Angående skilsmisse og familie

[Gjest ikke lett å være nøytral]

Hos oss så er to av mine søsken skilt. Synes det er ganske kjipt. Fordi vi som er rundt også blir ganske skadelidende. Her har man knyttet gode bånd til den inngifte part i mange år. Så skal denne personen bare forsvinne ut sånn helt uten videre.

Det settes krav til at man skal like den nye samboeren til mine søsken helst med en gang.

Man mister totalt kontakten til den som forsvant. I vår tid så har man ikke så god tid til å dra på besøk til doble familier pluss sine foreldre og jobb og sin egen kjernefamilie.

Ved fødselsdager må man bare innvitere/passe på at bare den ene personen av de skilt kommer. Og det blir jo alltid ens søsken.

Hvis skilsmissen har vært tøff så må man aldri snakke om at man eventuellt har kontakt med den andre personen. Da blir det kanskje sure miner.

Og ny samboer kan bli sur hvis man mot formodning skulle skryte litt av den foregående personen.

Vil bare frem til at skilsmisse for resten av familien er IKKE lett å forholde seg til. Man bør jo egentlig holde seg nøytral.

Hvordan er det hos dere her inne som er skilte. Har dere merket/skjønner dere at ting kan være vanskelig for oss andre?

[Gjest togli]

Jeg vil tro at de fleste som går til det skritt å skilles har tenkt nøye gjennom slike ting på forhånd. Man kan ikke holde sammen av hensyn til andre.

Dine følelser rundt dette forstår jeg ellers forøvrig godt, da jeg selv har opplevd skilsmisser i familien.

[flisa]

Det er nå bare sånn det er det. Min søster skilte seg fra sin mann som var en av mine beste kolleger -de har 2 barn sammen - jeg trodde det skulle bli vanskelig - men det er det ikke. Hans rolle som min gode kollega er akkurat den sammen, jeg er tante til hans barn og han er onkel til mine. Forholdet til hennes nye mann er også helt topp - vi ser at de har det bedre sammen. MIn kollega og eks-svoger har også ny dame.

Jeg sa fra til min søster -at jeg kommer til å ha samme forhold til alle uansett - og hun godtar det, selv om hun da- naturlig nok ikke har det

kommer an på hvordan man "tar" det, tror jeg.

[skorpionfisken]

Jeg skjønner godt følelsene dine.

Men sånn er det. De som skilles kan ikke holde sammen på grunn av at familien synes det er vanskelig. Det er tross alt de som skilles som har det verst.

Men jeg synes du skal gjøre som du vil. Vil du snakke positivt om exen når de er der så gjør det. Selv prater jeg positivt om min ex når min samboer er der. At du har kontakt med exen er da ikke noe å holde skjult. Det er ditt liv og hvem du velger å ha som venner skal dine skilte søsken drite i, selv om det tilfeldigvis er en de har vært gift med. Man kan ta for mye hensyn også.

[flisa]

Jeg skjønner godt følelsene dine.

Men sånn er det. De som skilles kan ikke holde sammen på grunn av at familien synes det er vanskelig. Det er tross alt de som skilles som har det verst.

Men jeg synes du skal gjøre som du vil. Vil du snakke positivt om exen når de er der så gjør det. Selv prater jeg positivt om min ex når min samboer er der. At du har kontakt med exen er da ikke noe å holde skjult. Det er ditt liv og hvem du velger å ha som venner skal dine skilte søsken drite i, selv om det tilfeldigvis er en de har vært gift med. Man kan ta for mye hensyn også.

Helt enig med deg - bruker jeg å være det?

[skorpionfisken]

Helt enig med deg - bruker jeg å være det?

:-)

Det hender.

Vi får ta det fra sak til sak...