Finne det grunn til utoskap?

[trissie]

Det er vel ganske innlysende at temaet opptar mange? Tenning på en partner er jo selve grunnelementet i et forhold!

Hvis du ikke vil diskutere tenning/lyst på en partner som et problem for mange, men istedet hele tiden gå i strupen på meg med usannheter og usakligheter, så ser jeg ingen mening i denne merkelige dialogen.

Hvis du tror tenning seksuellt på partneren er grunnelementet i et forhold, forstår jeg at du synes diskusjonen er meningsløs.

Når du skriver om grunnleggende drifter fra naturens side, og samtidig hevder dette, blir det virkelig meningsløst.

Vår genetiske arv, der hunkjønnet fokuserer på gener som kan gi avkommet best mulig betingelser for overlevelse, styrke og beskyttelse er vel ikke akkurat ukjent?

Eller at hankjønnets gener har sin styrke i beskyttelsesinnstinkter, videreføring av gener dvs. videreføring av arten osv...

Det du hevder, er å baserer livet på drifter, og ikke på instinkter og gener. Altså vår evne til å være tenkende, vurderende og sosiale vesener.

[Gjest beruf]

Du bør kanskje formulere deg mer presist for framtiden. I all vennskapelighet.

Det som har vært mitt budskap i denne tråden, er at vi også må akseptere at forplantningsdriften vår, medvirker til at vi bærer en trang til sex med noen annen enn vår faste partner, for å sikre flest mulig avkom.

Jeg prøver bare å forklare årsaken til at noen ikke kan skjønne at tenningen på en partner ofte forsvinner etter noe tid, samtidig som sexdriften er like sterk, og uten at fenomenet er sykdomsbetinget.

Jeg uttrykte meg da ikke noe mer "presist" i mitt forrige svar til deg?

[Babette]

Man burde heller spørre: Finnes det årsaker til utroskap?

Og det gjør det jo. Det betyr ikke at utroskap kan unnskyldes eller bortforklares, men det betyr at det som regel ikke skjer som lyn fra klar himmel.

Mulige årsaker kan være at man er forelsket i eller "seksuelt besatt" av en annen, at man søker mer bekreftelse og oppmerksomhet enn det partneren kan gi, eller at man egentlig har gitt opp forholdet og ønsker å bli ferska for å slippe å være den som bryter opp.

Eller at man totalt har mistet lysten på partneren.

Som flere skriver, er det sjeldent med utroskap i et godt og lykkelig forhold, der begge er lykkelige og begge oppfatter forholdet som godt.

For all del: Ikke dermed sagt at "skylden" ligger hos den andre. Det gjør den definitivt ikke.

Men i tilfeller der den bedratte klarer å tilgi og paret går videre, tror jeg det er nyttig for reparasjonen at det blir et felles ansvar å jobbe seg sammen igjen.

Varianten der den skyldige skal straffes og krype og den andre skal furte og kjefte i månedsvis har jeg ingen tro på.

[Gjest Såretx3]

Hallo på dere. Her var det utolige mange svar. Ble en ganske heit diskusjon, må innrømme at jeg falt litt av. Takker alle for de vsarene som har kommet. Om jeg ble noe klokere vet jeg ikke, men skjønte jo at denne mannen var det bare å glemme. Lettere sagt en gjort. I dag fikk jeg i tillegg beskjed om at den eldste datteren vår har fått epilepsi. Og vet dere, den ansvarsfulle mannen jeg har trodd jeg har hatt glimrer med sitt fravær!!?? Enda en bekreftelse på hvordan han er. Tror dette kommer til å gjøre det lettere å glemme han. Og vet dere.JEG FORTJENER NOE BEDER. Takk igjen!!