Anne Cath den eldre.

[keinstein]

Anne Cath Westly: På 1960-tallet fikk hun massiv kritikk, særlig av kvinner, fordi faren til «Aurora» ble hjemmeværende far. Mange syntes synd på den stakkars mannen som trillet barnevogn. De likte ganske dæårlig at hun fortalte hvordna barn ble til og hvor de kom fra. Rene trusler.

[skorpionfisken]

Jeg husker jeg syntes det var rart at Erle jobbet som vaktmester:-)

Men hun klarte jo jobben bra da. I dag er det ingen som orker tenke over det engang om en kvinne har en slik jobb.

[Gjest GA]

Hun fikk også trusler fordi hun fortalte at barna kommer fra mors mage.

Anne Cath er ei flott dame synes jeg! Men jeg liker ikke de nyeste bøkene hennes så godt som de andre.

[laban]

Ole Aleksander-serien utkom på 1950-tallet, og det var der hun røpet at babyer vokser i morens mage (selvsagt ikke et ord om hvordan de havnet der eller kom ut derfra). I boka tar alle det pent, men det var visst ikke spesielt populært at hun sa dette rett ut i en tid da mange fremdeles trodde på storken.

De første bøkene i Aurora-serien er 40 år gamle nå. Der jobber moren mens faren passer barna og tar doktorgrad, og det er et hovedtema i mange av bøkene at omgivelsene har store problemer med dette. Faren er da også svært klønete i starten, han takler f.eks. ikke en vanlig dagligvarebutikk med flaskeautomat og kaffekvern (det var vanlig å kverne kaffen selv i butikken den gangen, jeg husker det selv!).

Mellom disse seriene kom bøkene om mormor og de åtte ungene, som lever etter et svært lite kontroversielt familiemønster, og Lillebror og Knerten-serien. I sistnevnte er det mye problematikk når Lillebrors mamma blir "yrkeskvinne" (tenk hvor utdatert det ordet virker nå!) og begynner å jobbe i butikk.

Jeg tror ikke vi på DOL heller hadde bifalt løsningen deres, eller hva? "Mannen min er handelsreisende og borte i måneder om gangen. Jeg har fått tilbud om heltidsjobb i butikk, men det betyr at min yngste sønn på 4 år må leke utenfor hver dag i allslags vær mens jeg er på jobb. Blir det for ille, kan han søke ly i et vedskjul. Min eldste sønn, som er 10 år eldre, kan hente ham etter skoletid hver dag, reise hjem med bussen og lage middag før jeg kommer. Vi har nettopp bygd hus og trenger pengene. Ville dere gjort det?"

[Atene]

Ole Aleksander-serien utkom på 1950-tallet, og det var der hun røpet at babyer vokser i morens mage (selvsagt ikke et ord om hvordan de havnet der eller kom ut derfra). I boka tar alle det pent, men det var visst ikke spesielt populært at hun sa dette rett ut i en tid da mange fremdeles trodde på storken.

De første bøkene i Aurora-serien er 40 år gamle nå. Der jobber moren mens faren passer barna og tar doktorgrad, og det er et hovedtema i mange av bøkene at omgivelsene har store problemer med dette. Faren er da også svært klønete i starten, han takler f.eks. ikke en vanlig dagligvarebutikk med flaskeautomat og kaffekvern (det var vanlig å kverne kaffen selv i butikken den gangen, jeg husker det selv!).

Mellom disse seriene kom bøkene om mormor og de åtte ungene, som lever etter et svært lite kontroversielt familiemønster, og Lillebror og Knerten-serien. I sistnevnte er det mye problematikk når Lillebrors mamma blir "yrkeskvinne" (tenk hvor utdatert det ordet virker nå!) og begynner å jobbe i butikk.

Jeg tror ikke vi på DOL heller hadde bifalt løsningen deres, eller hva? "Mannen min er handelsreisende og borte i måneder om gangen. Jeg har fått tilbud om heltidsjobb i butikk, men det betyr at min yngste sønn på 4 år må leke utenfor hver dag i allslags vær mens jeg er på jobb. Blir det for ille, kan han søke ly i et vedskjul. Min eldste sønn, som er 10 år eldre, kan hente ham etter skoletid hver dag, reise hjem med bussen og lage middag før jeg kommer. Vi har nettopp bygd hus og trenger pengene. Ville dere gjort det?"

oioioioi...

