Gjest Mom33 Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Så du var kjapp til å fri du også? Samme her, men jeg var yngre enn deg. Jeg var 23 da jeg traff mannen min (Da var jeg sammen med en annen). Vi ble sammen et par måneder etterpå. Da vi hadde vært sammen en måned fridde jeg. Vi giftet oss ca 6 måneder etter det igjen. Da var det fortsatt under året etter at vi så hverandre for første gang. Wow, da jeg var 23, visste jeg knapt nok hvordan man lagde barn... He-he, den var vel litt drøy, men herregud - jeg var sinnsykt umoden og kunne aldri ha funnet min livsledsager da. Er faktisk imponert, jeg, over at du var så klarsynt i den alderen! Hvor lenge har dere vært gift? 0 Siter
Gjest Ulvinnen Lurulf Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Wow, da jeg var 23, visste jeg knapt nok hvordan man lagde barn... He-he, den var vel litt drøy, men herregud - jeg var sinnsykt umoden og kunne aldri ha funnet min livsledsager da. Er faktisk imponert, jeg, over at du var så klarsynt i den alderen! Hvor lenge har dere vært gift? "Er faktisk imponert, jeg, over at du var så klarsynt i den alderen!" Jeg var vel mest svineheldig, tenker jeg :-) Det pussige er at jeg bare noen måneder før jeg traff min kjære trodde at jeg aldri skulle gifte meg og aldri ha barn. Jeg vil ikke si hvor lenge vi har vært gift, siden jeg ikke ønsker å oppgi alderen min på dol. Men det er mer enn 10 år, og vi passer utrolig godt sammen. Vi har aldri kranglet, er veldig samstemte og har det svært godt sammen. 0 Siter
morsan Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Så du var kjapp til å fri du også? Samme her, men jeg var yngre enn deg. Jeg var 23 da jeg traff mannen min (Da var jeg sammen med en annen). Vi ble sammen et par måneder etterpå. Da vi hadde vært sammen en måned fridde jeg. Vi giftet oss ca 6 måneder etter det igjen. Da var det fortsatt under året etter at vi så hverandre for første gang. *S* Jge var også 23 da jeg traff min mann. Jeg fridde ikke etter 2 måneder, men det tok under ett år. Men mannen min var vel mer slik som mrxx her, så han mente at man burde være sammen i maaaaange år først. Kan du forstå slikt? ;-) Men det ble da giftermål etter ca 3,5 år, og vi er da fortsatt gift! 0 Siter
Gjest Ulvinnen Lurulf Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 *S* Jge var også 23 da jeg traff min mann. Jeg fridde ikke etter 2 måneder, men det tok under ett år. Men mannen min var vel mer slik som mrxx her, så han mente at man burde være sammen i maaaaange år først. Kan du forstå slikt? ;-) Men det ble da giftermål etter ca 3,5 år, og vi er da fortsatt gift! Så gøy da, at vi er flere som både frir og gifter seg kjapt! Mrxx har mange gode sider, men akkurat her bommer han :-) Min mann nølte ikke, han sa JA med en gang. Vi hadde nok begge lyst til å gifte oss enda raskere enn vi gjorde, men det var ikke praktisk mulig. 0 Siter
morsan Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Så gøy da, at vi er flere som både frir og gifter seg kjapt! Mrxx har mange gode sider, men akkurat her bommer han :-) Min mann nølte ikke, han sa JA med en gang. Vi hadde nok begge lyst til å gifte oss enda raskere enn vi gjorde, men det var ikke praktisk mulig. Jeg tror ikke hans ønske om utsettelse var begrunnet i usikkerhet på forholdet. Det var mer slikt som å vente lenge nok til å ha et virkelig flott bryllup. Diverse forhold i familien ville gjort det uaktuelt med en stor bryllupsfest i starten av vårt forhold, så jeg var litt for tanken om å gifte oss stille og rolig f eks v en utenlandsk ambassade. Men i ettertid er jeg glad for at vi hadde stort selskap, da, selv om det ville vært vedlig romantisk å gifte seg tidlig i forholdet. 0 Siter
Gjest da uten signatur Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Så du var kjapp til å fri du også? Samme her, men jeg var yngre enn deg. Jeg var 23 da jeg traff mannen min (Da var jeg sammen med en annen). Vi ble sammen et par måneder etterpå. Da vi hadde vært sammen en måned fridde jeg. Vi giftet oss ca 6 måneder etter det igjen. Da var det fortsatt under året etter at vi så hverandre for første gang. Da vi hadde vært sammen i ett år var vi gift og jeg var høygravid.... 0 Siter
Gjest Ulvinnen Lurulf Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Da vi hadde vært sammen i ett år var vi gift og jeg var høygravid.... Jeg ventet med denslags aktiviteter til etter at jeg var gift, men veldig mange trodde at jeg også var gravid. De spurte ikke om jeg skulle ha barn, de spurte: "Når har du termin?" 0 Siter
