Svigerforeldre *uff*

[Gjest Dardy]

Hva slags forhold bør jeg ha til svigermor når hun til sønnen sin presterer å si når han gledesstrålende forteller at vi skal gifte oss etter to og et halvt års samboerskap:

"Jeg håper du vet hva du driver med. Du må i alle fall sette leiligheten din som særeie og sikre bilen"

pluss MASSE annet babbel. Jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg hørte jo hele samtalen.

Man kan trygt si at hun satte kroken på døra for et nært forhold mellom oss.

Helt fra dag 1 tror jeg hun har vært skeptisk til meg. Jeg har nemlig vært gift en gang før. *huttetu* Og var nettopp skilt fra exen.

Fy f*** så skuffet jeg er over den dama der.

Jeg hadde ikke akkurat tenkt å ta fra han leiligheten. Det var ikke derfor jeg giftet meg.

[flisa]

Mange velmenende mødre er sånn.

[avtrykk]

Ble det særeie?

Det er jo en grei ting å gjøre, hvis den ene tar med seg mer enn den andre inn i ekteskapet.

Var det meningen at du skulle høre den samtalen? Det kan jo være at moren vil sønnen sin det beste. Mange som har mistet mye av det de har opparbeidet ved å ikke sikre seg.

Sa hun noe galt om deg som person?

Synes du skal gi det en sjans. Spesiellt hvis dere tenker på barn sammen:)

[petter smart]

Den første kommentaren var i drøyeste laget. Men mange mødre er jo slik at ingen er gode nok for sønnen deres.

Det andre høres fornuftig ut. Selvfølgelig har du ingen planer om å ta leiligheten hans. Du har ikke planer om å avslutte forholdet noen gang heller.

Men faktum er jo at svært mange forhold/ekteskap ryker. Og da vet ingen hva som kan skje. Det er mange som blir hevngjerrige og er skikkelig råtne. Selv om ingen ville trodd det når de ble gift.

Så lenge det er hans hus synes jeg det er fornuftig av ham å ha særeie.

[Gjest Dardy]

Ble det særeie?

Det er jo en grei ting å gjøre, hvis den ene tar med seg mer enn den andre inn i ekteskapet.

Var det meningen at du skulle høre den samtalen? Det kan jo være at moren vil sønnen sin det beste. Mange som har mistet mye av det de har opparbeidet ved å ikke sikre seg.

Sa hun noe galt om deg som person?

Synes du skal gi det en sjans. Spesiellt hvis dere tenker på barn sammen:)

Han kom aldri så langt. Nå har vi kjøpt hus sammen, og tatt opp to lån.

Men hun mener fortsatt at han bør være forsikting. Jeg kan ikke fatte hvofor hun mener det. Jeg har aldri bedt om en krone av han.Jeg har mine egne penger.

Men jeg tror kanskje hun reagerte litt på at jeg fikk en diamantring av han på ettårsdagen, og en til i morgengave. Hun skulte stygt da hun så de første gang.

[Gjest Dardy]

Den første kommentaren var i drøyeste laget. Men mange mødre er jo slik at ingen er gode nok for sønnen deres.

Det andre høres fornuftig ut. Selvfølgelig har du ingen planer om å ta leiligheten hans. Du har ikke planer om å avslutte forholdet noen gang heller.

Men faktum er jo at svært mange forhold/ekteskap ryker. Og da vet ingen hva som kan skje. Det er mange som blir hevngjerrige og er skikkelig råtne. Selv om ingen ville trodd det når de ble gift.

Så lenge det er hans hus synes jeg det er fornuftig av ham å ha særeie.

Vi har løst det selv, ved å kjøpe noe i fellesskap.

Ellers er jeg enig i at det er fornuftig tenkt. Ikke alltid ting blir som man vil, vet du :-)

[favn]

Hun har jo rett. Men timingen for å si noe slikt var uhyggelig dårlig.

[avtrykk]

Han kom aldri så langt. Nå har vi kjøpt hus sammen, og tatt opp to lån.

Men hun mener fortsatt at han bør være forsikting. Jeg kan ikke fatte hvofor hun mener det. Jeg har aldri bedt om en krone av han.Jeg har mine egne penger.

