Siv Jensen spiller på det å være mann...

[Prozak]

Jeg vet ikke om jeg er helt enig allikevel,jeg.

Det er alltid kvinnene som må tilpasse seg arbeidslivet, og ikke omvendt. Barnehager som stenger og åpner til ukurante tidspunkt, som ikke stemmer overens med småbarnsforeldres hverdag ol.

Jeg hadde heller sett at arbeidsgivere nå hadde blitt flinkere til å legge arbeidsforholdene til rette for kvinnen, slik at de ikke kom i konflikt med rollen som mor og som arbeidstaker.

Rekruttering og utvalg av medarbeidere er en av organisasjonens viktigste oppgaver. De ansattes kvalitet og kompetanse er avgjørende for hvordan organisasjonen skal lykkes med å realisere sine visjoner, målsettinger og hovedoppgaver. Faglig dyktighet kombinert med mellommenneskelige ferdigheter er særlig viktig.

Et moderne arbeidsliv behøver arbeidstakere som er kritiske, innovative og selvstendige. For å skape en velfungerende og effektiv organisasjon i dagens samfunn, er evnen til fleksibilitet avgjørende.

I stadig høyere grad innebærer dette å anvende alternative arbeidstidsordninger. Utfordringene som ligger i dette, vil være å finne balanse mellom organisasjonens behov for fleksibilitet og individets behov for trygghet, uavhengig av kjønn og sosial status.

"Jeg hadde heller sett at arbeidsgivere nå hadde blitt flinkere til å legge arbeidsforholdene til rette for kvinnen, slik at de ikke kom i konflikt med rollen som mor og som arbeidstaker."

Ah - du mener f.eks en ammeplass i et år, slik at hun kan jobbe med ungen hengende i puppen?

"........................................."

[Prozak]

Jeg (og min mann!) har hatt planer om å få barn i aller nærmeste framtid i fem år nå, vi. Vi har ennå ingen barn. Mener du at det er bare rett og riktig av hensyn til arbeidsgiver om jeg stilte bakerst i køen (selvsagt ikke min mann) i alle jobber i disse fem årene og kanskje fem år til, selvom vi skulle ende opp med å aldri få barn? Da kunne jeg bare ha det så godt, fordi jeg er kvinne? Da kan man jo aldri ansette noen kvinner i alderen 18- 40 år, og det er jo det som har skjedd før i tiden, en mann gikk alltid foran i jobbsøkerkøen. Og menn får fortsatt høre og føle at de ikke skal ta permisjon, ikke være hjemme med sykt barn osv., for da kunne man jo like gjerne ha ansatt den annenrangs kvinnelig arbeidtaker.

Dette kan du ikke mene.

Jeg bryr meg mindre om hva som er "rett og rimelig" her - det avhenger av perspektivet. Jeg har kun snakket fra arb.givers side, hvorpå dette kan medføre både øknomiske og driftsmessige vansker. Og jeg snakker kun ut i fra meg selv som arb.giver.

"............................................."

[Gjest Alfreda]

Jeg bryr meg mindre om hva som er "rett og rimelig" her - det avhenger av perspektivet. Jeg har kun snakket fra arb.givers side, hvorpå dette kan medføre både øknomiske og driftsmessige vansker. Og jeg snakker kun ut i fra meg selv som arb.giver.

"............................................."

Likestilling handler kun om hva som er rett og rimelig. At noen ikke har færre eller flere muligheter enn andre pga av kjønn. Om det er rett og rimelig at kvinner blir utestengt fra arbeidsmarkedet fordi de er kvinner i 2006, selvom de IKKE har barn, er sykmeldte, eller jobber dårlige enn menn. At man i utgangspunktet tror at en mann er en bedre arbeidstakere med mindre sykefravær osv. (og fortjener bedre lønn en en kvinne) FØR man i det hele tatt har fått jobben. Det er ikke rett og rimelig.

[Gjest printa]

"Jeg hadde heller sett at arbeidsgivere nå hadde blitt flinkere til å legge arbeidsforholdene til rette for kvinnen, slik at de ikke kom i konflikt med rollen som mor og som arbeidstaker."

Ah - du mener f.eks en ammeplass i et år, slik at hun kan jobbe med ungen hengende i puppen?

"........................................."

Fødselspermisjon heter det. Det har alle fødende kvinner rett på i dag, så det dreier seg ikke om å henge i puppen, eller ei.

Det dreier seg om at arbeidsgivere må forstå at samfunnet ikke går fremover uten at det fødes barn. Barn er en viktig bidragsyter til vårt samfunn. Det er nå engang slik at det er vi kvinner som føder dem.