For ikke å snakke om dette:

"Vi klarer oss ikke på min manns inntekt, så jeg arbeider i butikk. Sønnen min på fire er med meg hver dag og leker utenfor til broren hans henter ham etter skoletid. Idag er han syk, og kan ikke være ute. Var det riktig av meg å gå fra ham hjemme? Jeg har satt igjen et smørbrød og et glass melk til ham."

Hvor gammel er forresten Aurora i den første boken, tro? Maks fire. Hun blir sendt ned ti etasjer for leke alene ute, mens faren leser historie.

[laban]

oioioioi...

For ikke å snakke om dette:

"Vi klarer oss ikke på min manns inntekt, så jeg arbeider i butikk. Sønnen min på fire er med meg hver dag og leker utenfor til broren hans henter ham etter skoletid. Idag er han syk, og kan ikke være ute. Var det riktig av meg å gå fra ham hjemme? Jeg har satt igjen et smørbrød og et glass melk til ham."

Hvor gammel er forresten Aurora i den første boken, tro? Maks fire. Hun blir sendt ned ti etasjer for leke alene ute, mens faren leser historie.

Og Ole Aleksander får en kort innføring i at han må se begge veier når han skal over gaten, før han blir sent ut alene i Oslo sentrum. Kapitlet heter "Ute alene for første gang", så det er ikke noe jeg innbiller meg, og poden var vel 5 år eller noe sånt...

Barnevernet eller DOL-polititet burde også ta en titt på oppvekstforholdene til Magnus, Lillebrors nabo etter flyttingen til Bessby. Han bor sammen med en psykisk syk mor, en svært gammel morfar og to nokså skrullete leieboere...

[Gjest prust]

oioioioi...

For ikke å snakke om dette:

"Vi klarer oss ikke på min manns inntekt, så jeg arbeider i butikk. Sønnen min på fire er med meg hver dag og leker utenfor til broren hans henter ham etter skoletid. Idag er han syk, og kan ikke være ute. Var det riktig av meg å gå fra ham hjemme? Jeg har satt igjen et smørbrød og et glass melk til ham."

Hvor gammel er forresten Aurora i den første boken, tro? Maks fire. Hun blir sendt ned ti etasjer for leke alene ute, mens faren leser historie.

Vi leste alle Knertenbøkene i høst/vinter, og jeg måtte love dyrt og hellig at ikke mine barn måtte være alene hjemme når de var syke!

Utenom en del sånne ting, synes jeg Knertenbøkene var fantastiske! Koste meg minst like mye som ungene :-)

[Gjest prust]

Og Ole Aleksander får en kort innføring i at han må se begge veier når han skal over gaten, før han blir sent ut alene i Oslo sentrum. Kapitlet heter "Ute alene for første gang", så det er ikke noe jeg innbiller meg, og poden var vel 5 år eller noe sånt...

Barnevernet eller DOL-polititet burde også ta en titt på oppvekstforholdene til Magnus, Lillebrors nabo etter flyttingen til Bessby. Han bor sammen med en psykisk syk mor, en svært gammel morfar og to nokså skrullete leieboere...

Det er da svung over bestefaren :-) !!!

[laban]

Det er da svung over bestefaren :-) !!!

Så absolutt. Men jeg ville vært litt skeptisk til at de holdt på i den hytta i skogen, siden han er så dårlig til bens at den daglige turen rundt kvartalet er et stort prosjekt.

Men altså, jeg forstår poenget med å skrive om annet enn A4-familier.

[laban]

Vi leste alle Knertenbøkene i høst/vinter, og jeg måtte love dyrt og hellig at ikke mine barn måtte være alene hjemme når de var syke!

Utenom en del sånne ting, synes jeg Knertenbøkene var fantastiske! Koste meg minst like mye som ungene :-)

Du tror ikke de ville hoppet i taket av begeistring om du lot dem være hjemme, og deretter uten varsel sendte en totalt ukjent tante Rundtomkring hjem til dem? ;-)

[Gjest prust]

Så absolutt. Men jeg ville vært litt skeptisk til at de holdt på i den hytta i skogen, siden han er så dårlig til bens at den daglige turen rundt kvartalet er et stort prosjekt.

Men altså, jeg forstår poenget med å skrive om annet enn A4-familier.