Men jeg tror kanskje hun reagerte litt på at jeg fikk en diamantring av han på ettårsdagen, og en til i morgengave. Hun skulte stygt da hun så de første gang.

Mange av den "eldre" garden har opplevd trange kår, og forstår ikke hvordan en kan bruke penger på sånne goder.

Kommer jo litt an på hvor gammel hun er da.

Det er heller ikke alle mennersker som klarer å unne andre det de ikke kan få selv, sånn er det bare;)

Håper mannen din sier i fra, hvis hun tar helt av...

[mrxx]

Synes ikke det hun sier er noe galt, men det er vel heller måten det blir sagt på.

Har dere kun vært sammen i 2,5 år så er ikke det så lenge, derfor er ikke kommentaren fra henne så gal. Etter så kort tid sammen bør dere vite hva dere gjør.

Han bør, som deg, sikre sine eiendeler, sikre det dere går inn i ekteskapet med. Ikke sikkert at dere blir gift resten av livet.

Ikke sikkert dette er vondt ment av henne eller at hun har noe i mot deg. Det kan også være sunn fornuft.

[Gjest PandaMiranda]

Han kom aldri så langt. Nå har vi kjøpt hus sammen, og tatt opp to lån.

Men hun mener fortsatt at han bør være forsikting. Jeg kan ikke fatte hvofor hun mener det. Jeg har aldri bedt om en krone av han.Jeg har mine egne penger.

Men jeg tror kanskje hun reagerte litt på at jeg fikk en diamantring av han på ettårsdagen, og en til i morgengave. Hun skulte stygt da hun så de første gang.

Enig i noe som ble sagt over her - at det var utrolig dårlig timing.

Hvis hun ikke viser åpenhet overfor deg, blir jo slike innspill mer som vonde stikk enn som saklig informasjon.

En omsorgsfull svigermor med antenner ville enten henvendt seg til dere begge med et åpent spørsmål om dere hadde tenkt igjennom de juridiske sidene av saken. Og vist respekt for det dere har sammen, ja også gledet seg på deres vegne.

Hvis du føler hun gjør det fordi hun er bitter, eller evt. prøver å lage en konflikt med deg, vil jeg råde deg til å prøve å overse henne mest mulig. Hvis hun får negative reaksjoner fra deg, har hun liksom "vunnet", og vil kunne finne på å bruke det mot deg senere.

Prøv å se overbærende på henne. Hun er kanskje en snever person med liten selvinnsikt. Håper mannen din har evne til å sette grense for henne.

[Gjest Flystripa]

Man vil jo kun det beste for sine barn. Din svigermor vil bare ikke at hennes sønn skal bli lurt.

[Gjest mij]

Kan forstå at du føler det slik. Men jeg kan også forstå henne, hun kjenner ikke deg slik sønnen gjør. Og det er klart, en slik samtale burde hun tatt med sønnen på tomannshånd, men jeg tror ikke du skal ta personlig det som ble sagt.

En slik mor ville nok sagt det samme uansett hvem sønnen skulle gifte seg med.

Det er like mye du som setter kroken på døra her, om det ikke er annet å utsette på svigermor synes jeg du skal gi henne en sjanse til. Dere skal tross alt være familie fremover. :-)

[Gjest lille rosinen]

Kanskje hun regnet med du skjønte at det ikke var personlig siden hun tok det opp mens du var tilstede? At det derfor var helt ufarlig i hennes øyne at du var der?

[lonelyP]

Synes ikke det hun sier er noe galt, men det er vel heller måten det blir sagt på.

Har dere kun vært sammen i 2,5 år så er ikke det så lenge, derfor er ikke kommentaren fra henne så gal. Etter så kort tid sammen bør dere vite hva dere gjør.

Han bør, som deg, sikre sine eiendeler, sikre det dere går inn i ekteskapet med. Ikke sikkert at dere blir gift resten av livet.

Ikke sikkert dette er vondt ment av henne eller at hun har noe i mot deg. Det kan også være sunn fornuft.

Hvor lenge må man være sammen da, før man går til presten mener du? Jeg er godt over 30 og kan ikke akkurat vente i 10 år hvis jeg evt. skulle møte en mann... da tenker jeg på både giftermål og å lage barn. Det er så mange folk som har så mange rare regler for sånt.

