Klær i begravelse

[Gjest c-lin]

Det blir jo opp til de nærmeste pårørende syns jeg.

Jeg ville ikke reagert negativt på åpen kiste, men man kan jo advare på forhånd, og sette et klokkeslett fra - til når kista vil være åpen. Så kan de som ikke vil se, styre unna. Det er ikke vanlig her i norge, men jeg kjenner til begravelser der det var åpen kiste her i landet også. Men man må være forberedt på endel negativ respons..

Jeg er vant med at det er en privat minnestund for de aller nærmeste der en kan se den døde om man ønsker det. Etter seremonien blir det opplyst at lokket på kista blir tatt av, så får en velge om man kan gå ut eller ei. Barna legger i en tegning, bilde eller en siste hilsen.

Begravelsen er senere.

[Dorthe]

Nei man bør iallefall vite at det er åpen kiste slik at man kan evt sette seg langt bak eller la være å gå inn dersom man ønsker det.

Jeg skjønner at folk synes det er ekkelt. Jeg må bare si at jeg aldri har hatt noe ønske om å se den avdøde før. Men denne gangen var det liksom bare jeg som hadde ansvaret og det var jammen nesten det største ansvaret jeg har hatt noen gang. Jeg er glad at alt er overstått nå.

[sheba]

Døh.

Jeg har alltid lurt på det der med åpen kiste, og hvorfor noen skulle ønske det.

For meg virker det som en bizarr forestilling. Hvem vil se et lik?

For min egen del ville jeg si: "hvorfor ikke??"

det jeg snakker om er min mormor som døde på sykehus av kreft, jeg besøkte henne hver dag mens hun var syk, var hos henne når hun endelig fikk dra, og synet av henne morgenen etter var utrolig, jeg kaller henne fortsatt min egen dronning for hun var så fredfull og sterk på en måte, vi hadde åpen kiste for dem som ønsket det, men vi annonserte det selvfølgelig før seremonien:-)

[keinstein]

Det blir jo opp til de nærmeste pårørende syns jeg.

Jeg ville ikke reagert negativt på åpen kiste, men man kan jo advare på forhånd, og sette et klokkeslett fra - til når kista vil være åpen. Så kan de som ikke vil se, styre unna. Det er ikke vanlig her i norge, men jeg kjenner til begravelser der det var åpen kiste her i landet også. Men man må være forberedt på endel negativ respons..

Det med klokkeslett er en god ide. Noen vil se den døde, og burde det for å få et holdepunkt.

Jeg ville ikke, og trenger ikke det. Jeg trenger heller ikke gravsted eller noe slikt for å komme videre. Dessuten bryr jeg meg ikke om hva andre mener om det. Mulig det kan virke lite følsomt, men det er en privatsak. I gamle dager sørget man mest av sosiale grunner, og det var strenge regler for respekt og mange ritualer. Mora mi gikk med sørgebånd på armen og med sort kjole i to uker da hennes mor døde. Det var respektløst å være lykkelig og å smile i begravelser.

Jeg ble sjekka opp i begravelse, og tenkte i grunnen ikke på det som noe upassende.

[kaffepiken]

Det med klokkeslett er en god ide. Noen vil se den døde, og burde det for å få et holdepunkt.

Jeg ville ikke, og trenger ikke det. Jeg trenger heller ikke gravsted eller noe slikt for å komme videre. Dessuten bryr jeg meg ikke om hva andre mener om det. Mulig det kan virke lite følsomt, men det er en privatsak. I gamle dager sørget man mest av sosiale grunner, og det var strenge regler for respekt og mange ritualer. Mora mi gikk med sørgebånd på armen og med sort kjole i to uker da hennes mor døde. Det var respektløst å være lykkelig og å smile i begravelser.

Jeg ble sjekka opp i begravelse, og tenkte i grunnen ikke på det som noe upassende.

Vi mennesker er forskjellige med ulike behov. Ikke noe galt i det

[keinstein]

Vi mennesker er forskjellige med ulike behov. Ikke noe galt i det

Men det er noen som skal bry seg ubedt med hvordan andre sørger. Jeg trengte noen dager for meg selv og en spanskbok. Mulig det var noen som trengte meg, men jeg tror ikke det. Nå er det orden på tankene rundta alle døde, og jeg behøver ikke gravsteiner.

To stygge drap for 20 år siden fofulgte meg i minst 5 år.

Vi kan snakke om alle de døde på enenturlig måte som om de er bortreist og har etterlatt et salig kaos til oss. Som stort sett jeg måtte ordne opp i.