morsan Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Jeg ventet med denslags aktiviteter til etter at jeg var gift, men veldig mange trodde at jeg også var gravid. De spurte ikke om jeg skulle ha barn, de spurte: "Når har du termin?" Wow! dere _ventet_??!!! Ja da skjønner jeg at man ikke kunne vente så veldig lenge med giftermålet! *hø hø hø* Men det er uansett utrolig frekt av folk å spørre om slikt. Også jeg ble utsatt for denslags, men helst som nygift, da. Folk (først og fremst "gamle tanter" og anboer og slikt) ble plutselig utrolig opptatt av om jeg hadde vide klær på, var jeg kanskje litt blek montro?? Osv. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Lurulf Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Wow! dere _ventet_??!!! Ja da skjønner jeg at man ikke kunne vente så veldig lenge med giftermålet! *hø hø hø* Men det er uansett utrolig frekt av folk å spørre om slikt. Også jeg ble utsatt for denslags, men helst som nygift, da. Folk (først og fremst "gamle tanter" og anboer og slikt) ble plutselig utrolig opptatt av om jeg hadde vide klær på, var jeg kanskje litt blek montro?? Osv. "Wow! dere _ventet_??!!! Ja da skjønner jeg at man ikke kunne vente så veldig lenge med giftermålet! *hø hø hø*" *Rødme* Det kan være mange gode grunner til å gifte seg kjapt, ja! 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 *S* Jge var også 23 da jeg traff min mann. Jeg fridde ikke etter 2 måneder, men det tok under ett år. Men mannen min var vel mer slik som mrxx her, så han mente at man burde være sammen i maaaaange år først. Kan du forstå slikt? ;-) Men det ble da giftermål etter ca 3,5 år, og vi er da fortsatt gift! Jeg var også 23 da jeg traff mannen min. Jeg var 23 da jeg ble gravid også 0 Siter
morsan Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 "Wow! dere _ventet_??!!! Ja da skjønner jeg at man ikke kunne vente så veldig lenge med giftermålet! *hø hø hø*" *Rødme* Det kan være mange gode grunner til å gifte seg kjapt, ja! ;-) 0 Siter
morsan Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Jeg var også 23 da jeg traff mannen min. Jeg var 23 da jeg ble gravid også Guri så khjappe mange er på barne-avtrekkeren! ;-) Vi hadde vært sammen i 7 år vi før jeg ble gravid....;-) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Guri så khjappe mange er på barne-avtrekkeren! ;-) Vi hadde vært sammen i 7 år vi før jeg ble gravid....;-) Ja, vi visste tidlig at det skulle bli oss. Vi snakket tidlig om at vi ville ha barn, men bestemte oss for å vente noen måneder slik at det ikke skulle se så rart ut overfor omverdenen:o) Det gikk litt kjappere enn vi hadde tenkt, noe som selvfølgelig ikke akkurat kom som noen bombe da vi var som kaniner på den tiden, og ingen brukte prevensjon. Vi giftet oss da eldstedatteren var 1.5 år. 0 Siter
Gjest Mom33 Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 "Er faktisk imponert, jeg, over at du var så klarsynt i den alderen!" Jeg var vel mest svineheldig, tenker jeg :-) Det pussige er at jeg bare noen måneder før jeg traff min kjære trodde at jeg aldri skulle gifte meg og aldri ha barn. Jeg vil ikke si hvor lenge vi har vært gift, siden jeg ikke ønsker å oppgi alderen min på dol. Men det er mer enn 10 år, og vi passer utrolig godt sammen. Vi har aldri kranglet, er veldig samstemte og har det svært godt sammen. Mer enn 10 år er jo imponerende, ja, ikke minst etter en så ung start! (Beklager spørsmålet, visste ikke det med "hemmelig alder".) Jeg kan ikke akkurat påberope meg et forhold uten krangler, jeg da, har for mye temperament til det gitt. Men det betyr ikke at vi ikke har det bra, altså. Ingen skilsmisseplaner her i gården heller. 0 Siter
morsan Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Ja, vi visste tidlig at det skulle bli oss. Vi snakket tidlig om at vi ville ha barn, men bestemte oss for å vente noen måneder slik at det ikke skulle se så rart ut overfor omverdenen:o) Det gikk litt kjappere enn vi hadde tenkt, noe som selvfølgelig ikke akkurat kom som noen bombe da vi var som kaniner på den tiden, og ingen brukte prevensjon. Vi giftet oss da eldstedatteren var 1.5 år. Vi var begge studenter, og ingen av oss var klare for barn da. Og så etter studiene skulle vi jo jobbe litt og reise litt og ditten og datten! ;-) Hadde det vørt opp til meg kunne jeg ta tenkt meg å begynne å lage barn ett år før vi begynte, men til gjengjeld ble jeg gravid på første forsøk, og det er jo ikke så verst! :-) 0 Siter
