Reagere på graviditet

[Gjest Elextra]

Jeg ville blitt lamslått, sint og skuffet. Heldigvis vet jeg at min man hverken ville lurt på det eller spurt om det.

Likevel forstår jeg at det i noen tilfeller kan være et betimelig spørsmål. Og at en mann med lavt selvbilde kan komme til å spørre.

[laban]

Det er mulig jeg ser i kryss, men jeg synes artikkelen framstiller det helt riktig jeg.

De sier at det ved fødsel ikke tas DNA test med mindre de spørres om dette.

Ved organdonasjon må en DNA teste og 10% av disse viser at far ikke er far likevel. Det er ikke det de prøver å finne ut, men det er en opplysning de får med på kjøpet. Jeg vet ikke om de opplyser dette til far eller ikke.

Ja, det er nok slik det skal forstås. Jeg har lest det litt langsommere nå.

Det er jo en del spørsmål her på DOL fra gravide som er i tvil, så problemet er ikke helt ukjent.

[petter smart]

Ja, det er nok slik det skal forstås. Jeg har lest det litt langsommere nå.

Det er jo en del spørsmål her på DOL fra gravide som er i tvil, så problemet er ikke helt ukjent.

Å være i tvil er jo en ærlig sak. Men da bør man frivillig be om en slik test. Og ikke lure en mann til å tro at han er faren.

Og skal en være utro bør en ha vett nok til å beskytte seg.

[laban]

Å være i tvil er jo en ærlig sak. Men da bør man frivillig be om en slik test. Og ikke lure en mann til å tro at han er faren.

Og skal en være utro bør en ha vett nok til å beskytte seg.

Jada, jeg er ikke uenig i det.

[Gjest Streker på veggen..!]

Men det er vel nokså trist om det barnet du ER far til vokser opp i et annet hjem, fordi du var så dum å spørre henne om noe sånt med den følgen at hun tok sin hatt og gikk....?

Ja, enda verre..

Derfor jeg håper jenter ikke blir så sure og dropper kisen hvis han skulle spørre om det.

[morsan]

Ja, enda verre..

Derfor jeg håper jenter ikke blir så sure og dropper kisen hvis han skulle spørre om det.

Men du: Hva forventer du egentlig å få ut av et slikt spørsmål??

Alle svarene fra damer her inne gir entydig uttrykk for at de ville bli såret og/eller forbannet over at man utviser en slik total mangel på tillit.

Hvis du stiller spørsmålet og hun bare freser tilbake: "Selvsagt er det ditt barn din forpu**te idiot!!", så kan du stille deg selv spørsmålet:

HAR du egentlig kommet noe nærmere et svar??

Når du ikke stolte nok på henne i utgangspunktet, SELV OM du sier at det ikke skulle være noen som helst mistanke om utroskap eller annen mistenkelig oppførsel, ville et slikt snerrende svar ha beroliget deg slik at du kan fortsette å glede deg til det kommende barnet (om enn alene)?

[Gjest Streker på veggen..!]

Men du: Hva forventer du egentlig å få ut av et slikt spørsmål??

Alle svarene fra damer her inne gir entydig uttrykk for at de ville bli såret og/eller forbannet over at man utviser en slik total mangel på tillit.

Hvis du stiller spørsmålet og hun bare freser tilbake: "Selvsagt er det ditt barn din forpu**te idiot!!", så kan du stille deg selv spørsmålet:

HAR du egentlig kommet noe nærmere et svar??

Når du ikke stolte nok på henne i utgangspunktet, SELV OM du sier at det ikke skulle være noen som helst mistanke om utroskap eller annen mistenkelig oppførsel, ville et slikt snerrende svar ha beroliget deg slik at du kan fortsette å glede deg til det kommende barnet (om enn alene)?

Nei, har bare fått bekreftet det jeg trodde. At dama ville blitt sur.

Om det er riktig av henne og bli sur... tja... på en måte, man skal kunne stole på hverandre godt nok til at dette ikke er et tema, men det hadde ikke vært no bra for mannen og gå rundt usikker hvis han ble det av enellerannen grunn.

Dette er ikke noe jeg har sagt eller blitt fortalt, og er jeg heller ikke oppi en lignende situasjon, jeg bare undret

[mumitrollet]

Det der er en myte.

Forskning (skal se om jeg finner en link) viser at nyfødte barn har få særtrekk. De ligner altså på alle/ingen. Og så blir de mer og mer lik foreldrene etterhvert.

Forskerne trodde dette skyldtes at en del barn hadde "feil" far og at de dermed ikke ville ligne på sin biologiske far, og heller tilpasse seg den som trodde han var faren. Dette er sannsynligvis noe som har utviklet seg gjennom tidene ved at slike barn oftere ble godtatt av "feil" fedre og dermed hadde bedre forutsetninger for å overleve og føre sine gener videre.

Har sett skjult kamera der folk har sett likheten mellom "foreldre" og barn. Du kan spørre de som har adoptert barn av samme etnisitet som seg selv om ikke de har hørt at barnet ligner på dem (spesielt av folk som ikke vet at barnet er adoptert).

Myte eller ei, det stemmer utrolig ofte!

[mumitrollet]

Feil. Se mine andre innlegg for linker.

Blant de som ba om test var over 25% ikke far til barnet.

Ifm organdonasjon (der DNA test er obligatorisk og nødvendig) var 10% ikke far til barnet.

Vet ikke hvilken link du refererer til, men i farta fant jeg denne, http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d195442.htm

Rettmed. institutt utfører mange farskapstester hvert år. Instituttet sier at det i ca 10% av tilfellene viser seg at det er feil far som er oppgitt. Organdonasjon nevnes som eks på tilfeller der dette kan bli et problem.

Dette taller stemmer overens med det jeg har lest andre steder.

En fjerdedel er såvidt jeg husker et tall som stammer fra en privat bedrift som utfører slike tester. (Salgstriks?)

[Gjest Ta gentest!]

En stor prosent (10%) av de som fra før av mistenkte at barnet ikke var deres, ja, altså de som valgte å ta en DNA-test. Ikke blant befolkningen generelt.

Jeg mener det var snakk om befolkningen generelt, og at det til enhver tid finnes 2-3 prosent av befolkningen som har feil far i den forstand at moren har lurt faren.

Smart å ta gentest!