Men, kvinner skal ikke diskrimineres i ansettelsesprosessen, fordi de er kvinner, og muligens kommer til å få barn.

Det finnes regler for sånt - utfordringen for arbeidsgivere er å finne god løsninger for organisasjonen og for de kvinnene som jobber der. Enten de blir gravide eller ikke.

Arbeidsgivere med sosial kompetanse vil bli mer aktuelt etterhvert. For en arbeidsgiver som skal rekruttere nye medarbeidere, gjelder det å ha en fot i hver leir, og ikke bare inneha faglig, men også en videre sosial forståelse.

Forståelse for samfunnsendringer, situasjon for småbarnsforeldre, og andre individers behov for å ha en fast, trygg og forutsigbar arbeidshverdag.

Mye av dette står det om i (IA)Intensjonsavtalen til arbeidstakerorganisasjonene, som er forsøkt fra 2003 -2005. Dette er et relativt nytt forsøk, og det er kanskje for tidlig å si noe om resultatet enda.

Jeg vet at slike holdninger som du representerer, er ganske vanlig ute i samfunnet. Det er dumt. Det er dumt det!

Men, det er derfor jeg også syns debatten omkring likeverd og like rettigheter i arbeid mellom kjønnene, er en viktig fanesak, i likestillingsarbeidet.

[Gjest KariKruskakli]

Fedre har rett til permisjon, ja. Likevel sier det seg selv at det blir mest slikt for hun som faktisk skal ha barn.

Og selvfølgelig kan man lyve om slikt. Men hvis du setter deg selv i situasjonen til enkelte arb.givere, så er det ganske åpenbart at det kan være en uønsket situasjon. Det er så enkelt som det, og helt unødvendig å forsøke å komplisere med å komme med påstander om diskriminerende holdninger og det som værre er. Hadde det vært menn som hadde trøkket ut unger, så hadde det vært det samme. Også hvis det hadde eksistert noe tilsvarende for menn.

"............................................"

Når man skaffer seg barn, så er det gjerne slik at begge parter ønsker seg det.

Er det KVINNENS SKYLD at det er hun som må bære frem barnet?

Ikke nok med at vi må bære frem barnet, men vi skal straffes for det også,ved å ikke får delta i arbeidslivet?

Menn ønsker seg da barn like mye som kvinner gjør.

Nei, nå skuffer du meg.

Det du EGENTLIG SIER er at kvinner skal holde seg langt unna tissefanter, for vi kan risikere og miste levebrødet av det.

[Gjest KariKruskakli]

"Ærlig talt, da får du prøve å holde underbuksene på , slik at du ikke gjør kjæresten din gravid og arbeidssløs."

Forøvrig: Vi menn har noe som kalles å "kutte strengen" - det gjør oss ganske immune mot slikt :-)

".........................................."

Ja og det håper jeg du har gjort:)

[Gjest KariKruskakli]

Jeg bryr meg mindre om hva som er "rett og rimelig" her - det avhenger av perspektivet. Jeg har kun snakket fra arb.givers side, hvorpå dette kan medføre både øknomiske og driftsmessige vansker. Og jeg snakker kun ut i fra meg selv som arb.giver.

"............................................."

"Jeg har kun snakket fra arb.givers side, hvorpå dette kan medføre både øknomiske og driftsmessige vansker"

Ja, du må bare prøve deg. Du kan komme til å havne i en rettsak, som du garantert taper.

[Prozak]

"Jeg har kun snakket fra arb.givers side, hvorpå dette kan medføre både øknomiske og driftsmessige vansker"

Ja, du må bare prøve deg. Du kan komme til å havne i en rettsak, som du garantert taper.

Heh-heh...på hvilket grunnlag?

"........................................"

[Prozak]

Fødselspermisjon heter det. Det har alle fødende kvinner rett på i dag, så det dreier seg ikke om å henge i puppen, eller ei.

Det dreier seg om at arbeidsgivere må forstå at samfunnet ikke går fremover uten at det fødes barn. Barn er en viktig bidragsyter til vårt samfunn. Det er nå engang slik at det er vi kvinner som føder dem.

Men, kvinner skal ikke diskrimineres i ansettelsesprosessen, fordi de er kvinner, og muligens kommer til å få barn.

Det finnes regler for sånt - utfordringen for arbeidsgivere er å finne god løsninger for organisasjonen og for de kvinnene som jobber der. Enten de blir gravide eller ikke.

Arbeidsgivere med sosial kompetanse vil bli mer aktuelt etterhvert. For en arbeidsgiver som skal rekruttere nye medarbeidere, gjelder det å ha en fot i hver leir, og ikke bare inneha faglig, men også en videre sosial forståelse.

