hvor ofte er dere sammen med foreldrene deres?

[Gjest datter med dårlig samvittighet]

Jeg lurer på hvor ofte dere er sammen med foreldrene deres, og hvor ofte dere snakkes på telefon.

Selv ringer jeg ca en gang i uken. Jeg besøker dem også stort sett en gang i uken, noen ganger mer, andre ganger mindre.

Men, foreldrene mine synes ikke det holder. De beklager seg fælt, og gir meg dårlig samvittighet.

Foreldrene mine er skilt, så vi må besøke en av gangen. Og så er det svigers som skal besøkes. Og så har vi vår egen familie som krever sitt.

Ikke misforstå meg, jeg trives sammen med familien. Men det kan bli litt mye. Jeg er så sliten og trøtt og ønsker ofte bare ta det med ro hjemme i helgene. Er jeg egoistisk eller er det foreldrene som er kravstore og sytete her?

[Gjest dina2]

Høres ut som du har noen egoistiske foreldre. I dagens hektiske samfunn hvem i all verden har tid til å springe på besøk flere dager i uka.Ikke jeg iallefall. Du får nok bare forklare dem at tiden ikke strekker til.

Hva med å invitere svigers og en evt begge dine foreldre på besøk engang innimellom til dere.

[jubalong70]

Siden moren min bor 10 timers kjøring unna, begrenser besøkene seg!

Men vi snakkes på telefonen 2-5 ganger i uka.

Svigers bor 30 minutters kjøring unna. De ser vi stort sett hver søndag.

Snakkes på telefon omtrent like ofte som med mor.

Faren min har jeg lite kontakt med. Snakker med han på telefon omtrent 1 gang annenhver måned.

[Gjest LucySky]

Høres ut som du har noen egoistiske foreldre. I dagens hektiske samfunn hvem i all verden har tid til å springe på besøk flere dager i uka.Ikke jeg iallefall. Du får nok bare forklare dem at tiden ikke strekker til.

Hva med å invitere svigers og en evt begge dine foreldre på besøk engang innimellom til dere.

Jeg er mor, så jeg svarer som det: datteren min og jeg ringes kanskje en gang i uka, men mailes av og til i stedet. Vi ser henne kanskje en gang hver tredje uke. Hun bor ca. 30 min. fra oss med trikk/buss.

Ja, det syns vi holder.

Det hadde vært hyggelig å se henne litt oftere, men jeg vet veldig godt at hun har mye å gjøre, og at det er godt å slappe av hjemme hos seg sjøl/ta en øl med venner når man har litt fri.

Jeg vet også at når/hvis hun får barn, kommer hun til å komme mye oftere, for da trenger hun avlastning, og det syns jeg er en helt respektabel og nødvendig grunn.

Dessuten jobber både jeg og mannen min mye sjøl, og det er ikke sosialt viktig for oss å se henne. Men følelsesmessig er det det, naturligvis. Vi har et veldig godt og nært forhold, sjøl om vi ikke ses en gang i uka.

[Gjest Turbo Tuppa]

Minner meg om min eks-svigermor som syntes naboens barn var så lite hjemme på besøk. Det var jo nesten 2 uker siden sist. At hun hadde mann og barn og familie selv spilte ingen rolle.

[tonie]

De høres litt krevende ut, synes jeg. Det er sjelden jeg treffer mora mi. Det passer oss begge helt utmerket.

[Mrs. Wallace]

De første 8-9 årene etter at jeg flyttet hjemmefra, bodde jeg veldig langt unna foreldrene mine, sånn at vi stort sett bare så hverandre i ferier.

Nå bor jeg omtrent en times biltur unna dem, og vi sees kanskje en gang i måneden, pluss-minus. Noen ganger er vi hos dem, andre ganger kommer de til oss.

Men jeg snakker med mamma 1-3 ganger i uka, og vi tekster hverandre oftere.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg så dem sist i begynnelsen av Desember. Gangen før der var i sommer, og gangen før der var i påsen.

Nesten gang blir ikke før siste uka av Juni.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg så dem sist i begynnelsen av Desember. Gangen før der var i sommer, og gangen før der var i påsen.

Nesten gang blir ikke før siste uka av Juni.

Vi snakkes ofte på telefonen. Omtrent hver uke.

[Gjest datter med dårlig samvittighet]

Jeg er mor, så jeg svarer som det: datteren min og jeg ringes kanskje en gang i uka, men mailes av og til i stedet. Vi ser henne kanskje en gang hver tredje uke. Hun bor ca. 30 min. fra oss med trikk/buss.

Ja, det syns vi holder.

Det hadde vært hyggelig å se henne litt oftere, men jeg vet veldig godt at hun har mye å gjøre, og at det er godt å slappe av hjemme hos seg sjøl/ta en øl med venner når man har litt fri.

Jeg vet også at når/hvis hun får barn, kommer hun til å komme mye oftere, for da trenger hun avlastning, og det syns jeg er en helt respektabel og nødvendig grunn.

Dessuten jobber både jeg og mannen min mye sjøl, og det er ikke sosialt viktig for oss å se henne. Men følelsesmessig er det det, naturligvis. Vi har et veldig godt og nært forhold, sjøl om vi ikke ses en gang i uka.

