jeg er så utfor, så tragisk, klarer ikke å ta et valg!!

[Gjest Tullajenti 27]

Hjelp meg, jeg tørner snart gal.

Jeg og sabmo skal gifte oss om 3 uker. Og nå føler jeg at jeg ikke har lyst til å gifte meg lenger.

Jeg er blitt så usikker på han.

Jeg er glad i han, men han har så mange egenskaper som jeg egentlig ikke ønsker av en mann, men som jeg har mer eller mindre tenkt at jeg får bare godta det og leve med det.

Men nå har jeg fått helt sinnsyke nerver, føler meg kvalm og har rett og slett ikke lyst å gifte meg.

Problemet er at om vi ikke gifter oss, så går vi fra hverandre, ingen tvil der.

og da er jeg redd jeg har gjort en tabbe. Da har jeg mistet ham. Som jeg er glad i..

Jeg er livredd for å gifte meg, i tilfelle jeg gjør et mistak og det ender opp i skilsmisse 1 år etter. Samtidig er jeg livredd for å forlate han, for jeg er glad i han og vil ikke miste han.

vi kan ikke utsette bryllupet heller, alle ting er gjort og betalt og ordnet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjør, jeg går så ikvaler at jeg har bare lyst til å grave meg ned i sand og stenge alt ut. Gi F i alt.

Jeg klarer heller ikke å ta et valg!

Han er bl.a så egoistisk av seg, har blitt bedre med årene, men fortsatt er det slitsomt.

Det er jeg som må ordne alt, han tar aldri intiativ til noe.

Verken ferie eller leilighet eller å pusse opp.

Han er så sær i matveien at han vil helst bare spise ting som han vil ha, så ofte har vi hver vår middag.

Jeg liker å gjøre på ting, komme meg ut, han liker å se på tv i godstolen sin.

Han sier fæle ting når vi krangler og mener jeg maser om alt.

Jeg føler ikke at jeg blir hørt og vil gjerne at vi skal kunne prate sammen lenge og alvorlig.

Jeg blir gal, men samtidig elsker jeg han! Hva søren skal jeg gjøre? Når vi giftet oss skulle vi kjøpe leilighet og bil. Og alt er på en måte klart.

Men nå føler jeg det kan gå begge veier, enten går jeg fra han eller så gifter jeg meg med han.

Han vet om hva jeg tenker og føler. og sier han kan ikke gjøre noe. vi har begge måtte gjort kompromisser i forholdet.Vi er så ulike.

Jeg føler det er mindre stress å gå fra han enn å gifte meg.

Der kommer så mye med når man gifter seg, som man må tåle og jobbe med. Men jeg er så usikker. Det ville ikke hjulper å utsette bryllupet heller, det vil ikke bli noe annerledes 1 år fra nå.

Hva skal jeg gjøre? Jeg vil helst ikke miste han, men samtidig så vil jeg det...

Noen som skjønner og kan gi meg noen råd?!

[Gjest hallow :o/]

Jeg har ingen gode råd å gi deg annet enn at du må tenke deg godt om! Det er bedre å trekke seg nå enn å skilles etter kort tid. Det virker som din usikkerhet er så stor at du bør vurdere å avlyse det forestående bryllupet. Hvis du ikke føler at dette er den rette mannen for deg og det rette å gjøre er å gifte seg med ham så ikke gjør det.

Jeg skjønner godt at du er fortvilet nå. Prøv å sette opp en liste over positiv og negative ting med din samboer og med ekteskapet. Se hva du kan leve med og hva du ikke kan leve med og ta et valg ut fra det. Er det for mange ting du synes er vanskelig så la være å gifte deg. Lykke til !

[flisa]

Det høres ikke ut som det er et rett valg å gifte seg....

[Gjest Pepperkvern]

Det er vanskelig å ta en slik avgjørelse på bare 3 uker. Har du hatt disse følelsene før i forholdet?

[Gjest Frk. Chris]

Lurer på hvordan det går med deg? Du sto over for et svært vanskelig valg.. Håper du har det bedre nå. Vanlig med nerver før bryllup,men innerst inne vet en oftest hva som er "rett for seg selv"..

[skorpionfisken]

OK, du må sette deg ned å sortere tankene.

Hva er verst? Et brudd nå, eller en skilsmisse etterpå? Hva vil gjøre mest skade for deg, ham og familien?

Du beskriver et forhold der det er mye du "bare må godta". Dette er ting du godtar nå, fordi det er gode følelser ennå. Men de tingene vil blåses opp og bli 10 ganger værre når du begynner å lure på følelsene dine. Dårlige egenskaper hos menn har dessuten en tendens til å bli værre inni ekteskapet fordi de da føler seg trygge på at det holder uansett hva de gjør, merkelig nok.