Forståelse for samfunnsendringer, situasjon for småbarnsforeldre, og andre individers behov for å ha en fast, trygg og forutsigbar arbeidshverdag.

Mye av dette står det om i (IA)Intensjonsavtalen til arbeidstakerorganisasjonene, som er forsøkt fra 2003 -2005. Dette er et relativt nytt forsøk, og det er kanskje for tidlig å si noe om resultatet enda.

Jeg vet at slike holdninger som du representerer, er ganske vanlig ute i samfunnet. Det er dumt. Det er dumt det!

Men, det er derfor jeg også syns debatten omkring likeverd og like rettigheter i arbeid mellom kjønnene, er en viktig fanesak, i likestillingsarbeidet.

"Det dreier seg om at arbeidsgivere må forstå at samfunnet ikke går fremover uten at det fødes barn. Barn er en viktig bidragsyter til vårt samfunn. Det er nå engang slik at det er vi kvinner som føder dem."

Javisst. Men at akkurat _den_ kvinnen, som har tenkt å få barn om ett år, skal få jobbe hos meg, er ikke viktigere enn evt. økonomiske problemer p.g.a dette.

"Men, kvinner skal ikke diskrimineres i ansettelsesprosessen, fordi de er kvinner, og muligens kommer til å få barn."

Det er det vel heller ingen som har sagt?

"Forståelse for samfunnsendringer, situasjon for småbarnsforeldre, og andre individers behov for å ha en fast, trygg og forutsigbar arbeidshverdag."

Du snakker om politikere og fagpersoner - den gjevne arbeidsgiver kommer aldri til å bli slik. Folk flest har ikke noen dypere oversikt over samfunnet på den måten.

"Jeg vet at slike holdninger som du representerer, er ganske vanlig ute i samfunnet. Det er dumt. Det er dumt det!"

Hvilke holdninger? At jeg heller velger en jeg anser for lite sannsynlig at kommer til å bli gravid med det første, for å unngå at bedriften får kjempeproblemer? Man skal heller tenke slik: Det er tross alt viktigere enn at den kvinnen får jobb her, og at hun får fødselspermisjon med påfølgende vansker for firmaet, enn at firmaet skal klare seg? Ja, jeg setter selvfølgelig ting på spissen nå.

Faktum er at ingen kan diktere hvilke kriterier en arb.giver skal gå ut fra når han/hun ansetter folk - så lenge man holder seg innenfor loven, og holder personlige holdninger for seg selv. Det blir det samme som enkeltes motvilje mot å ansette fagorganiserte folk - det er selvfølgelig ikke noe disse vil oppgi som årsak.

"Men, det er derfor jeg også syns debatten omkring likeverd og like rettigheter i arbeid mellom kjønnene, er en viktig fanesak, i likestillingsarbeidet."

Javisst. Men ta f.eks denne situasjonen:

Man skal ansette en person i en stilling hvor det tar omtrent et år å opparbeide seg den nødvendige kompetansen for å være ordentlig effektiv. En av arb.søkerene sier, direkte eller indirekte, at hun og partneren planlegger barn. En annen søker gir ikke inntrykk av å ha slike konkrete planer med det første - mann eller kvinne. Mener du helt alvorlig at det er galt av arb.giver å helle mot å ansette den siste? I såfall så snakker vi om blindhet for annet enn egen sak.

"..........................................."

[Prozak]

Når man skaffer seg barn, så er det gjerne slik at begge parter ønsker seg det.

Er det KVINNENS SKYLD at det er hun som må bære frem barnet?

Ikke nok med at vi må bære frem barnet, men vi skal straffes for det også,ved å ikke får delta i arbeidslivet?

Menn ønsker seg da barn like mye som kvinner gjør.

Nei, nå skuffer du meg.

Det du EGENTLIG SIER er at kvinner skal holde seg langt unna tissefanter, for vi kan risikere og miste levebrødet av det.

Jeg har ikke sagt noe av det du beskylder meg for der. Hvem snakker om "skyld"? Snart skal dere vel klage over at det er urettferdig at det er dere som må føde barnene også - og dermed dere som blir ute av stand til å gjøre noe som helst i et kortere eller lengre tidsrom.

Og for ordens skyld: Det er overhodet ingen forskjell mht. ulemper på en kvinnes og en manns fødselspermisjon. Men fortsatt er det mange menn som ikke tar denne permisjonen, samtidig som det ligger nærmere (logisk sett) å assosiere barnefødsler med kvinner og ikke med menn. En mann blir ikke sykemeldt de seks siste månedene av graviditeten fordi kona er gravid. F.eks.

"............................................"

[mil1365380270]

Fedre har rett til permisjon, ja. Likevel sier det seg selv at det blir mest slikt for hun som faktisk skal ha barn.

