Svigerblogg. 1 uke er gått. Jeg må få det UT! (advarsel: hissig sutring)

[Gjest kroppogsjel]

I går gjorde gubbingsen det. Det er HELT utrolig. Jeg ble så satt ut at jeg ikke fikk ut så mye som et ynkelig pip. Men altså; gubben lanserte ideen om at de kunne bygge hus på tomten vår!!! HVA????? Han som har lånt valium fra en kompis bare for å holde ut disse dagene med sine egne foreldre!!!! Forslår at de skal bygge 20 meter unna! Har det klikket helt???? Spiller foreldrene så jævlig bra på samvittighet og det faktum at vi ikke ringer mer enn tre ganger pr uke at han må kompensere med å få dem klin innpå oss??? Jeg ble så rasende. Men svigerfar toppet det hele da han snudde seg mot meg, med tårer i øynene, og sa at Det hadde jo vært fantastisk å kunne bo så nær, men pga meg så vil nok det aldri bli mulig. Da svarte jeg bare at så nær familie er det ikke sunt for noen å bo. (bortsett fra mamma eller søstern da, men det sa jeg jo ikke!)

Svigers har en helt egen påvirkning på gubben. De stresser ham så jævlig med kommentarer og hint i hytt og pine. De setter ham mellom barken og veden. De fleste kommentarene går på meg, og da føler han seg skikkelig klemt. Det skjønner jeg. Men jeg har sagt at jeg driter i om de hater meg, så de kommentarene får han bare la gå inn det ene øret og ut det andre. Men jeg er altså lat, sur, får dem til å føle seg uønsket ved å være borte hele tiden (husk tirsdag og torsdag), sitter for mye på nett, sender for mange meldinger, støvsuger for sjelden, bruker oppvaskmaskinen for mye når jeg kunne ha gjort det for hånd. osv osv.

ENESTE trumfkortet jeg fikk var da jeg plutselig nå etter 13 år ble klar over at det var jeg som hadde skylda for at vi bor på Østlandet. Det var utrolig gøy å se fjesene på dem da jeg sa at: nei, det var deres sønn som ville bo her. Jeg var veldig klar for å flytte til deres hjemby jeg, for jeg syns det er så fint der. Ha ha ha. Det var veldig tilfredsstillende!

Men gubben da, roper til meg, skriker til ungene, alt er feil, og småting blir blåst opp og ut av proporsjoner. Jeg har sagt til ham at prosjekt flytting på legge på is. Jeg kan for pokker ikke ha en mann som går på A-preparater resten av sine foreldres levetid. Han sliter litt med psyken om dagen, har en forhåpentlig kortvarig depresjon. Kommentaren fra kjærlige far var: håper du blir kvitt denne dritten, for vi har ting som må ordnes vet du. *himmel*

Jaja. Og sånn går nå dagene. Jeg kjenner at jeg er like ved å eksplodere. Får heldigvis ut litt steam her. Tusen takk.

[Gjest forstår det]

Vi bor nær mine foreldre og det sliter. MEN det er positivt og fint for barna å ha besteforeldrene i nærheten! Selv bodde jeg i nabohuset til mine besteforeldre, og det er jeg veldig glad for! Så du kan prøve å se på det positive..... Men jeg ville ikke hatt svigers i nabohuset selv. Lykke til med besøket. Hvor lenge skal de være der?

[Gjest til deg]

Få det ut overfor dem. Både samboeren din og foreldrene hans.

[Gjest blame]

Å kjære vene.. Og det er det mest fornuftige jeg kommer på å si, jeg er nesten stum.

Jeg tror jeg liker singellivet, jeg!

Dypeste medfølelse,

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Hvordan kunne mannen din finne på å foreslå for foreldrene sine at de kunne bygge på tomta deres uten å spørre deg først?

Det var respektløst overfor deg. Når man er gift, så har man lojalitet mot ektefellen først og fremst, foreldrene kommer i andre linje.

[Reg@l]

Jeg finner ikke ord...

[Gjest Flystripa]

Himmel og hav, jeg vet ikke hva jeg skal si. Men du har min fulle sympati.

[lote]

himmel.

Kanskje mannen dinikke er helt seg selv for tiden siden han ville la svigers bygge rett ved siden av dere.

Eller at svigers har snudd han rundt lillefingeren.

Jo da mange sliter over sine egne foreldre og er lydige så lenge foreldrene lever.