Men om dere avlyser/utsetter bryllupet så sier du at da blir det slutt. Hadde dere elsket hverandre kunne dere lagt bryllupet på is og utsatt det uten at det skulle velte hele forholdet. Andre mennesker som elsker hverandre klarer faktisk å skilles for så å gifte seg med hverandre igjen. En venninne av meg fikk barn med en mann (litt tilfeldig). Han ble dømt til å være pappa etter DNA-test. Han blånektet hele tida. Han ville ikke se ungen. Da barnet var 7-8 år tvang hun ungen på ham. De to er i dag gift og har tre barn til. Da er en liten avlysning av et bryllup en bagatell i den sammenhengen, og burde ikke ødelegge et godt forhold.

Johan Olav Koss og svømmeren Samantha ett eller annet avlyste et gigantbryllup bare uker før de skulle gifte seg. Halve kjendisnorge hadde allerede bestilt biletter til reisen til Australia, og bryllupsgaver for sikkert mange hundre tusen var kjøpt. Se og Hør sto klare til å dekke begivenheten og hele Norge visste om bryllupet. De kom fint unna avlysningen.

En annen sak er at han gifta seg på nytt like etterpå for så å bli skilt igjen etter få år.

[laban]

Prøv å spole litt fram, til dere har leilighet, bil, litt dårlig råd og en baby som sover dårlig om natten.

De egenskapene hans som du har bestemt deg for å godta og leve med - hvordan tror du de slår ut i den situasjonen? Vil dere klare å samarbeide og fordele ansvar og byrder, eller vil dere irritere dere over hverandre?

Jeg kjenner ham ikke og kan ikke si hva som er riktig. Det er du som kjenner ham på godt og vondt. Men unngå å tro at du kan forandre ham eller at alt vil bli annerledes bare fordi dere gifter dere.

Et avlyst bryllup hører med til de små ting i den store sammenheng. Ikke tenk på praktiske trivialiteter nå. Splitter dere om fire år og to barn, blir alt mye verre

tror

[Gjest Tullajenti 27]

Lurer på hvordan det går med deg? Du sto over for et svært vanskelig valg.. Håper du har det bedre nå. Vanlig med nerver før bryllup,men innerst inne vet en oftest hva som er "rett for seg selv"..

Det går ille

Jeg føler at jeg vet så mye på den ene siden for å forlate han og så mye på den andre siden for å bli.

Jeg har bedt om svar fra fagpersonen her også så jeg venter på det svaret.

[Petrine Eiffel]

Hvis alternativet til ikke å gifte dere, er at dere går fra hverandre, så synes jeg hele forholdet høres dødfødt ut jeg... Man kan fint utsette et bryllup (har selv gjort det) og holde sammen etterpå. Vi er i dag gift (3 år senere enn først planlagt) og stortrives sammen. Det var ikke noe enten eller for vår del, men vi syntes det var for tidlig å gifte oss, og ville teste forholdet for å se om dette var det rette for oss. Det var det og vi er i dag veldig lykkelige sammen!

[Gjest Frk. Chris]

Du virker fryktelig usikker.

Jeg vet hvordan du har det... Jeg var i samme situasjon for noen år siden. Jeg valgte å ta det opp med forloveden min... Noe jeg ikke vil anbefale deg å gjøre, før du er mer sikker på hva du vil. (I vårt tilfelle endte det opp i et skrekkelig brudd... ikke for å skremme deg.)

Det jeg vil anbefale deg å gjøre, er å prate med noen som kjenner deg godt (og som kjenner samboeren din og vet noe om forholdet deres) Kanskje en veninne, mor eller tante??

Uansett hva du velger å gjøre er det ikke verdens undergang (beklager klisjeen!), jeg vet det kan virke slik en lang stund, men du lærer deg å legge det bak deg og komme deg videre.. Det lover jeg! - Bare hold ut!

[Gjest pepsi maxx]

dette så alvorlig at jeg ville ha kontaktet en samlivsrådgiver alene. Jeg vet ikke om det kan hjelpe, men du kan kanskje få satt ord på problemene dine for en som jobber med samlivproblemer hver dag.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er nok ganske vanlig å få nerver og kvaler før man skal gifte seg, et slags siste tvil om dette e riktig. Men på det du skriver hører jeg noe langt mer alvorlig enn bare perimere-nerver. Der virker som om dere har problemer alt når før dere gifter dere. Antakelig har fellesboingen og hverdagslivet avslørt hvem dere egentlig er begge to.

Men dette haster jo å få klarhet i. Jeg foreslår at du tar kontakt med en parterapeut og tar en samtale for å komme mer til klarhet. Bruk gule sider i tlf.katalogen og ta kontakt påp tlf. selv.