Og selvfølgelig kan man lyve om slikt. Men hvis du setter deg selv i situasjonen til enkelte arb.givere, så er det ganske åpenbart at det kan være en uønsket situasjon. Det er så enkelt som det, og helt unødvendig å forsøke å komplisere med å komme med påstander om diskriminerende holdninger og det som værre er. Hadde det vært menn som hadde trøkket ut unger, så hadde det vært det samme. Også hvis det hadde eksistert noe tilsvarende for menn.

"............................................"

Hadde det vært menn som trøkket ut unger, hadde det ikke vært mer rettferdig, hadde det?

Det du egentlig sier, er at det er greit å ikke ansette kvinner. For damer kan bli gravide uplanlagt, og de kan lyve. Menn er de eneste du er garantert ikke føder.

Nå er det nå en gang sånn at dette er virkeligheten til over halvparten av arbeidstakerne. Det er de som tar på seg byrden med å bære frem barna som skal betale pensjonen din. Barna som skal være ansatte hos fremtidige arbeidsgivere. Også videre, også videre.... Barn er ikke en byrde for samfunnet, ergo er det dypt urettferdig at de som tar det største ansvaret for å frembringe dem, skal behandles urettferdig.

Dessuten tror jeg de arbeidsgiverne som tror gevinsten med å ansette menn er så mye større, ikke har småbarnsfedre ansatt. De jeg kjenner tar i hverfall ut permisjonen sin, og de tilpasser hverdagen til sykdom og barnehage. Og flere og flere kombinerer ferie med permisjon, og blir borte lenge sammenhengende.

Husk at vi snakker om noen godt planlagte måneder her, er ikke sånn at folk plutselig blir borte. Hvis du utelukker over 50% av søkere til en stilling, da går du glipp av mange bra mennesker. I dag er det ikke sånn at unge nødvendigvis er i samme jobb så lenge, de klatrer. En trofast, flink arbeidstaker er så mye verdt, at noen måneders planlagt fravær er greit, så lenge du får beholde personen. Kvalifikasjoner og innsats teller mer enn noen måneders planlagt fravær.

Jeg ville ikke vært særlig fornøyd om en bedrift jeg hadde eierinteresser ikke klarte å se dette når de vurderte ansettelser og forfremmelser.

[Prozak]

Hadde det vært menn som trøkket ut unger, hadde det ikke vært mer rettferdig, hadde det?

Det du egentlig sier, er at det er greit å ikke ansette kvinner. For damer kan bli gravide uplanlagt, og de kan lyve. Menn er de eneste du er garantert ikke føder.

Nå er det nå en gang sånn at dette er virkeligheten til over halvparten av arbeidstakerne. Det er de som tar på seg byrden med å bære frem barna som skal betale pensjonen din. Barna som skal være ansatte hos fremtidige arbeidsgivere. Også videre, også videre.... Barn er ikke en byrde for samfunnet, ergo er det dypt urettferdig at de som tar det største ansvaret for å frembringe dem, skal behandles urettferdig.

Dessuten tror jeg de arbeidsgiverne som tror gevinsten med å ansette menn er så mye større, ikke har småbarnsfedre ansatt. De jeg kjenner tar i hverfall ut permisjonen sin, og de tilpasser hverdagen til sykdom og barnehage. Og flere og flere kombinerer ferie med permisjon, og blir borte lenge sammenhengende.

Husk at vi snakker om noen godt planlagte måneder her, er ikke sånn at folk plutselig blir borte. Hvis du utelukker over 50% av søkere til en stilling, da går du glipp av mange bra mennesker. I dag er det ikke sånn at unge nødvendigvis er i samme jobb så lenge, de klatrer. En trofast, flink arbeidstaker er så mye verdt, at noen måneders planlagt fravær er greit, så lenge du får beholde personen. Kvalifikasjoner og innsats teller mer enn noen måneders planlagt fravær.

Jeg ville ikke vært særlig fornøyd om en bedrift jeg hadde eierinteresser ikke klarte å se dette når de vurderte ansettelser og forfremmelser.

"Det du egentlig sier, er at det er greit å ikke ansette kvinner. For damer kan bli gravide uplanlagt, og de kan lyve. Menn er de eneste du er garantert ikke føder."

Nei, det er overhodet ikke det jeg sier. Jeg sier: Hvis det er snakk om en stilling hvor det tar lang tid å opparbeide en kompetanse, og som er omfattende å skifte ut (vikar e.l.) - som jeg beskrev i et konkret eksempel - så ville jeg foretrekke å ansette noen jeg anser som mindre sannsynlig kommer til å først bli sykemeldt i månedsvis p.g.a graviditet, for deretter å gå ut i en lengre permisjon.

