoene på matten så våte som de er når han kommer inn, men det gjør ikke kameraten hans! Så spurte jeg høflig og forsiktig: "skal jeg henge opp en lapp der det står "sett skoene på matta!"? Da presterer han å si: "Tror du jeg gjør dette med vilje eller?".... "ja!" svarte jeg da... Og da er han så frekk og sier: "Du er faen meg paranoid du!"

Samboeren min er bare en liten fløtepus han, og satt i bakgrunnen og sa at jeg måtte roe meg litt nå...

Jeg føler det er jeg som gjør noe galt!

Så jeg klikka på kameraten hans og sa at jeg skulle roe meg hvis han bare kunne gjøre den lille filletingen som å sette skoene på matten, for det har begynt å irritere meg grenseløst! Hvertfall når den nye parketten absorberer ALT vannet fra skoene hans slik at det nå er kommet sprikker!!

jeg blir så sinna!!

Kast dem ut! Uansett om det er hormoner eller om det er reelt, så syns jeg uansett at du må få mulighet til å kunne få være hjemme og slappe av. Hvis jeg er i dårlig humør eller har en dårlig dag så tar kjæresten min hensyn til det og drar heller ut hvis han vil treffe kompiser. Jeg tror bare du må sette ned foten for kjæresten din jeg. Eller rett og slett si ifra til besøket at det passer veldig dårlig for deg med besøk i dag, så han må dessverre gå.

Så får bare han syns du er paranoid og sær om han vil, du må ta vare på deg selv om ikke kjæresten din klarer å gjøre det.

[Gjest lille rosinen]

Huff jah! Jeg kommer til å gjøre det snart, kaste skoene hans ut døra. Samboeren min husker nå på å sette skoene på matten så våte som de er når han kommer inn, men det gjør ikke kameraten hans! Så spurte jeg høflig og forsiktig: "skal jeg henge opp en lapp der det står "sett skoene på matta!"? Da presterer han å si: "Tror du jeg gjør dette med vilje eller?".... "ja!" svarte jeg da... Og da er han så frekk og sier: "Du er faen meg paranoid du!"

Samboeren min er bare en liten fløtepus han, og satt i bakgrunnen og sa at jeg måtte roe meg litt nå...

Jeg føler det er jeg som gjør noe galt!

Så jeg klikka på kameraten hans og sa at jeg skulle roe meg hvis han bare kunne gjøre den lille filletingen som å sette skoene på matten, for det har begynt å irritere meg grenseløst! Hvertfall når den nye parketten absorberer ALT vannet fra skoene hans slik at det nå er kommet sprikker!!

jeg blir så sinna!!

Kast dem ut! Uansett om det er hormoner eller om det er reelt, så syns jeg uansett at du må få mulighet til å kunne få være hjemme og slappe av. Hvis jeg er i dårlig humør eller har en dårlig dag så tar kjæresten min hensyn til det og drar heller ut hvis han vil treffe kompiser. Jeg tror bare du må sette ned foten for kjæresten din jeg. Eller rett og slett si ifra til besøket at det passer veldig dårlig for deg med besøk i dag, så han må dessverre gå.

Så får bare han syns du er paranoid og sær om han vil, du må ta vare på deg selv om ikke kjæresten din klarer å gjøre det.

[mrxx]

Da hadde jeg jaggu kastet begge to ut eller alternativt pakket mine egne saker og ikke kommet igjen.

Dette hadde jeg ikke funnet meg i.

[Gjest en godt fornøyd alenemamma]

Jeg ville ha flyttet fra en så umoden person. Huffameg, da ville jeg heller valgt å få barnet alene gitt.

[Gjest Thekla84]

Nå er det kommet enda en kompis bort... dette er 4 dagen jeg må ta hensyn... Jeg kjenner at barnet i magen er like stresset som meg... samboeren min LOVTE at de skulle være ute senest halv ett i kveld... nå har de akkurat begynt å se en film og jeg vil gå å legge meg sammen med samboeren min... men de har akkurat begynt å se en film som skal vare lenge, de har på høy lyd og jeg MÅ sove med døren åpen, derfor er dette helt utelukket... nå sitter jeg her på pc'en... føler meg "utfryst"... han kameraten som har vært her lengst kaller meg paranoid og diverse uten at samboeren min sier noe til ham... samboeren min mener jeg overreagerer... kanskje det er hormoner som virrer i kroppen, men uansett hadde jeg blitt like irritert om jeg ikke var gravid... Jeg betaler ALT i dette hjemmet siden han går på skole, jeg har laget mat til gutta HVER dag, OG vasket opp OG satt i oppvaskmaskina... jeg spurte noen tidligere i dag om de kunne ta utav den siden jeg hadde satt inn... det ble aldri gjort, så nå måtte jeg nettopp gjøre det fordi jeg trengte å sette inn tallerkenene deres.... jeg får beskjed om å roe meg og ikke mase når jeg spør om de kan sette inn tallerknene etter seg... jeg blir sett på som "en masete mor"...

Nå er det rett før jeg går til grunne... jeg vil bare legge meg ned å hylskrike...

kan noen komme med trøstende ord...? jeg er så sliten...