Valget er tatt, men et er vanskelig!!

[Gjest Må gå videre]

Hei.

Jeg har, i flere år, levd i et "dødt" ekteskap, og følelsene mine for mannen min er så og si borte. Vi har barn sammen.

For noen måneder siden, traff jeg "mannen i mitt liv". Jeg søkte trøst og støtte her... Hadde "verdens beste" sex, nærheten var herlig, og samtalene gode. -Jeg var (og er vel fortsatt) forelsket!!!

Vi har ikke truffet heverandre så ofte, men telefonregningene har blitt en god del forhøyet!

Vel. Mannen min fikk rede på dette, og selvfølgelig ble det huskestue..

Har hatt problemer med kutte ut den andre mannen, men i det siste har jeg vel følt på at han synes det begynner å bli litt slitsomt, uten at han har sagt noe om det.

Vel. I går bestemte jeg meg! Prøvde å ringe ham for å fortelle at dette ikke går lenger. Han tok ikke telefonen (slik har det vert en uke, så han har sikker ei anna ei på si),så da ble det sms. Dumt det, men jeg tenkte at "nå eller aldri".

Vel. Nå er det altså over. Har valgt å prøve videre med mannen min her. Det blir ikke enkelt for meg, da jeg er "tom" innvendig og ser på ham mest som en "bror". -Man har jo ikke sex med bror' sin....

Vi skal til fam.terapi, for å kanskje kunne klare å snakke bedre sammen. Jeg vet at jeg har en tøff, slitsom tid foran meg nå. Kan jo ikke love noen at jeg klare dette, men jeg synes jeg må gi det en sjanse.

Savnet etter denne andre personen en stor! Jeg gråter mye, og kan nærmest hyle av fortvilelse over "tapet" av ham.

Vel. Det var kanskje dette han også ønsket, men ikke ville si til meg. Når det begynte å brenne under mine føtter, og jeg sa at ekteskapet mitt kanskje ville oppløses, ja, da ble spenninga for ham borte, og jeg ville kanskje komme til å "kreve" mere av ham??

Jeg vet ikke. Burde sagt det til ham isteden for å sende denne sms'en, men jeg hadde bestemt meg for å gjøre det der og da! Vel vel. Gjort er gjort. Har ikke hørt fra ham etter dette, så han ser vel saken som avsluttet.

Jaja. Dette ble noe langt, og jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette... Jo, jeg har behov for å uttrykke meg nå, har faktisk ikke så mange å snakke med dette om. INGEN, faktisk.

Gråter. Savner stemmen til min kjære H... men jeg vil sikkert aldri få høre den mer.

Snufs.

Men, jeg har sikkert gjort det rette....

-Kanskje..

[Gjest Life goes on...]

Hadde jeg vært ham så hadde jeg gått fra deg på dagen, men håper dere finner ut av det da...

[Gjest Husse]

Du får ikke mye medlidenhet av meg, gitt.

[Ugga Bugga]

Du får ikke noe medlidenhet av meg heller. Du burde brutt med denne fyren for lenge siden.

[Speak]

Ser du får på pukkelen av de andre her. Og det fortjener du faktisk også. MEN det betyr ikke at det ikke er vondt. Forstår det godt.Utrolig godt å kjenne forelskelse etter lang tid uten.

Familiterapi er nok fornuftig. Jeg er av den oppfatning av at man skal prøve litt ekstre når det er barn med. Man skal ha litt ekstra godvilje da.

MEN om det etter en tid etter terapi forsatt ikke hjelper, så har du det nok bedre alene. Har selv et 10-års gammelt "dødt" forhold bak meg (uten barn). Det var bare så befriende å flytte. Hadde det sååå mye bedre med meg selv da.

Ta god vare på deg selv, og ikke minst ta godt vare på mannen din. Han kommer helt sikkert til å trenge mye for å finne tilbake tilliten til deg igjen.

[Gjest Må gå videre]

Ser du får på pukkelen av de andre her. Og det fortjener du faktisk også. MEN det betyr ikke at det ikke er vondt. Forstår det godt.Utrolig godt å kjenne forelskelse etter lang tid uten.

Familiterapi er nok fornuftig. Jeg er av den oppfatning av at man skal prøve litt ekstre når det er barn med. Man skal ha litt ekstra godvilje da.

MEN om det etter en tid etter terapi forsatt ikke hjelper, så har du det nok bedre alene. Har selv et 10-års gammelt "dødt" forhold bak meg (uten barn). Det var bare så befriende å flytte. Hadde det sååå mye bedre med meg selv da.

Ta god vare på deg selv, og ikke minst ta godt vare på mannen din. Han kommer helt sikkert til å trenge mye for å finne tilbake tilliten til deg igjen.

Takk, Speak. Jada, jeg VET at det jeg har gjort mot mannen min ikke er rett! Utroskap stinker. -Tror derimot at flere her inne har opplevd det samme som meg...

Nok om det.