Det jeg tenkte på var at det hørtes ut som en simpel "hytte-i-tre-laget-av-tynne-planker" - og var redd for at hele hytta skulle rase sammen.

Og den gangen han gikk på jernbanesporet da!!! Huff og huff! Det kapittelet var vel også ment for å skremme, men mine barn har nå aldri tenkt tanken på å gå på toglinja!

[Gjest prust]

Du tror ikke de ville hoppet i taket av begeistring om du lot dem være hjemme, og deretter uten varsel sendte en totalt ukjent tante Rundtomkring hjem til dem? ;-)

Kjente han ikke tante Rundtomkring da?

Nei - jeg er glad ikke barna mine må være alene hjemme når de er syke!

Men bare for å ha sagt det: Jeg tok bussen til og fra barnehagen jeg, det siste året jeg gikk der :-)

[laban]

Kjente han ikke tante Rundtomkring da?

Nei - jeg er glad ikke barna mine må være alene hjemme når de er syke!

Men bare for å ha sagt det: Jeg tok bussen til og fra barnehagen jeg, det siste året jeg gikk der :-)

Han kjente henne ikke første gangen hun kom hjem til dem mens han var alene, hun fortalte ham jo selv om hva han kunne kalle henne og hva hun drev med.

Men det var jo andre tider, på både godt og vondt. Tenk på Ole Aleksanders nabo Ida f.eks., som bor hos tanten mens foreldrene er i USA i årevis - det var ikke uvanlig å gjøre det sånn ved utenlandsopphold den gangen.

Moren min var spesiallærer og traff enkelte barn som opplevde den typen atskillelse. Noen av dem sluttet nemlig å snakke...

[Gjest prust]

Han kjente henne ikke første gangen hun kom hjem til dem mens han var alene, hun fortalte ham jo selv om hva han kunne kalle henne og hva hun drev med.

Men det var jo andre tider, på både godt og vondt. Tenk på Ole Aleksanders nabo Ida f.eks., som bor hos tanten mens foreldrene er i USA i årevis - det var ikke uvanlig å gjøre det sånn ved utenlandsopphold den gangen.

Moren min var spesiallærer og traff enkelte barn som opplevde den typen atskillelse. Noen av dem sluttet nemlig å snakke...

Moren min var misjonærbarn. Hennes storebror ble igjen i Norge da foreldrene reiste til Afrika noen år før krigen. Det var meningen de skullle være borte 3-4 år. De var borte i 10 år! Min mor (som ble født der i 1937) var 9 år da hun så sin bror første gangen.

Foreldrene hadde forlatt en 10-åring, og kom tilbake til en voksen mann som hadde forlovet seg... Merkelig nok gikk det fint med ham - men min mormor kom visst ikke over det at hun ikke hadde noen gutt lenger, og at oppveksten hans var et sort hull... han bodde på barnehjem, der alle brev inn og ut ble sensurert...

Huff, for en tid!

[laban]

Moren min var misjonærbarn. Hennes storebror ble igjen i Norge da foreldrene reiste til Afrika noen år før krigen. Det var meningen de skullle være borte 3-4 år. De var borte i 10 år! Min mor (som ble født der i 1937) var 9 år da hun så sin bror første gangen.

Foreldrene hadde forlatt en 10-åring, og kom tilbake til en voksen mann som hadde forlovet seg... Merkelig nok gikk det fint med ham - men min mormor kom visst ikke over det at hun ikke hadde noen gutt lenger, og at oppveksten hans var et sort hull... han bodde på barnehjem, der alle brev inn og ut ble sensurert...

Huff, for en tid!

Nå beveger vi oss bort fra A-CV, men allikevel:

Denne boka leste jeg ca. 40 ganger i oppveksten, du har kanskje også vært gjennom den? Du har "riktig" bakgrunn såvidt jeg kan forstå:

http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bg/2001/barn1/31.html

Hovedpersonen gruer seg til foreldrene skal komme hjem - hun husker dem dårlig og har fått høre mange ganger at hun er for slem til at de vil like henne...

[Gjest prust]

Nå beveger vi oss bort fra A-CV, men allikevel:

Denne boka leste jeg ca. 40 ganger i oppveksten, du har kanskje også vært gjennom den? Du har "riktig" bakgrunn såvidt jeg kan forstå:

http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bg/2001/barn1/31.html

Hovedpersonen gruer seg til foreldrene skal komme hjem - hun husker dem dårlig og har fått høre mange ganger at hun er for slem til at de vil like henne...