Jeg sa også at det selvfølgelig er noe hvem som helst kan lyve om, og lyver de overbevisende så lurer de arb.giveren uten at vedkommende kan gjøre noe med det. Det er en risiko man ikke kan gardere seg mot.

"..........................................."

[mil1365380270]

"Det du egentlig sier, er at det er greit å ikke ansette kvinner. For damer kan bli gravide uplanlagt, og de kan lyve. Menn er de eneste du er garantert ikke føder."

Nei, det er overhodet ikke det jeg sier. Jeg sier: Hvis det er snakk om en stilling hvor det tar lang tid å opparbeide en kompetanse, og som er omfattende å skifte ut (vikar e.l.) - som jeg beskrev i et konkret eksempel - så ville jeg foretrekke å ansette noen jeg anser som mindre sannsynlig kommer til å først bli sykemeldt i månedsvis p.g.a graviditet, for deretter å gå ut i en lengre permisjon.

Jeg sa også at det selvfølgelig er noe hvem som helst kan lyve om, og lyver de overbevisende så lurer de arb.giveren uten at vedkommende kan gjøre noe med det. Det er en risiko man ikke kan gardere seg mot.

"..........................................."

Hvis det er snakk om en stilling hvor det tar lang tid å opparbeide en kompetanse selekterer du på en måte som langt fra trenger være bra for bedriften. Når det er snakk om langvarig opplæring, er det enda viktigere å sikre seg riktig hest på LANG sikt!

Og det å ta utgangspunkt i at en som blir gravid går sykemeldt i mange måneder før fødsel, det er virkelig ikke noe man kan bruke som forbehold. Hvor mange gjelder det? Hvor mange menn blir sykemeldt p.g.a. ryggen? Har du oversikt over disse tallene, eller går du på fordommer nå?

"Jeg sa også at det selvfølgelig er noe hvem som helst kan lyve om, ........ Det er en risiko man ikke kan gardere seg mot."

Nei, nemlig. Så hvordan kan det brukes som argument da? Du kan ende opp med en løgnaktig jævel som er vant til å sno seg, kontra en ærlig sjel, som kommer til å være lojal mot deg lenge.

[Prozak]

Hvis det er snakk om en stilling hvor det tar lang tid å opparbeide en kompetanse selekterer du på en måte som langt fra trenger være bra for bedriften. Når det er snakk om langvarig opplæring, er det enda viktigere å sikre seg riktig hest på LANG sikt!

Og det å ta utgangspunkt i at en som blir gravid går sykemeldt i mange måneder før fødsel, det er virkelig ikke noe man kan bruke som forbehold. Hvor mange gjelder det? Hvor mange menn blir sykemeldt p.g.a. ryggen? Har du oversikt over disse tallene, eller går du på fordommer nå?

"Jeg sa også at det selvfølgelig er noe hvem som helst kan lyve om, ........ Det er en risiko man ikke kan gardere seg mot."

Nei, nemlig. Så hvordan kan det brukes som argument da? Du kan ende opp med en løgnaktig jævel som er vant til å sno seg, kontra en ærlig sjel, som kommer til å være lojal mot deg lenge.

Alle kvinner jeg har kjent, og alle arb.plasser jeg har arbeidet hvor en eller flere har blitt gravide, så har vedkommende vært masse sykemeldt i graviditeten. Det er slett ikke uvanlig. Kall det fordommer eller hva du vil - jeg kaller det statistikk.

Resten av det du sier er egentlig ikke annet enn synsing, og ikke noe argument. Du utbroderer det enkle eksemplet mitt til noe det ikke nødvendigvis trenger å representere, og det blir meningsløst å diskutere det.

Og forøvrig - jeg har heller ikke _argumentert_ for hva folk skal/ikke skal gjøre. Jeg kommer med eksempler på/fra virkeligheten her - det er mye bedre om du forholder deg til det, i stedet for å fornekte alt ved det. Synes jeg.

"Nei, nemlig. Så hvordan kan det brukes som argument da? Du kan ende opp med en løgnaktig jævel som er vant til å sno seg, kontra en ærlig sjel, som kommer til å være lojal mot deg lenge."

Det kommer an på hvor flink man er til å "spå" om folk, selvfølgelig.

".........................................."

[Gjest printa]

"Det dreier seg om at arbeidsgivere må forstå at samfunnet ikke går fremover uten at det fødes barn. Barn er en viktig bidragsyter til vårt samfunn. Det er nå engang slik at det er vi kvinner som føder dem."

Javisst. Men at akkurat _den_ kvinnen, som har tenkt å få barn om ett år, skal få jobbe hos meg, er ikke viktigere enn evt. økonomiske problemer p.g.a dette.

