På vei ut av forholdet

[Gjest Yellow Straw]

Jeg har vært samboer i flere år. Vi har ingen barn sammen.

For et år siden hadde vi en kjempekrise på grunn av noe han hadde gjort. Fikk en forklaring så muligens kunne være sant så jeg lot tvilen komme ham til gode. Trodde jeg iallfall. Når jeg nå ser tilbake så har jeg gått på tå hev siden da. For en stund siden så oppdagen jeg at han hadde gjort det samme igjen. Det betyr at det han sa til meg først ikke stemmer. Der og da så forsto jeg at jeg måtte ut av forholdet. Av ulike årsaker så har dette tatt tid. En gang jeg ikke var helt edru konfronterte jeg ham med det jeg visste. Fikk egentlig ikke noe svar. Han bare gikk og sjekket ut hvordan og hva jeg kunne vite. Neste morgen så ble det ikke nevnt. Jeg har ikke tatt det opp og ikke han heller.

Han skjønner ikke at forholdet er over. Vi gjør sjeldent noe sammen lenger. Jeg snakker ikke om personlige ting. Jeg er tidvis amper. Jeg er ikke fysisk med ham og vrir meg unna kjærtegn dersom jeg kan. Sex er et tilbakelagt kapittel. Kanskje han ikke vil se? Han kan da ikke si at det kommer overraskende på at jeg flytter?

Er menn blinde? Snakker generelt nå. Har jo fått med meg at det oftere er kvinner enn menn som går og ofte så skjønner ikke menn hvorfor. Kvinnene mener de har sagt i fra at ting ikke er ok i forholdet. Ikke bare en gang, men mange.

[Gjest Klamp]

Hvorfor skriver du om dette på alle mulige samlivssider på Internett? Er ikke tiden snart inne til handling?

[Gjest hallow :o/]

Du har tydeligvis bestemt deg for hva som er best og riktigst for deg så da står det bare igjen å gjennomføre det. Det er ikke så lett å gå ut av et forhold, men hvis du mener det er det enste og beste alternativ så ønsker jeg deg lykke til!

[Gjest lille rosinen]

Kanskje på tide å fortelle han at det er over da? Siden du tror han ikke skjønner alle de hintene du gir, så syns jeg du skal slutte med å hinte og fortelle han hvordan ståa er.