Jeg vet også at når/hvis hun får barn, kommer hun til å komme mye oftere, for da trenger hun avlastning, og det syns jeg er en helt respektabel og nødvendig grunn.

Der er dere forskjellige. Mine foreldre klager over at vi bare tar kontakt dersom vi trenger barnepass, eller hjelp med noe. Det er _noe_ i det, men det hender jo at vi er sammen kun for hygge også da.

[Gjest PandaMiranda]

Dårlig samvittighet er en utfordring. Men husk: det er en følelse, og ikke en "sannhet".Bare du selv kan sette dine egne grenser.

Selv har jeg et litt anstrengt forhold til moren min, men har bestemt meg for å opprettholde kontakten. Jeg ser henne kanskje en gang i måneden. Snakkes kanskje på telefon annen hver uke. Ofte er det hun som tar kontakt, det er ikke så altfor ofte jeg føler jeg har så mye å snakke med henne om.

Av og til kommer hun med små bebreidelser eller klagemål over at jeg tar så sjelden kontakt. Men for meg er det best med en viss avstand, så jeg prøver å overse det mest mulig og ta kontroll på mine egne premisser.

Det er jo stor forskjell fra familie til familie hva slags relasjon man har og hvor ofte man faktisk har LYST til å treffe foreldrene sine. Du har sikkert et bedre forhold til dine enn jeg har til min.

En annen ting er at ting river og sliter i alle ender, og at man må gjøre noen prioriteringer i forhold til hva man vil rekke - og hva man synes er mest viktig i ens hverdag.

Uansett: Det er dine valg. Du må sette dine egne grenser, og ta ansvar for din egen hverdag.

Dårlig samvittighet er noe du kan jobbe med. Dine foreldre kan ikke "gi" deg den, men dere er antakelig i et mønster der dårlig samvittighet fort blir resultatet for din del. Det mønsteret kan du faktisk velge å bryte.

[mariaflyfly]

Jeg ser faren min 3-4 ganger i mnd. Noen ganger oftere, og noen ganger sjeldnere. Det er hyggelig å være sammen med han, men jeg skulle ønske han tok litt mer initiativ til å være sammen med barnebarna sine.

Da besteforeldra mine levde, var jeg der minst annenhver dag.

[Mary Poppins]

Jeg bor på den andre siden av landet, men er hjemme i ferier og ellers cirka en helg hver sjette uke.

Også snakker jeg med dem på telefon cirka annen hver dag.

[fresja]

Jeg ringer min mor som regel en gang i uka. Det kan gå måneder mellom besøkene, spesielt om vinteren. I ferier o.l. er jeg der veldig lenge. Hun er hos meg nesten en gang i året.

[Glimtipper]

Jeg ser mamma to-tre ganger i året, siden hun bor på andre siden av landet. Men vi snakkes på telefon 1-2 ganger i uka og jeg ringer henne alltid om noe har skjedd og jeg trenger noen å snakke med.

Jeg skulle gjerne ha bodd nærmere henne, da hadde vi nok sett hverandre minst en gang i uka.

[Gjest Miitmiit]

Jeg ringer min mor som regel en gang i uka. Det kan gå måneder mellom besøkene, spesielt om vinteren. I ferier o.l. er jeg der veldig lenge. Hun er hos meg nesten en gang i året.

Nesten en gang i året? Kommer hun bare halvveis før hun snur?

[fresja]

Nesten en gang i året? Kommer hun bare halvveis før hun snur?

Du skjønner sikkert at hun kommer ikke absolutt hvert eneste år. I fjor reiste hun faktisk halveis, der bor bror min!

[avtrykk]

Jeg treffer min mor annenhver uke, sånn ca. Synes det holder. Hun ringer oftere. Blir ofte flere ganger i uka.

Hadde hun passet ungene, hadde jeg kanskje sett henne oftere, men hun er lite interessert i det. Er mer interessert i selskap av meg, enn av ungene, og da begrenser kontakten seg. Ser derfor mye mer til Svigermor, som har ungene ofte.

Pappa ser jeg flere ganger i året. Det blir alt ettersom hvordan vi legger helgeturer, ferier med mer. Ringer kanskje en gang i måneden eller mer. Setter ofte mer pris på denne kontakten, da den ikke er så hyppig.

[Gjest GA]

Svigers bor i nabohuset, så dem ser vi flere ganger i uka. Det er helt ok, og kjempeflott særlig for ungene.

Min mor ser jeg ca 1 gang i uka, det er også bare koselig. Hun sitter barnevakt når vi trenger det, og vi reiser for å besøke min mormor sammen etc. Ungene er veldig glade i henne.

Min far ser jeg sjeldnere, enda han også bor i samme by. Mine foreldre er skilt, og jeg har ikke så godt forhold til ham. Han tar ikke initiativ selv heller, så nå har jeg ikke sett ham siden i januar. - og det er like greit for meg.

Det skal ikke være nødvendig å være sammen med foreldrene sine bare av pliktfølelse og fordi de maser! -og de i sin tur burde kutte ut masinga, så blir det jo mye koseligere å ta kontakt. Er jo ikke noe moro å være sammen med noen som bare sutrer!

[Gjest hare hopp!]

Jeg skulle gjerne ha svart deg om jeg følte meg anonym, men pga det helvetes webmaster og MSN-styret velger jeg å la være.