[mrxx]

Hvor lenge må man være sammen da, før man går til presten mener du? Jeg er godt over 30 og kan ikke akkurat vente i 10 år hvis jeg evt. skulle møte en mann... da tenker jeg på både giftermål og å lage barn. Det er så mange folk som har så mange rare regler for sånt.

Jeg har ingen regler for hvor lenge man skal vente, det får hver enkelt bestemme selv.

Men det var ikke poenget med innlegget mitt heller. Men poenget er at jo kortere tid man har vært sammen, jo mer må man tenke seg om. Det tror jeg de fleste er enig i.

[lonelyP]

Jeg har ingen regler for hvor lenge man skal vente, det får hver enkelt bestemme selv.

Men det var ikke poenget med innlegget mitt heller. Men poenget er at jo kortere tid man har vært sammen, jo mer må man tenke seg om. Det tror jeg de fleste er enig i.

2,5 år er jo ikke akkurat kort tid da.

[mrxx]

2,5 år er jo ikke akkurat kort tid da.

For et giftemål så synes jeg ikke at det er lang tid heller.

[Gjest Mom33]

For et giftemål så synes jeg ikke at det er lang tid heller.

Det kommer vel helt an på hvor gamle de involverte er, kanskje?

Er paret 20 år, er jeg enig i at 2,5 år er lite (at de ble sammen da de var 17-18 år). Er man derimot passert 30, er 2,5 år mer enn nok.

Etterhvert som man blir eldre, får man mer erfaring, blir en bedre menneskekjenner osv., og er bedre i stand til å ta en så viktig avgjørelse raskere.

Jeg traff min mann rett før jeg var 30, og fridde etter 2 måneder. Vi giftet oss 1,5 år etter at vi traff hverandre, og det er maaaange år siden nå.

Hadde jeg derimot vært 10 år yngre, ville jeg jo ikke vært inne på tanken om å fri, engang.

Og forøvrig synes jeg svigerforeldrene til Dardy må være fullstendig blåst.

[mrxx]

Det kommer vel helt an på hvor gamle de involverte er, kanskje?

Er paret 20 år, er jeg enig i at 2,5 år er lite (at de ble sammen da de var 17-18 år). Er man derimot passert 30, er 2,5 år mer enn nok.

Etterhvert som man blir eldre, får man mer erfaring, blir en bedre menneskekjenner osv., og er bedre i stand til å ta en så viktig avgjørelse raskere.

Jeg traff min mann rett før jeg var 30, og fridde etter 2 måneder. Vi giftet oss 1,5 år etter at vi traff hverandre, og det er maaaange år siden nå.

Hadde jeg derimot vært 10 år yngre, ville jeg jo ikke vært inne på tanken om å fri, engang.

Og forøvrig synes jeg svigerforeldrene til Dardy må være fullstendig blåst.

Selvsagt har alder og modenhet mye å si, det er det ingen tvil om.

Men jeg synes ikke at 2,5 år er mye likevel. Noe særlig kortere bør man ikke vente i alle fall.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Det kommer vel helt an på hvor gamle de involverte er, kanskje?

Er paret 20 år, er jeg enig i at 2,5 år er lite (at de ble sammen da de var 17-18 år). Er man derimot passert 30, er 2,5 år mer enn nok.

Etterhvert som man blir eldre, får man mer erfaring, blir en bedre menneskekjenner osv., og er bedre i stand til å ta en så viktig avgjørelse raskere.

Jeg traff min mann rett før jeg var 30, og fridde etter 2 måneder. Vi giftet oss 1,5 år etter at vi traff hverandre, og det er maaaange år siden nå.

Hadde jeg derimot vært 10 år yngre, ville jeg jo ikke vært inne på tanken om å fri, engang.

Og forøvrig synes jeg svigerforeldrene til Dardy må være fullstendig blåst.

Så du var kjapp til å fri du også?

Samme her, men jeg var yngre enn deg.

Jeg var 23 da jeg traff mannen min (Da var jeg sammen med en annen). Vi ble sammen et par måneder etterpå. Da vi hadde vært sammen en måned fridde jeg. Vi giftet oss ca 6 måneder etter det igjen. Da var det fortsatt under året etter at vi så hverandre for første gang.