Familiekontorene er gratis tjeneste, og du bestiller direkte. Private terapeuter koster penger, har ventetid, men også hastetimer.

[Gjest Elextra]

Kanskje er det bare nerver. Når nervene kommer, fokuserer man gjerne på det negative.

Men slik du beskriver forholdet og mannen høres det ikke ut til at dere har så gode odds. Husk at når hverdagen kommer trer ulikhetene og de negative sidene enda klarere frem. Og om dere eventuelt får barn sammen forsterkes dette mange ganger, da bør rett og slett forholdet fungere svært godt for at det skal holde.

I hvertfall: Lytt til hjertet ditt og ikke tenk på hva andre vil si og tro! Og husk at et feilslått bryllup med etterfølende skilsmisse er langt verre enn et avlyst bryllup.

[Gjest Tullajenti 27]

Hei!

Det er nok ganske vanlig å få nerver og kvaler før man skal gifte seg, et slags siste tvil om dette e riktig. Men på det du skriver hører jeg noe langt mer alvorlig enn bare perimere-nerver. Der virker som om dere har problemer alt når før dere gifter dere. Antakelig har fellesboingen og hverdagslivet avslørt hvem dere egentlig er begge to.

Men dette haster jo å få klarhet i. Jeg foreslår at du tar kontakt med en parterapeut og tar en samtale for å komme mer til klarhet. Bruk gule sider i tlf.katalogen og ta kontakt påp tlf. selv.

Familiekontorene er gratis tjeneste, og du bestiller direkte. Private terapeuter koster penger, har ventetid, men også hastetimer.

Ok, takk for alle svar.

Jeg har diskutert litt fram og tilbake med kjæresten, og han har tatt det til seg veldig.

Han har sagt ting og er villig til å forbedre seg på initativ delen og mye annet.

Jeg har også snakket mye med andre og jeg føler meg litt bedre nå.

Jeg har valgt å gifte meg.

Alle ting må jobbes med, og siden bare tanken på å forlate han gjør at jeg nesten ikke får puste, viser jo at jeg er glad i mennesket.

Som dere også sier, mange kvaler og tanker har oppstått - kanskje for mange siden jeg er pessimist av natur.

Jeg må heller fokusere på alt det positive.

Alle de dårlige sidene av han kan jeg godta så lenge han jobber med dem, akkurat så jeg jobber med mine.

Jeg forventer ikke at man skal forandre seg, bare at man skal respektere og møte hverandre på halveien.

Jeg er klar over at alle forhold må jobbes med, det er bare slik at jeg elsker en som jeg ikke føler jeg passer 100% med. Så da må jeg velge om jeg vil ha et liv med han eller ikke.

Og da velger jeg å ha et liv med han.

Om dette er helt galt vil tiden uansett vise og jeg får ta den broen når jeg kommer til den.

Akkurat nå er jeg for glad i han til å ville være uten han.

[Gjest hallow :o/]

Ok, takk for alle svar.

Jeg har diskutert litt fram og tilbake med kjæresten, og han har tatt det til seg veldig.

Han har sagt ting og er villig til å forbedre seg på initativ delen og mye annet.

Jeg har også snakket mye med andre og jeg føler meg litt bedre nå.

Jeg har valgt å gifte meg.

Alle ting må jobbes med, og siden bare tanken på å forlate han gjør at jeg nesten ikke får puste, viser jo at jeg er glad i mennesket.

Som dere også sier, mange kvaler og tanker har oppstått - kanskje for mange siden jeg er pessimist av natur.

Jeg må heller fokusere på alt det positive.

Alle de dårlige sidene av han kan jeg godta så lenge han jobber med dem, akkurat så jeg jobber med mine.

Jeg forventer ikke at man skal forandre seg, bare at man skal respektere og møte hverandre på halveien.

Jeg er klar over at alle forhold må jobbes med, det er bare slik at jeg elsker en som jeg ikke føler jeg passer 100% med. Så da må jeg velge om jeg vil ha et liv med han eller ikke.

Og da velger jeg å ha et liv med han.

Om dette er helt galt vil tiden uansett vise og jeg får ta den broen når jeg kommer til den.

Akkurat nå er jeg for glad i han til å ville være uten han.

Lykke til med bryllupet og samlivet. Så lenge dere er åpne mot hverandre og kan snakke om problemene så går nok dette bra. Husk at de fleste bekymringer man har ikke blir noe av.

Et råd til deg er imidlertid; vent med å få barn til forholdet er stabilt og godt og du føler deg helt sikker!

[Gjest kvitsymra]

Heisann!

Eg hadde kvaler ukene før bryllupet, Tvilte skikkelig!

Vi var gift i 10 mnd før eg ga han "fyken". Skulle stolt på instinktet mitt den gangen, ja.

mvh