Jeg er mann og bor alene,men i samme hus som mine foreldre to leiligeter da,men faen vet ossen det er å ha de så tett.Så herregud flytter svigers til dere i hagen har du bare en ting og gjøre sett ned foten eller flytt fra din mann

[stromme]

Vi bor nær mine foreldre og det sliter. MEN det er positivt og fint for barna å ha besteforeldrene i nærheten! Selv bodde jeg i nabohuset til mine besteforeldre, og det er jeg veldig glad for! Så du kan prøve å se på det positive..... Men jeg ville ikke hatt svigers i nabohuset selv. Lykke til med besøket. Hvor lenge skal de være der?

Slike svigers som trådstarter har ville jeg ALDRI hatt ved siden av.

Hun har min fulle sympati, de er jo frekke jo.

[Gjest M.Angelica]

Han mannen din, vil han skilles eller? Føler det er det han legger opp til nå.

Fy flate! Jeg fatterikke at du holder ut!!! :/

[kakki1365380609]

Stakkars deg, *trøsteklem*

[siriil]

Føler litt med dere jeg da, men ikke slik du ønsker er jeg redd.. til det kjenner jeg historien rundt dette altfor lite og vet dessverre at ting kan se annerledes ut fra en annen vinkling.

Jeg har selv tre svigerdøtre som alle har vært like velkommen i vår familie, to av dem har vi fått et veldig godt forhold til, den tredje har liksom aldri villet bli kjent med oss !!! vi er kort og greit ikke gode nok og det er bare hennes familie som teller i et og alt og etter endel år gav vi opp, jeg vet at min sønn lider under dette, spesielt når han ser hvilket bra forhold vi har til de andre to, men så lenge denne jenta overhode ikke er villig til å " by på seg selv " er det lite vi kan gjøre, jeg er utrolig glad for at de ikke bor i nabolaget for det ville blitt ganske problematisk tror jeg.

Gå i deg selv og se om du kansje har litt av skylden for det dårlige forholdet og husk på at noe rett må jo denne familien ha gjort, de er jo tross alt foreldre til den mannen du har valgt å dele livet med.

Lykke til.

[Gjest lille rosinen]

Føler litt med dere jeg da, men ikke slik du ønsker er jeg redd.. til det kjenner jeg historien rundt dette altfor lite og vet dessverre at ting kan se annerledes ut fra en annen vinkling.

Jeg har selv tre svigerdøtre som alle har vært like velkommen i vår familie, to av dem har vi fått et veldig godt forhold til, den tredje har liksom aldri villet bli kjent med oss !!! vi er kort og greit ikke gode nok og det er bare hennes familie som teller i et og alt og etter endel år gav vi opp, jeg vet at min sønn lider under dette, spesielt når han ser hvilket bra forhold vi har til de andre to, men så lenge denne jenta overhode ikke er villig til å " by på seg selv " er det lite vi kan gjøre, jeg er utrolig glad for at de ikke bor i nabolaget for det ville blitt ganske problematisk tror jeg.

Gå i deg selv og se om du kansje har litt av skylden for det dårlige forholdet og husk på at noe rett må jo denne familien ha gjort, de er jo tross alt foreldre til den mannen du har valgt å dele livet med.

Lykke til.

Hm.. :-)

Kjekt med et litt annet perspektiv! Det er synd for alle parter når noen ikke kommer godt overens...

[Gjest kroppogsjel]

Føler litt med dere jeg da, men ikke slik du ønsker er jeg redd.. til det kjenner jeg historien rundt dette altfor lite og vet dessverre at ting kan se annerledes ut fra en annen vinkling.

Jeg har selv tre svigerdøtre som alle har vært like velkommen i vår familie, to av dem har vi fått et veldig godt forhold til, den tredje har liksom aldri villet bli kjent med oss !!! vi er kort og greit ikke gode nok og det er bare hennes familie som teller i et og alt og etter endel år gav vi opp, jeg vet at min sønn lider under dette, spesielt når han ser hvilket bra forhold vi har til de andre to, men så lenge denne jenta overhode ikke er villig til å " by på seg selv " er det lite vi kan gjøre, jeg er utrolig glad for at de ikke bor i nabolaget for det ville blitt ganske problematisk tror jeg.

Gå i deg selv og se om du kansje har litt av skylden for det dårlige forholdet og husk på at noe rett må jo denne familien ha gjort, de er jo tross alt foreldre til den mannen du har valgt å dele livet med.

Lykke til.

Tro meg. Jeg kan ikke vinne. Jeg har prøvd ALT. Absolutt ALT. Men uansett hva jeg gjør, så er det en eller annen detalj som er feil.

Broren sin kone har det som meg. Heldigvis må jeg nesten si. For jeg har lurt på om det er jeg som er gal. Men både min mann og broren er "under samvittighetspisken".