Gjest Ulvinnen Lurulf Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Mer enn 10 år er jo imponerende, ja, ikke minst etter en så ung start! (Beklager spørsmålet, visste ikke det med "hemmelig alder".) Jeg kan ikke akkurat påberope meg et forhold uten krangler, jeg da, har for mye temperament til det gitt. Men det betyr ikke at vi ikke har det bra, altså. Ingen skilsmisseplaner her i gården heller. "Men det betyr ikke at vi ikke har det bra, altså. Ingen skilsmisseplaner her i gården heller." Kjempekoselig å høre! Det er alltid hyggelig når noen har det bra, man blir litt lei av å høre om skilsmissestatistikker bestandig. 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Vi var begge studenter, og ingen av oss var klare for barn da. Og så etter studiene skulle vi jo jobbe litt og reise litt og ditten og datten! ;-) Hadde det vørt opp til meg kunne jeg ta tenkt meg å begynne å lage barn ett år før vi begynte, men til gjengjeld ble jeg gravid på første forsøk, og det er jo ikke så verst! :-) Han var 32 og hadde vært ferdig utdannet i mange år. Jeg hadde litt utdannelse og har tatt videreutdannelse i ettertid. Ulempem med å få barn såpass raskt var at vi ble kastet ut i det, og vi fikk ikke så mye tid for oss selv. Men på den annen side har vi to store barn nå. Og ei lita som blir boende hjemme i mange år enda. Vi merker allerede at hun eldste på 15 ikke gidder å være med oss på noe lenger. Ikke alltid han på 12 år heller. Venner er viktigere. Så det blir som oftest bare han, jeg og minstemor som finner på noe sammen i helgene. 0 Siter
mrxx Skrevet 9. mars 2006 Skrevet 9. mars 2006 *S* Jge var også 23 da jeg traff min mann. Jeg fridde ikke etter 2 måneder, men det tok under ett år. Men mannen min var vel mer slik som mrxx her, så han mente at man burde være sammen i maaaaange år først. Kan du forstå slikt? ;-) Men det ble da giftermål etter ca 3,5 år, og vi er da fortsatt gift! Det jeg har sagt i disse innleggene er at jo raskere man gifter seg, jo mer må man tenke seg om. Men jeg hadde ikke giftet meg etter 2,5 år tror jeg. Skjønner ikke helt hvorfor det haster noe så inn i helvete heller. 0 Siter
morsan Skrevet 9. mars 2006 Skrevet 9. mars 2006 Det jeg har sagt i disse innleggene er at jo raskere man gifter seg, jo mer må man tenke seg om. Men jeg hadde ikke giftet meg etter 2,5 år tror jeg. Skjønner ikke helt hvorfor det haster noe så inn i helvete heller. Jeg tror man bør tenke seg like mye om enten man gifter seg tidlig eller sent. Det finnes da eksempler på dem som nærmest har holdt sammen av gammel vane i år etter år, og så gifter de seg omsider, og blir skilt ikke så lenge etterpå. Det har jo ingen hast, så fremt man har tatt bryllupsnatta på forskudd, da! ;-) Det er ikke for ingenting at giftealderen er betydelig lavere i kristne miljøer! ;-) Men ellers så synes jeg det er hyggelig å markere for omverdenen at det "er oss" - at ikke dette forholdet bare er et "nummer i rekka" av useriøse forhold/forhold som ikke varer. Jeg var også så "barsnlig" at jeg ønsket å gifte meg lenge før graviditeter etc, fordi jeg ville at beslutningen om å gifte seg skulle "stå på egne ben" og ikke risikere mistanken om at det var noe som "bare skjedde" fordi det kom barn inn i bildet. 0 Siter
mrxx Skrevet 9. mars 2006 Skrevet 9. mars 2006 Jeg tror man bør tenke seg like mye om enten man gifter seg tidlig eller sent. Det finnes da eksempler på dem som nærmest har holdt sammen av gammel vane i år etter år, og så gifter de seg omsider, og blir skilt ikke så lenge etterpå. Det har jo ingen hast, så fremt man har tatt bryllupsnatta på forskudd, da! ;-) Det er ikke for ingenting at giftealderen er betydelig lavere i kristne miljøer! ;-) Men ellers så synes jeg det er hyggelig å markere for omverdenen at det "er oss" - at ikke dette forholdet bare er et "nummer i rekka" av useriøse forhold/forhold som ikke varer. Jeg var også så "barsnlig" at jeg ønsket å gifte meg lenge før graviditeter etc, fordi jeg ville at beslutningen om å gifte seg skulle "stå på egne ben" og ikke risikere mistanken om at det var noe som "bare skjedde" fordi det kom barn inn i bildet. Selvsagt skal man alltids tenke seg om, men jo kortere tid man har kjent hverandre jo mindre vet de om hverandre. Derfor er det viktigere etter kort tid. Omverdenen bryr seg katta om partneren din er ett nummer i rekka eller ikke. Det vil jo vise seg senere uansett. Hvis dere skilles senere er det jo bare ett nummer i rekka da også. De rundt deg er nok ikke så opptatt av deg og din partner som du kanskje tror:-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.