"Men, kvinner skal ikke diskrimineres i ansettelsesprosessen, fordi de er kvinner, og muligens kommer til å få barn."

Det er det vel heller ingen som har sagt?

"Forståelse for samfunnsendringer, situasjon for småbarnsforeldre, og andre individers behov for å ha en fast, trygg og forutsigbar arbeidshverdag."

Du snakker om politikere og fagpersoner - den gjevne arbeidsgiver kommer aldri til å bli slik. Folk flest har ikke noen dypere oversikt over samfunnet på den måten.

"Jeg vet at slike holdninger som du representerer, er ganske vanlig ute i samfunnet. Det er dumt. Det er dumt det!"

Hvilke holdninger? At jeg heller velger en jeg anser for lite sannsynlig at kommer til å bli gravid med det første, for å unngå at bedriften får kjempeproblemer? Man skal heller tenke slik: Det er tross alt viktigere enn at den kvinnen får jobb her, og at hun får fødselspermisjon med påfølgende vansker for firmaet, enn at firmaet skal klare seg? Ja, jeg setter selvfølgelig ting på spissen nå.

Faktum er at ingen kan diktere hvilke kriterier en arb.giver skal gå ut fra når han/hun ansetter folk - så lenge man holder seg innenfor loven, og holder personlige holdninger for seg selv. Det blir det samme som enkeltes motvilje mot å ansette fagorganiserte folk - det er selvfølgelig ikke noe disse vil oppgi som årsak.

"Men, det er derfor jeg også syns debatten omkring likeverd og like rettigheter i arbeid mellom kjønnene, er en viktig fanesak, i likestillingsarbeidet."

Javisst. Men ta f.eks denne situasjonen:

Man skal ansette en person i en stilling hvor det tar omtrent et år å opparbeide seg den nødvendige kompetansen for å være ordentlig effektiv. En av arb.søkerene sier, direkte eller indirekte, at hun og partneren planlegger barn. En annen søker gir ikke inntrykk av å ha slike konkrete planer med det første - mann eller kvinne. Mener du helt alvorlig at det er galt av arb.giver å helle mot å ansette den siste? I såfall så snakker vi om blindhet for annet enn egen sak.

"..........................................."

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal angripe problemstillingen her nå. Fordi vi er helt prinsipielt uenig. Og jeg begynner å tro det er fordi jeg er kvinne og du er mann og arbeidsgiver.

Det jeg mente med at det finnes "slike" holdninger - er ikke noe spesielt for deg. Du er dessverre ikke alene om å mene at kvinner som har barn alene, eller har tenkt å få barn, ikke må ansettes. Jeg har fått påstanden slengt etter meg selv. Og det provoserer meg. Jeg tror heller ikke at det er representativt for alle menn å mene det, det gjelder også kvinnelige arbeidsgivere.

Så skrev du:

"Javisst. Men at akkurat _den_ kvinnen, som har tenkt å få barn om ett år, skal få jobbe hos meg, er ikke viktigere enn evt. økonomiske problemer p.g.a dette."

"Men, kvinner skal ikke diskrimineres i ansettelsesprosessen, fordi de er kvinner, og muligens kommer til å få barn."

Det er det vel heller ingen som har sagt?

Om det ikke blir sagt offentlig, og debattert, så er det iallfall en gjennomgangs genre at kvinner holdes tilbake til fordel for en mann som er like godt kvalifisert for en ansettelse.

Slike holdninger er en bekymring for utviklingen i arbeidslivet, og for oss kvinner som ønker å være aktiv i arbeidslivet. Tross at vi har omsorg for barn.

Men, jeg orker ikke lage mer trøbbel ut av det nå. Vi er uenig i en del prinsipielle ting, men det får så være. Ingen av oss er i stand til å redde verden, uansett.;-)

[Prozak]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal angripe problemstillingen her nå. Fordi vi er helt prinsipielt uenig. Og jeg begynner å tro det er fordi jeg er kvinne og du er mann og arbeidsgiver.

Det jeg mente med at det finnes "slike" holdninger - er ikke noe spesielt for deg. Du er dessverre ikke alene om å mene at kvinner som har barn alene, eller har tenkt å få barn, ikke må ansettes. Jeg har fått påstanden slengt etter meg selv. Og det provoserer meg. Jeg tror heller ikke at det er representativt for alle menn å mene det, det gjelder også kvinnelige arbeidsgivere.

Så skrev du:

"Javisst. Men at akkurat _den_ kvinnen, som har tenkt å få barn om ett år, skal få jobbe hos meg, er ikke viktigere enn evt. økonomiske problemer p.g.a dette."

