Reagere på graviditet

[Gjest Streker på veggen..!]

Si at kjæresten din; som du netopp har sagt til at du er gravid, sier :

"Er du sikker på at barnet er mitt?"

På en helt vanlig spørrende måte. Ikke aggresivt.

Dere har vært sammen en stund og det er ingen grunn for kjæresten din og skulle tro at du hadde vært utro.

Hadde du blitt sur, såret? Hvordan hadde du reagert på om kjæresten din spurte om dette?

Det er jo ganske umulig for mannen og vite om barnet faktisk er hans. Uten en masse "styr".

[Gemini]

Jeg hadde blitt dritforbanna!

[Gjest Cezalion]

Jeg hadde blitt knallsur, uavhengig av tonefallet til idioten som spurte.

[Gjest M.Angelica]

Han hadde fått seg en på trynet!

[Yia]

Han hadde fått en tåreflom å handskes med...

[asterix]

Jeg hadde eksplodert og kastet idioten på dør.

[Gjest mirakel*2]

hehe...stakkars mann. Noen kjente?

[cec5]

Jeg hadde nok vært sint og sur resten av svangerskapet (+noen mnd etter, hehe). Og dna test ville jeg nok ha krevd så jeg slapp å høre sånt vås igjen!!

[Gjest Streker på veggen..!]

hehe...stakkars mann. Noen kjente?

hypotetisk

[Gjest Mom33]

Da hadde han umiddelbart fått et tupp i rævva og forslag til samværsavtale i posten 9 måneder senere.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Jeg skal gi deg et annet hypotetisk senario.

Du og kjæresten din har prøvd å få barn i flere år uten hell. Du har tatt en sædprøve og fått vite at kvaliteten er for dårlig til at du kan bli far.

Så kommer kjæresten din nervøs trippende og sier at hun er gravid. Hvordan takler du den?

[jaime]

Hvis jeg var gravid hadde *jeg* lurt på om det var mitt. *saksøke NuvaRing-produsenten*

[Gjest pekka]

Jeg hadde blitt utrolig lei meg. Jeg hadde spurt om HAN hadde vært utro, siden han spurte deg om dette. Det er et ordtak jeg har i tankene:

På seg selv kjenner man andre!!

[Mrs. Wallace]

Da hadde jeg blitt rimelig muggen, ja!

[Gjest Turbo Tuppa]

Da hadde jeg blitt skikkelig forbanna! Hvorfor skulle han ha noen som helst grunn til å tro at ungen ikke er hans? Det vil jo si at han overhode ikke stoler på meg!

[Gjest saltpinne]

Jeg skal gi deg et annet hypotetisk senario.

Du og kjæresten din har prøvd å få barn i flere år uten hell. Du har tatt en sædprøve og fått vite at kvaliteten er for dårlig til at du kan bli far.

Så kommer kjæresten din nervøs trippende og sier at hun er gravid. Hvordan takler du den?

Selvopplevd?

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Selvopplevd?

Kanskje det :-)

[Gjest Streker på veggen..!]

Jeg skal gi deg et annet hypotetisk senario.

Du og kjæresten din har prøvd å få barn i flere år uten hell. Du har tatt en sædprøve og fått vite at kvaliteten er for dårlig til at du kan bli far.

Så kommer kjæresten din nervøs trippende og sier at hun er gravid. Hvordan takler du den?

Au en nøtt..

Nå er ikke jeg en person med store relasjons erfaringer. (sa jeg det riktig? Jeg har aldri vært i et langvarig forhold!

Men..Det hadde jo vært et veldig sjokk..!

Tror nok ikke det første som hadde slått meg at hun skulle ha vært utro, men jeg vet ikke..

Jeg ville nok hatt lyst til og vite om barnet var mitt hvis det var noe jeg lurte på. Bare så jeg ikke skulle lure på det i mange år.

Men hadde jeg turt og spørre om det var mitt barn?

I fare for og kansje miste henne fordi hun tror at jeg tror at hun har vært utro? Vet ikke..

Det hadde vært veldig dårlig gjort av kjæresten min om hun sa det var mitt barn hvis hun ikke var sikker.

Ideale løsningen måtte jo være at jeg accepterer barnet som mitt, og ikke tenker på dette i det hele tatt..hvis det er mulig. Ettersom jeg elsker kjæresten min. (den hypotetiske sånn sett) ;p

[bb71]

Nå kom jeg på en historie (sorry om den handler om noen her inne!). Et par sliter litt i forholdet, hun er flyvertinne og mye borte (flyr mye i land langt borte). Så blir hun gravid, og de skværer opp og satser på familieforhold. Bare det at når babyen kommer ut har den en annen hudfarge enn både mor og "far"... Barnet er mulatt, men mor prøver lenge å påstå at det er kjæresten som er faren.... Han backa selvsagt ut.

[carma]

Jeg skal gi deg et annet hypotetisk senario.

Du og kjæresten din har prøvd å få barn i flere år uten hell. Du har tatt en sædprøve og fått vite at kvaliteten er for dårlig til at du kan bli far.

Så kommer kjæresten din nervøs trippende og sier at hun er gravid. Hvordan takler du den?

Hehe :-)

Dette senarioet hadde vi ferdig avklart etter at sambos prøver viste dårlige soldater. Han forsikret meg om at han likevel ikke ville ha noen grunn til å tvile på farskapet dersom jeg skulle bli gravid.

Nå spør han stadig vekk om det er hans unge som er i magen min, men jeg kan jo bare svare at jeg er ikke noe mer sikker på at det er min enn jeg er på at det er hans - hehe :-p