Men ja, det er vondt! Alt er faktisk vondt om dagen, men jeg håper så inderlig at dette skal gå over, og at jeg igjen vil få det fint sammen med ham jeg en gang valgte...

Følelser vokser ikke på trær, og når de sakte og sikker har blitt brutt ned over år, så er det ikke gjort på en uke å få de opp igjen. -Vet ikke om det er mulig engang, jeg, men jeg vil prøve.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Takk, Speak. Jada, jeg VET at det jeg har gjort mot mannen min ikke er rett! Utroskap stinker. -Tror derimot at flere her inne har opplevd det samme som meg...

Nok om det.

Men ja, det er vondt! Alt er faktisk vondt om dagen, men jeg håper så inderlig at dette skal gå over, og at jeg igjen vil få det fint sammen med ham jeg en gang valgte...

Følelser vokser ikke på trær, og når de sakte og sikker har blitt brutt ned over år, så er det ikke gjort på en uke å få de opp igjen. -Vet ikke om det er mulig engang, jeg, men jeg vil prøve.

Når du er villig til å prøve å få tilbake følelesene for mannen din, så har du et godt utgangspunkt. Du valgte selv å dumpe elskeren din, dermed står du sterkere enn om han dumpet deg, det var ditt valg.

Nå håper jeg at mannen din er villig til å tilgi deg og arbeide for forholdet deres.

Hva andre måtte mene om det du har gjordt, er mindre viktig enn hva mannen din er villig til eller klarer å tilgi.

Lykke til, begge to!

[Gjest Elextra]

Nå skal jeg være litt slem:

Du skriver: "Han tok ikke telefonen (slik har det vert en uke, så han har sikker ei anna ei på si),så da ble det sms".

Dette får meg til å mistenke deg for å dumpe ham for å komme han i forkjøpet. Altså at det reelle valget ditt ikke egentlig var mann og barn, men derimot å dumpe din elsker før han dumpet deg. Lurer derfor litt på hvor genuint ditt ønske om å få familielivet til å fungere er?

Det er bare tapere i et slikt sammensurium som du snakker om. Dessverre.

[Gjest Må gå videre]

Når du er villig til å prøve å få tilbake følelesene for mannen din, så har du et godt utgangspunkt. Du valgte selv å dumpe elskeren din, dermed står du sterkere enn om han dumpet deg, det var ditt valg.

Nå håper jeg at mannen din er villig til å tilgi deg og arbeide for forholdet deres.

Hva andre måtte mene om det du har gjordt, er mindre viktig enn hva mannen din er villig til eller klarer å tilgi.

Lykke til, begge to!

Første løsningen for oss begge, var at jeg skulle flytte ut...

Følelsesmessig virket dette rett for meg, og var ikke pga noen annen.

Vi satt oss ned og snakket etter noen dager, og han sa han ville tilgi, og forsøke videre.

Vi er blitt enige om dette nå, og skal snart til samtale.

Håper jeg klarer dette! "kjærlighetssorgen" river i meg, men håper at det gir seg om ikke lenge..

[Gjest Må gå videre]

Nå skal jeg være litt slem:

Du skriver: "Han tok ikke telefonen (slik har det vert en uke, så han har sikker ei anna ei på si),så da ble det sms".

Dette får meg til å mistenke deg for å dumpe ham for å komme han i forkjøpet. Altså at det reelle valget ditt ikke egentlig var mann og barn, men derimot å dumpe din elsker før han dumpet deg. Lurer derfor litt på hvor genuint ditt ønske om å få familielivet til å fungere er?

Det er bare tapere i et slikt sammensurium som du snakker om. Dessverre.

Dette har jeg ikke tenkt på...

Det jeg skrev, var bare noe som glapp ut av meg, men når jeg leser det nå, ser jeg jo hva du mener.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Første løsningen for oss begge, var at jeg skulle flytte ut...

Følelsesmessig virket dette rett for meg, og var ikke pga noen annen.

Vi satt oss ned og snakket etter noen dager, og han sa han ville tilgi, og forsøke videre.

Vi er blitt enige om dette nå, og skal snart til samtale.

Håper jeg klarer dette! "kjærlighetssorgen" river i meg, men håper at det gir seg om ikke lenge..

Du har en flott mann!

Kjærlighetssorgen vil bli svakere. Om du klarer å tvinge deg til å ikke tenke på han, så tror jeg det vil gå raskere.

Det er klart at nå er du i et følelsesmessig kaos, som gjør deg psykisk sliten.

Terapien vil nok hjelpe deg med å sortere noe av kaoset.

[Gjest Settlers]

Det er ikke godt å føle at mannen sin er som en bror. Det skal litt andre følelser til i et ekteskap. Det er bra dere skal prøve familieterapi, det er godt å vite at man har prøvd alt man kan, selv om det ikke skulle ordne seg til slutt - noe jeg håper det gjør for deg og mannen din.

Selvsagt burde du ikke vært utro, det har vel aldri løst noen problemer. Det fortjener ikke mannen din.