"Men, kvinner skal ikke diskrimineres i ansettelsesprosessen, fordi de er kvinner, og muligens kommer til å få barn."

Det er det vel heller ingen som har sagt?

Om det ikke blir sagt offentlig, og debattert, så er det iallfall en gjennomgangs genre at kvinner holdes tilbake til fordel for en mann som er like godt kvalifisert for en ansettelse.

Slike holdninger er en bekymring for utviklingen i arbeidslivet, og for oss kvinner som ønker å være aktiv i arbeidslivet. Tross at vi har omsorg for barn.

Men, jeg orker ikke lage mer trøbbel ut av det nå. Vi er uenig i en del prinsipielle ting, men det får så være. Ingen av oss er i stand til å redde verden, uansett.;-)

"Du er dessverre ikke alene om å mene at kvinner som har barn alene, eller har tenkt å få barn, ikke må ansettes"

Jeg orker ikke diskutere med deg, printa, når du med vilje ignorerer det faktum (også etter at jeg har påpekt det) at jeg _ikke_ har sagt det du forsøker å referere til over. Jeg snakker kun om at det kan være tilfeller hvor det ikke er ønskelig å risikere dette fra arbeidgivers side, og at det i enkelte tilfeller kan være forståelig.

Jeg skjønner ikke hvorfor du må legge totale holdninger over på meg - er det en taktikk? I såfall er det kun å fjerne grunnlaget for fornuftig diskusjon som oppnås.

"..........................................."

[Ugga Bugga]

Jeg syns vi skal hoppe og drite i hva menn syns om kvinners "stilling" i samfunnet - hvem sier at DE bestemmer standarden? Det er bedre å være 100% kvinne og gjøre ting på kvinners vis (om DET er en måte) enn å prøve å etterligne menn.

Menn skal være 100% menn og kvinner 100% kvinner -vi behøver ikke ligne hverandre i det hele tatt - bare være frie nok til å være oss selv fullt ut!

Det finnes forskjellige oppfatninger om hva det vil si å være 100% kvinne eller 100% mann. Hvilke egenskaper som regnes som mannlige og kvinnelige har vært forskjellig i ulike tidsepoker og kulturer.

Det som er viktig, er vel at man må få lov til å være seg selv, og at det ikke forventes at man skal oppføre seg på en bestemt måte bare fordi man er kvinne.

[Gjest printa]

"Du er dessverre ikke alene om å mene at kvinner som har barn alene, eller har tenkt å få barn, ikke må ansettes"

Jeg orker ikke diskutere med deg, printa, når du med vilje ignorerer det faktum (også etter at jeg har påpekt det) at jeg _ikke_ har sagt det du forsøker å referere til over. Jeg snakker kun om at det kan være tilfeller hvor det ikke er ønskelig å risikere dette fra arbeidgivers side, og at det i enkelte tilfeller kan være forståelig.

Jeg skjønner ikke hvorfor du må legge totale holdninger over på meg - er det en taktikk? I såfall er det kun å fjerne grunnlaget for fornuftig diskusjon som oppnås.

"..........................................."

Neida, det er ikke noe taktikkeri ute og går her. Jeg er ikke ute etter deg som person. Langt i fra. Ivrig og engasjert er jeg, og jeg kan nok være uheldig i mine uttalelser jeg også, på mitt høyeste. Jeg er intet perfekt kvinnemenneske.

Men, hvis det er tilfelle, som du sier at: noen arbeidsgivere mener det er forbundet med stor risiko for organisasjonens effektivitet å ansette en kvinne fremfor en mann, som er likt kvalifisert

- fordi hun har, eller har tenkt å få barn. Da har ARBEIDSGIVEREN et stort problem.

Og det er det som opprører meg!

Jeg får ikke bunntenning av det du skriver, men at slike holdninger lever i beste velgående (og det gjør de, uavhengig av det du skrev eller ikke ) I dagens samfunn der vi snakker høy toleranse og likeverd, skal ikke det være mulig.

Kvinner og familier med små barn sliter med å få hverdagen til å fungere med hensyn til omsorgen for små barn og sin egen yrkeskarriere. Familier med små barn har ofte et større behov for mer fleksibilitet.

Mange arbeidsgivere har uttalt at de vegrer seg for å rekruttere kvinner, med omsorg for barn til arbeidslivet, fordi de mener at kvinner oftere er hjemme med syke barn, enn andre. Noen forsøker å unngå denne gruppen arbeidstakere, fordi de mener resultatet av for stort fravær vil gå utover organisasjonens totale produksjon og effektivitet.

