babyboom :-(

[Gjest får ikke prøve engang...]

I høst fikk jeg vite at min beste venninne var gravid, ble litt deppet fordi jeg også vil bli mamma nå, men også hoppende (ekte) glad på hennes vegne! Samtidig blir søsteren til kjæresten min gravid, og de har termin omtrent samtidig.

På julebordet med jobben kunne ikke en av jentene skåle i champagne, for joda, hun var nok gravid...

I julen kunne ikke en venninne drikke alkohol pga en penicillinkur, hehe jeg beit på. Fikk vite at hun var gravid for noen uker siden.

I går fikk jeg vite at enda en venninne er gravid, allerede 5 mnd på vei!

Og nå er jeg så deppa at jeg bare har lyst til å gråte... Jeg har så lyst på barn nå! Men siden sambo ikke er enig, så går det ikke enda... Han sier bare at det ikke passer nå. Han er i yrkesrettet attføring, ferdig om ett år. Jeg holder på med masteroppgaven min, ferdig om ett år. Jeg får vel bare bite det i meg, og vente...

Dette er vel ett innlegg uten mål og mening, forumet er jo mest for de som prøver å bli gravid. Men jeg også vil! Veldig! Jeg er så utrolig klar for å bli mamma nå, og for resten av livet!

Phu, det måtte bare ut...

[Gjest klem til deg]

Nyt "glede seg og vente"-tiden også, gjør ting som ikke er så lett å få til under svangerskap og med små barn. (drikke god vin, dra på en storbyhelg eller ikkebarnevennlig ferie, gå på kino eller ut og spise helt uplanlagt og uten å måtte avtale barnevakt..)

Sov leenge om morgenen..

Gjør også hyggelige ting sammen med de gravide og småbarnsmødrene, både fordi det er hyggelig og du har tid til det nå, og så får du kanskje "igjen" når det er din tur, og andre kan være litt ekstra snille mot deg.

[Sofline]

Og jeg har det akkurat som deg... :-) Egentlig ønsker vi begge barn, men det passer først tidligst når vi nærmer oss neste år (hvis ikke må jeg gå på barsel uten inntekt).

[Gjest Mom33]

Kjenner godt til den lengselen der, ja!

MEN - jeg er helt sikker på at dere på sikt vil bli veldig, veldig glade for at dere ventet til privatsituasjonen er bedre. Det er neppe særlig morsomt å ikke få gjort ferdig masteroppgaven, å ta den igjen senere vil være et mye større ork. Og det er ikke stas å ikke ha noe inntekt i permisjonstiden, DA blir dagene lange hjemme.

Vent et år med å sette i gang, det vil dere garantert være tjent med! Og bruk tiden godt - gjør alle de tingene man ikke kan/orker/bør når man har fått ny sjef i huset!

:-)