aldersforskjell...

[Gjest wonderinggirl]

Er det drøyt at en 23 årig mann og ei jente på 18 er sammen?

[Gjest M.Angelica]

Nei..

Ikke så mange på 23 som kan betegnes som menn heller ;o)

[Mary Poppins]

Det er jo ikke litt drøyt en gang synes jeg..

[DarkPink]

Nei..

Ikke så mange på 23 som kan betegnes som menn heller ;o)

Akkurat det jeg skulle si =)

Wonderinggirl: De aller fleste jeg har datet har faktisk vert minst fire-fem aar eldre enn meg. Jeg liker menn, ikke gutter =) Naar jenta er 18 saa er hun jo ogsaa etter betegnelsene en kvinne.

[Gjest sandex]

Hva i all verden skulle være drøyt med det da? Da jeg var 19 ble jeg sammen med en på 29.. og det var ikke drøyt. Man er da "nokså" voksen da

[Gjest adelle]

drøyt? ikke i det hele tatt! det er jo bare 5 år. vet om noen som skiller 30 år. DET er drøyt hvis du spør meg.

[Gyda]

Nei, det er på ingen måte drøyt.

[Ugga Bugga]

Nei, det er ikke noe problem.

[carma]

I utgangspunktet ikke, men når du velger å kalle 23-åringen for "mann" og 18-åringen for "jente" så er det kanskje en litt skeptisk innstilling du har? ;-p

[jubalong70]

Nei. Det er helt greit.

[Gjest hos oss]

Nei, hun er myndig, og fem år er ikke drøyt.

men når det er sagt, så er dette fem veldig viktige år, så jeg kunne nok ha blitt litt bekymret hvis det var min datter på 18 som ble sammen med en gutt på 23.

Tenkt eksempel (min mann i dag og jeg er like gamle) : Hvis jeg skulle blitt sammen med min mann når jeg var 18 og han 23, ville jeg gått i andre klasse på vgs, neste år skulle jeg blitt russ, og så skulle jeg studere i fem år etter det. Han ville vært ferdig sivilingeniør, etter fire og et halvt år som student, aktiv i studentmiljø osv, og nå begynt i sin første heldagsjobb og kjøpt sin første bolig.

I et slikt eksempel ville jeg nok (før jeg ble kjent med min datters kjæreste / fant ut at dette fungerte tross alt) som mor vært bekymret for at hun gikk inn i et voksent og etablert forhold litt tidlig, og gikk glipp av en del av (student)livet som man ikke opplever hvis man har samboer som er i jobb og er mer "voksen".

Er personene rette for hverandre, er dette bagateller, og behøver ikke bli et problem i det hele tatt. Men jeg kan forstå hvis foreldre synes disse fem årene er mye i aldersforskjell, ikke i antall år / måneder / uker, men i hvor man står i livet.

På samme måte ville jeg som 23årig student, vært veldig skeptisk hvis en av mine studikamerater hadde sagt han hadde fått en kjæreste som gikk i 2. (evt 3.) på videregående.. Når jeg hadde truffet henne og blitt kjent med henne så hadde det enten forsterket mine fordommer eller gjort disse virkelig til skamme, forhåpentligvis det siste..

Så det handler mer om hvor man er i livet enn akkurat hvor mange år, senere er fem år ingen ting i det hele tatt

[gullfisk]

Hvis du er jentas far er det nok litt drøyt, er du gutten eller hans foreldre eller hans venn er det sikkert helt ok "for han er jo så barnslig/hun er jo så moden".

For alle andre er det ikke drøyt heller, men ganske vanlig. 15-20 er en verre kombinasjon...

[Gjest sunnhordland]

eg var 18 då eg kom saman med han eg gifta meg med. No er eg 27 og han er 37:-)) Ikkje la alderen stoppe deg :-))

[Gjest monicca]

Nei, jeg var 18 og min partner var 29 da vi ble sammen... tenker veldig sjelden over det.

[Piraye]

,..

[glooge]

Hva i all verden skulle være drøyt med det da? Da jeg var 19 ble jeg sammen med en på 29.. og det var ikke drøyt. Man er da "nokså" voksen da

For et fælt menneske... Fysj!

Dagbladet burde beskytte henne mot seg selv!

[Gjest midia]

Nei, hun er myndig, og fem år er ikke drøyt.

men når det er sagt, så er dette fem veldig viktige år, så jeg kunne nok ha blitt litt bekymret hvis det var min datter på 18 som ble sammen med en gutt på 23.

Tenkt eksempel (min mann i dag og jeg er like gamle) : Hvis jeg skulle blitt sammen med min mann når jeg var 18 og han 23, ville jeg gått i andre klasse på vgs, neste år skulle jeg blitt russ, og så skulle jeg studere i fem år etter det. Han ville vært ferdig sivilingeniør, etter fire og et halvt år som student, aktiv i studentmiljø osv, og nå begynt i sin første heldagsjobb og kjøpt sin første bolig.

I et slikt eksempel ville jeg nok (før jeg ble kjent med min datters kjæreste / fant ut at dette fungerte tross alt) som mor vært bekymret for at hun gikk inn i et voksent og etablert forhold litt tidlig, og gikk glipp av en del av (student)livet som man ikke opplever hvis man har samboer som er i jobb og er mer "voksen".

Er personene rette for hverandre, er dette bagateller, og behøver ikke bli et problem i det hele tatt. Men jeg kan forstå hvis foreldre synes disse fem årene er mye i aldersforskjell, ikke i antall år / måneder / uker, men i hvor man står i livet.

På samme måte ville jeg som 23årig student, vært veldig skeptisk hvis en av mine studikamerater hadde sagt han hadde fått en kjæreste som gikk i 2. (evt 3.) på videregående.. Når jeg hadde truffet henne og blitt kjent med henne så hadde det enten forsterket mine fordommer eller gjort disse virkelig til skamme, forhåpentligvis det siste..

Så det handler mer om hvor man er i livet enn akkurat hvor mange år, senere er fem år ingen ting i det hele tatt

Oij du har planlagt livet ditt godt!

sambo og jeg ble sammen 14 og 22 år gamle vi!

Jeg på ungdomsskolen og han ferdig med millitæret.

Begge har nå gode jobber og vi har barn sammen og vi kunne ikke ha tenkt oss å gjort det på annen måte.

Du kommer med alt det negative og glemmer alt det positive du jo!

[Gjest sandex]

For et fælt menneske... Fysj!

Dagbladet burde beskytte henne mot seg selv!

ehhh.. Dagbladet?! Nå henger jeg ikke helt med...