Arbeidsgivers behov for å kunne benytte arbeidsstokken fleksibelt kan stå i direkte motsetning til arbeidstakers behov for å kunne ha fleksible ordninger av hensyn til omsorgsforpliktelser.

At holdninger til kvinnen i dagens arbeidsmarked, ikke har kommet lengre, det opprører meg. Jeg er kvinne med omsorg for små barn selv, og etterhvert har jeg opparbeidet meg både erfaring og kompetanse. Allikevel ser jeg at menn går foran meg i ansettelsesprosessen.

Det er ikke godt å vite, men jeg håper for Guds skyld ikke at dette skjer pga. jeg har omsorg for små barn.

Men, det betviles sterkt.

[Prozak]

Neida, det er ikke noe taktikkeri ute og går her. Jeg er ikke ute etter deg som person. Langt i fra. Ivrig og engasjert er jeg, og jeg kan nok være uheldig i mine uttalelser jeg også, på mitt høyeste. Jeg er intet perfekt kvinnemenneske.

Men, hvis det er tilfelle, som du sier at: noen arbeidsgivere mener det er forbundet med stor risiko for organisasjonens effektivitet å ansette en kvinne fremfor en mann, som er likt kvalifisert

- fordi hun har, eller har tenkt å få barn. Da har ARBEIDSGIVEREN et stort problem.

Og det er det som opprører meg!

Jeg får ikke bunntenning av det du skriver, men at slike holdninger lever i beste velgående (og det gjør de, uavhengig av det du skrev eller ikke ) I dagens samfunn der vi snakker høy toleranse og likeverd, skal ikke det være mulig.

Kvinner og familier med små barn sliter med å få hverdagen til å fungere med hensyn til omsorgen for små barn og sin egen yrkeskarriere. Familier med små barn har ofte et større behov for mer fleksibilitet.

Mange arbeidsgivere har uttalt at de vegrer seg for å rekruttere kvinner, med omsorg for barn til arbeidslivet, fordi de mener at kvinner oftere er hjemme med syke barn, enn andre. Noen forsøker å unngå denne gruppen arbeidstakere, fordi de mener resultatet av for stort fravær vil gå utover organisasjonens totale produksjon og effektivitet.

Arbeidsgivers behov for å kunne benytte arbeidsstokken fleksibelt kan stå i direkte motsetning til arbeidstakers behov for å kunne ha fleksible ordninger av hensyn til omsorgsforpliktelser.

At holdninger til kvinnen i dagens arbeidsmarked, ikke har kommet lengre, det opprører meg. Jeg er kvinne med omsorg for små barn selv, og etterhvert har jeg opparbeidet meg både erfaring og kompetanse. Allikevel ser jeg at menn går foran meg i ansettelsesprosessen.

Det er ikke godt å vite, men jeg håper for Guds skyld ikke at dette skjer pga. jeg har omsorg for små barn.

Men, det betviles sterkt.

Men: Hvis så mange arbeidsgivere mener dette - tar de feil, alle sammen? Er det tatt ut av løse luften? Er det noen statistikk som motbeviser dette? Når snakker jeg generellt, og ikke spesifisert mot noen spesielle virksomheter, stillingstyper etc.

"..........................................."

[Gjest printa]

Men: Hvis så mange arbeidsgivere mener dette - tar de feil, alle sammen? Er det tatt ut av løse luften? Er det noen statistikk som motbeviser dette? Når snakker jeg generellt, og ikke spesifisert mot noen spesielle virksomheter, stillingstyper etc.

"..........................................."

Nei, de gjør nok sannsynligvis ikke det. Det er nok en viss realitet i det også. Jeg mener å ha lest statistikk der kvinner med små barn, faller uheldig ut - pga fravær.

Det er vel bare slik at kvinner er hjemme med barn, når de er syke. Og siden de fleste aleneforsørgere er kvinner, så slår det uheldig ut for oss som gruppe.

Det finnes jo både seriøse og useriøse arbeidstakere, blandt alle grupper i samfunnet. Men, jeg tror ikke det er her problemet ligger, når det gjelder å bli forbigått i rekruttering.

Jeg tror arbeidsgiver må begynne å tenke nytt. Telenor er blitt ganske god på eksempelvis "hjemmekontor", slik at arbeidstakere kan jobbe hjemmefra. Det må være fint for et par med små barn.

Det er så mange andre ting som har endret seg i samfunnet, mht. arbeidsverktøy, mobilitet ol, så hvorfor skal ikke holdningene til kjønnskvoteringen i arbeidslivet,følge den samme takten?

Jeg syns det er feil å legge seg på rygg, og erklære problemet for opplest og vedtatt - uten å gjøre noen enkle grep, som kan endre holdninger til kvinners rolle i arbeidsliv og samfunn forøvrig.