[Dorthe]

Men det er noen som skal bry seg ubedt med hvordan andre sørger. Jeg trengte noen dager for meg selv og en spanskbok. Mulig det var noen som trengte meg, men jeg tror ikke det. Nå er det orden på tankene rundta alle døde, og jeg behøver ikke gravsteiner.

To stygge drap for 20 år siden fofulgte meg i minst 5 år.

Vi kan snakke om alle de døde på enenturlig måte som om de er bortreist og har etterlatt et salig kaos til oss. Som stort sett jeg måtte ordne opp i.

Selv uten kaos er det mye å ordne opp i. Eller er det bare slik at det føles ut som kaos uansett?

[Gjest prust]

Jeg holdt på å revne i begravelsen til tanta mi. I Sverige går alle frem med en rose, legger på kisten og tar sitt eget lille personlige farvel. Det var så vakkert - og så grusomt!

Jeg var i begravelse i Sverige for noen år siden, og opplevde det samme - at alle i kirka hadde med en rose hver som vi gikk frem og la oppå kista. Veldig fin skikk.

[Gjest prust]

Nå skjønner hvorfor assistenten min løp ut og kjøpte tre champagnefargede roser så jeg kunne legge i kista.

Jeg hadde aldri fikset at alle skulle gått fram til kista og gjort det. Jeg flippet nesten ut da et par stykker gikk fram og tok på kista. Altså, ikke fordi jeg ikke likte det men fordi jeg synes det var så respektfullt.

Husker godt presten som forrettet (heter det det?) i begravelsen til min farmor. Han viste sånn respekt!

Da han kom inn i kirka, bukket han mot kista, og var så utrolig fin i det han sa og måten han gjorde alt på!

[jubalong70]

Kondolerer.

Du kan i grunnen kle deg i hva du vil, men det vanlige er å ha mørke klær på, og å være litt pyntet. Så en penbukse eller skjørt og en topp, bluse eller genser høres helt greit ut.

Du tar de utenpåklærne du har. Er det helt greit å låne noe mørkere enn en lyseblå kåpe, så hadde jeg gjort det. Men blir det litt tungvint, hadde jg brukt det jeg hadde.

[jubalong70]

Døh.

Jeg har alltid lurt på det der med åpen kiste, og hvorfor noen skulle ønske det.

For meg virker det som en bizarr forestilling. Hvem vil se et lik?

Jeg har vært i begravelse med åpen kiste. Det var faktisk fint. Den døde lå pyntet og fin i kista. Og vi fikk alle tatt farvel på en verdig måte.

Men ingen som ikke vil se den døde behøver jo å gjøre det.

Jeg har sett 2 døde, og har syntes det har vært en fin opplevelse begge gangene.

[Gjest nosigns]

Siden du skal i etterpålag og i tillegg er pårørende ville jeg vært litt mer nøye med påkledselen enn hvis en bare er en av alle de som følger. Ville lånt noe mørkt å ha utenpå jeg.

Så en pen sort bukse eller langt skjørt og noe pent over. Men at en ikke kan ha høyhalset har jeg da aldri hørt.

Etterhvert burde du satse på å kjøpe deg et mørkt ytterplagg og sort bukse og overdel i god kvalitet som du har til slike anledninger. Da slipper en de problemene der. Er jo annet enn begravelse en trenger litt pyntete klær til, og sort er nesten aldri feil. Kan jo sprites opp med farger i andre anledninger.

[Moraki]

Kondolerer. Det er trist å miste noen man er glad i. Håper dagen kommer til å gå greit for deg.

Du kan godt ha på deg en mørk pen bukse og en mørk pen bluse. Hvor pyntet man skal være, bestemmer bare du. Man kommer langt med et klassisk og pent antrekk. Hvis du ikke har annet enn den lyseblå kåpen din, bruker du den. Folk skjønner jo at alle ikke har et dusin forskjellige jakker.

Lykke til, det går nok bra.

[keinstein]

Jeg har vært i begravelse med åpen kiste. Det var faktisk fint. Den døde lå pyntet og fin i kista. Og vi fikk alle tatt farvel på en verdig måte.

Men ingen som ikke vil se den døde behøver jo å gjøre det.

Jeg har sett 2 døde, og har syntes det har vært en fin opplevelse begge gangene.

Det er vel høyst forskjellig hvordan vi behandler slikt. Sikkert en liten "terskel over" det også.