Lykke til, håper det ordner seg for dere. Gi det alt du kan, før du eventuelt bryter.

[Gjest Been there done that!]

Ser det er mange som viser pekefingeren og forteller hvor galt det er å kjøre dobbelt sånn som du nå har gjort en stund. Det skal ikke jeg gjøre, selv om jeg i teorien er enig. For jeg føler så innmari med deg, jeg har nemlig vært der selv. Ikke helt i samme situasjon, jeg tok faktisk konsekvensene av et ikke-fungerene ekteskap først gikk fra mannen min. Vel & merke etter flere forsøk på å redde forholdet.

Men så traff jeg som du sier "mannen i mitt liv". En sjelevenn, med samme interesser og syn på livet, deilig sex og faktisk også planer for fremtiden. MEN han var ikke ferdig med å avvikle samboerskapet han befant seg i. Det VAR slutt ble jeg forsikret om, og de SKULLE flytte fra hverandre, de holdt på med advokat-greier og samværsavtaler for barna da vi ble kjent. Så jeg valgte å tro ham. Men så snudde han gitt. Det var vel da han oppdaget at han kunne få i både pose og sekk at det ble vanskelig å gå fra samboeren og mamma'n til barnet deres. Selvfølgelig burde jeg ha dumpet ham umiddelbart da jeg skjønte dette. Men jeg klarer bare ikke. Er så DØNN forelsket, og han gir meg så utrolig mye av nærhet og alle de tingene jeg har savnet i mitt eget ekteskap. Vi har pratet MYE om dette, og jeg har sagt at jeg har dårlig samvittighet og helst vil avslutte men ikke greier så lenge han oppmuntrer til kontakt. Og det fortsetter han med. Jeg har selvfølgelig dårlig samvittighet fordi jeg er med på å føre en liten familie bak lyset, men han sier at det ikke er JEG som gjør noe galt men HAN. Og det valget gjør han selv. Selvfølgelig tar han feil. Men som sagt - jeg KLARER bare ikke å bryte helt.

Så det jeg vil si til deg, er STÅ PÅ! Du er en klok jente som har tatt et viktig og riktig valg. Gjør alt du kan for å få det til å fungere. Og lykkes du ikke, så vet du at du gjorde ditt beste uansett. Lykke til!!!

[Speak]

Takk, Speak. Jada, jeg VET at det jeg har gjort mot mannen min ikke er rett! Utroskap stinker. -Tror derimot at flere her inne har opplevd det samme som meg...

Nok om det.

Men ja, det er vondt! Alt er faktisk vondt om dagen, men jeg håper så inderlig at dette skal gå over, og at jeg igjen vil få det fint sammen med ham jeg en gang valgte...

Følelser vokser ikke på trær, og når de sakte og sikker har blitt brutt ned over år, så er det ikke gjort på en uke å få de opp igjen. -Vet ikke om det er mulig engang, jeg, men jeg vil prøve.

Jeg har stor respekt for at du i hvertfall vil prøve. Og om du "misslykkes", og følelsene ikke kommer tilbake så vet du i hvertfall at du har prøvd.

[Gjest parner]

Må si jeg stoppet å lese innlegget ditt ved der du skrev du skulle satse på mannen din som du ikke har følelser for. Hvor dumme kan folk bli?????

[Gjest suurogatmannen]

Jeg kommer helt sikkert til å få pepper av noen her, men jeg har vært den utro mannen. Antakelig helt lik din kjære H....

I over 7 mndr hadde jeg forhold til ei som levde i et "dødt" forhold som hu sa.

Og jeg levde i et dødt forhold selv også. Men det eneste som manglet hos oss var at samboeren skulle forstå at jeg savnet engasjement på det intime planet.

Hu jeg hadde forhold til forstod til slutt at hun bare var et surrogat for det lille jeg savnet fra sambo. Selvfølgelig var det vont for henne, akkurat som du har det nå.

Slikt blir altid oppdaget og det ble også for meg. og da oppdaget vi jo at forholdet ikke var så dødt likevel.

Hva er så spesielt med deg da?

[Gjest Må gå videre]

Jeg kommer helt sikkert til å få pepper av noen her, men jeg har vært den utro mannen. Antakelig helt lik din kjære H....

I over 7 mndr hadde jeg forhold til ei som levde i et "dødt" forhold som hu sa.

Og jeg levde i et dødt forhold selv også. Men det eneste som manglet hos oss var at samboeren skulle forstå at jeg savnet engasjement på det intime planet.

Hu jeg hadde forhold til forstod til slutt at hun bare var et surrogat for det lille jeg savnet fra sambo. Selvfølgelig var det vont for henne, akkurat som du har det nå.

Slikt blir altid oppdaget og det ble også for meg. og da oppdaget vi jo at forholdet ikke var så dødt likevel.

Hva er så spesielt med deg da?

Forskjellen på deg og ham er at du var gift og utro... Han er single....