Fikk helt frysninger av å lese om den...

Ja, denne boka leste jeg mange ganger! Slukte den, og levde meg helt inni personene (selv om jeg hadde glemt en del nå). Husker jeg også elsket å klatre i trær og leke i skogen. Husker jeg tenkte på han som falt, og innbilte meg selv at jeg falt...

Husker det gikk et par år fra jeg fikk dentil jeg begynte på den, fordi jeg ikke likte bildet på forsiden! Har alltid vært veldig oppptatt av forsiden på bøkene... Men da jeg først begynte, var den veldig fengende!

Det var en annen bok i den "serien", som het noe om "Far, kom hjem!", om ei jente som ikke kjente faren sin, men som husket at han hadde løftet henne høyt oppi lukta da hun var liten. Hun fant ham til slutt, men så var han syk og døde. Å, så trist det var! Ååååå, som jeg grein!

[Gjest prust]

Nå beveger vi oss bort fra A-CV, men allikevel:

Denne boka leste jeg ca. 40 ganger i oppveksten, du har kanskje også vært gjennom den? Du har "riktig" bakgrunn såvidt jeg kan forstå:

http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bg/2001/barn1/31.html

Hovedpersonen gruer seg til foreldrene skal komme hjem - hun husker dem dårlig og har fått høre mange ganger at hun er for slem til at de vil like henne...

Tror det var "Far, hvor er du?"

[laban]

Fikk helt frysninger av å lese om den...

Ja, denne boka leste jeg mange ganger! Slukte den, og levde meg helt inni personene (selv om jeg hadde glemt en del nå). Husker jeg også elsket å klatre i trær og leke i skogen. Husker jeg tenkte på han som falt, og innbilte meg selv at jeg falt...

Husker det gikk et par år fra jeg fikk dentil jeg begynte på den, fordi jeg ikke likte bildet på forsiden! Har alltid vært veldig oppptatt av forsiden på bøkene... Men da jeg først begynte, var den veldig fengende!

Det var en annen bok i den "serien", som het noe om "Far, kom hjem!", om ei jente som ikke kjente faren sin, men som husket at han hadde løftet henne høyt oppi lukta da hun var liten. Hun fant ham til slutt, men så var han syk og døde. Å, så trist det var! Ååååå, som jeg grein!

Jeg bare _visste_ at du hadde lest den boka!

Tvilsom den fallulykken da - hva dør man av såpass lenge etter, liksom? Og legen var _sikker_ på at han kom til å dø av det?

Nåja. Tror ikke man skal klusse med denslags barndomsminner...

[Gjest prust]

Jeg bare _visste_ at du hadde lest den boka!

Tvilsom den fallulykken da - hva dør man av såpass lenge etter, liksom? Og legen var _sikker_ på at han kom til å dø av det?

Nåja. Tror ikke man skal klusse med denslags barndomsminner...

Husker ikke detaljene!

Men det går vel an å dø av indre blødninger en tid etter, eller hjerneskade pga fallet?

En av min manns onkler falt ned fra et tre da han var rundt 30 år og døde etter en tids sykeleie av skadene i hodet, er det sagt.

Hva i alle dager gjorde han oppi treet tro? Det har ingen fortalt meg?

[laban]

Husker ikke detaljene!

Men det går vel an å dø av indre blødninger en tid etter, eller hjerneskade pga fallet?

En av min manns onkler falt ned fra et tre da han var rundt 30 år og døde etter en tids sykeleie av skadene i hodet, er det sagt.

Hva i alle dager gjorde han oppi treet tro? Det har ingen fortalt meg?

Terry klatret til topps for å se på eggene i et fuglereir.

Hadde han klatret rett ned igjen, kunne det gått bra. Men han ble overmodig (begge de to andre barna hadde frarådet å klatre så høyt) og ga seg til å gynge fram og tilbake på en grein. To ganger bøyde den seg, den tredje gangen knakk den, og han falt ned.

Han var sengeliggende med smerter og ble sendt hjem fra sykehuset etter en stund med dødelig diagnose og beskjed om at varme og riktig kost kunne holde ham i live litt lenger. Hva han til slutt døde av, forble ukjent for leserne.