I hele min manns slekt, så er det bare mine svigerforeldre jeg ikke kommer overens med. Jeg vet en del av årsakene til det, men det blir veldig stygt å si det her. De er greie på den ene siden, men utrolig kontrollerende og styrende på den andre. Jeg blir ikke klok på dem. Det jeg vet er at det er utmattende å være sammen over lang tid. Det er vel mest att de har et enormt behov for å styre, kontrollere og bestemme som ødelegger. Tror jeg. Det flere elementer i saken, men det blir veldig utleverende.

Jeg skulle ønske jeg hadde et slik forhold til dem, som jeg ser mannen min har til mamma.

[Gjest kroppogsjel]

Vi bor nær mine foreldre og det sliter. MEN det er positivt og fint for barna å ha besteforeldrene i nærheten! Selv bodde jeg i nabohuset til mine besteforeldre, og det er jeg veldig glad for! Så du kan prøve å se på det positive..... Men jeg ville ikke hatt svigers i nabohuset selv. Lykke til med besøket. Hvor lenge skal de være der?

kanskje, antagelig, en uke til.....

[Gjest kroppogsjel]

Han mannen din, vil han skilles eller? Føler det er det han legger opp til nå.

Fy flate! Jeg fatterikke at du holder ut!!! :/

Jeg spurte om det samme da vi kom på tomannshånd. Han svarte at han var så i klemme, for faren hans hadde hintet litt om det, og han følte han bare _måtte_ foreslå det tilslutt. Jeg holdt jo på å klikke!!!

[Gjest kroppogsjel]

Hvordan kunne mannen din finne på å foreslå for foreldrene sine at de kunne bygge på tomta deres uten å spørre deg først?

Det var respektløst overfor deg. Når man er gift, så har man lojalitet mot ektefellen først og fremst, foreldrene kommer i andre linje.

Han har tulla med det en gang før. Men da lo vi skikkelig godt etterpå begge to. Så jeg aaaante ikke at det skulle komme opp som noe tema nå.

[Gjest kroppogsjel]

himmel.

Kanskje mannen dinikke er helt seg selv for tiden siden han ville la svigers bygge rett ved siden av dere.

Eller at svigers har snudd han rundt lillefingeren.

Jo da mange sliter over sine egne foreldre og er lydige så lenge foreldrene lever.

Jeg er mann og bor alene,men i samme hus som mine foreldre to leiligeter da,men faen vet ossen det er å ha de så tett.Så herregud flytter svigers til dere i hagen har du bare en ting og gjøre sett ned foten eller flytt fra din mann

Flytter de hit, så jeg er på vei ut.

Det får holde at de truer med å flytte til samme by!

[Gemini]

Jeg spurte om det samme da vi kom på tomannshånd. Han svarte at han var så i klemme, for faren hans hadde hintet litt om det, og han følte han bare _måtte_ foreslå det tilslutt. Jeg holdt jo på å klikke!!!

Som en annen her skriver, så bør mannen din først og fremst være lojal mot deg. Etter at man er gift (eller på annen måte etablert med egen familie), så kommer faktisk ens foreldre i annen rekke!

Men har du prøvd å si til svigermonstrene at "her i huset så gjør vi det slik VI liker" hver gang de måtte finne på å kritisere ett og alt?

[petter smart]

Føler litt med dere jeg da, men ikke slik du ønsker er jeg redd.. til det kjenner jeg historien rundt dette altfor lite og vet dessverre at ting kan se annerledes ut fra en annen vinkling.

Jeg har selv tre svigerdøtre som alle har vært like velkommen i vår familie, to av dem har vi fått et veldig godt forhold til, den tredje har liksom aldri villet bli kjent med oss !!! vi er kort og greit ikke gode nok og det er bare hennes familie som teller i et og alt og etter endel år gav vi opp, jeg vet at min sønn lider under dette, spesielt når han ser hvilket bra forhold vi har til de andre to, men så lenge denne jenta overhode ikke er villig til å " by på seg selv " er det lite vi kan gjøre, jeg er utrolig glad for at de ikke bor i nabolaget for det ville blitt ganske problematisk tror jeg.

Gå i deg selv og se om du kansje har litt av skylden for det dårlige forholdet og husk på at noe rett må jo denne familien ha gjort, de er jo tross alt foreldre til den mannen du har valgt å dele livet med.

Lykke til.

Da må jeg få spørre deg om hva galt du har gjort i forholdet til din svigerdatter som du ikke kommer overens med? Noe galt må dere ha gjort. Noe rett må hun jo ha, sønnen din har jo tross alt valgt å dele livet med henne.