kan noen komme med et forslag til en alvorlig diagnose som er progressiv ?

[Gjest oppgave i rådgivning]

Det forstår jeg. Men samtidig vil vel foreldre ofte ha spørsmål, håp, frykt osv. knyttet til det de vet/ikke vet/får informasjon om fra fagfolk - knyttet til diagnosen og dermed barnets utsikter, forventet levealder osv.

Evt. at de ikke vil innse selv, eller ikke fortelle barnet hvor alvorlig det står til.

En skikkelig tøff situasjon å stå i, i alle fall, om det var reelt og ikke bare en oppgave.

Hva studerer du forresten?

Alt det du sier der, er ting jeg gjerne vil belyse i min oppgave, samtidig som jeg også skal gå nærmere inn på en løsningsfokusert tilnærming i rådgivningen og se det ut i fra det.

Derfor er det greit å ha en spesifikk diagnose å gå ut i fra. Men en slik diagnose/sykdom kan jo ha mange ulike forløp også. Selv om likheten er at de får et kort liv, så kan de flere ulike vansker i gjennom livet.

Jeg er lærer, og tar nå videreutdanning i rådgivning.

[Gemini]

Alt det du sier der, er ting jeg gjerne vil belyse i min oppgave, samtidig som jeg også skal gå nærmere inn på en løsningsfokusert tilnærming i rådgivningen og se det ut i fra det.

Derfor er det greit å ha en spesifikk diagnose å gå ut i fra. Men en slik diagnose/sykdom kan jo ha mange ulike forløp også. Selv om likheten er at de får et kort liv, så kan de flere ulike vansker i gjennom livet.

Jeg er lærer, og tar nå videreutdanning i rådgivning.

Ja, jeg vet alt om det med (til dels svært) ulike forløp, og at man ikke ER en diagnose, og at ulike symptomer og forløp oppstår.

Men er det en lærers oppgave å gi slik rådgivning altså? Jeg trodde det var leger, psykologer eller andre mer medisinsk/psykologisk utdannede mennesker som ville ha slike oppgaver?

Spennende er det uansett! Selv sitter jeg fortsatt på gjerdet, men vurderer å utdanne meg innen spes.ped., muligens med vernepleier eller førskolelærer i bunn.

[Gjest oppgave i rådgivning]

Ja, jeg vet alt om det med (til dels svært) ulike forløp, og at man ikke ER en diagnose, og at ulike symptomer og forløp oppstår.

Men er det en lærers oppgave å gi slik rådgivning altså? Jeg trodde det var leger, psykologer eller andre mer medisinsk/psykologisk utdannede mennesker som ville ha slike oppgaver?

Spennende er det uansett! Selv sitter jeg fortsatt på gjerdet, men vurderer å utdanne meg innen spes.ped., muligens med vernepleier eller førskolelærer i bunn.

Hvis man er lærerutdanning så kan man ta videreutdanning innen rådgviningsfeltet, som da omfatter spesped (slik som jeg gjør).

Man har en grunnutdanning, og med videreutdanning kan man jobbe klinisk. Rådgivere trenger ikke bare være leger eller psykologer. Man kan også være sosionom, vernepleier, sykepleier, lærer, bare man har videreutdanning innen feltet man skal fordype seg i, samt rådgivningsbiten.

Og så må man ha en god del livserfaring for å bli en god rådgiver. Det er klart. Man må være ydmyk og se at man ikke kan redde hele verden, og ydmyk ovenfor de menneskene man møter i jobben. Man blir aldri ferdig utlært.

Så jeg synes du skal hoppe av gjerdet og forsøke jeg, om du synes dette er interessant for deg. Spesialpedagoger trenger vi masse av!!.

[Gemini]

Hvis man er lærerutdanning så kan man ta videreutdanning innen rådgviningsfeltet, som da omfatter spesped (slik som jeg gjør).

Man har en grunnutdanning, og med videreutdanning kan man jobbe klinisk. Rådgivere trenger ikke bare være leger eller psykologer. Man kan også være sosionom, vernepleier, sykepleier, lærer, bare man har videreutdanning innen feltet man skal fordype seg i, samt rådgivningsbiten.

Og så må man ha en god del livserfaring for å bli en god rådgiver. Det er klart. Man må være ydmyk og se at man ikke kan redde hele verden, og ydmyk ovenfor de menneskene man møter i jobben. Man blir aldri ferdig utlært.

Så jeg synes du skal hoppe av gjerdet og forsøke jeg, om du synes dette er interessant for deg. Spesialpedagoger trenger vi masse av!!.

Takk for innspill!

Litt av grunnen til at jeg sitter på gjerdet er av økonomisk årsak. Jeg må rett og slett finne en måte å få økonomien til å henge sammen, og foreløpig er den ganske avhengig av at jeg er i full jobb, og jeg har ikke helse/overskudd til å jobbe 100% og studere deltid ved siden av. Men jeg satser på at det ordner seg til slutt.

Jeg er ikke veldig lysten på å gå i gang med en lærer/førskolelærer-utdanning, har ikke lyst til å bli "vanlig" lærer. Men veien via vernepleier som jeg har tenkt litt på, er kanskje mer rettet mot ungdom/voksne, enn barn? Jeg vil nok helst jobbe med barn, gjerne multifunksjonshemmede med språkvansker, og i den sammenheng jobbe med alternativ kommunikasjon, alt fra tegn-til-tale, til talesyntese og ulike programvare/tekniske løsninger og mer manuelle som peketavler, PECS, osv.

Har du noen kjennskap til ulike typer alternativ kommunikasjon? Jeg vet høyskolen i Vestfold kjører kurs i ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), som virker svært interessant, men dessverre også kostbart. Men det løser seg nok, når jeg først kommer så langt.

[Gjest oppgave i rådgivning]

Hvis man er lærerutdanning så kan man ta videreutdanning innen rådgviningsfeltet, som da omfatter spesped (slik som jeg gjør).

Man har en grunnutdanning, og med videreutdanning kan man jobbe klinisk. Rådgivere trenger ikke bare være leger eller psykologer. Man kan også være sosionom, vernepleier, sykepleier, lærer, bare man har videreutdanning innen feltet man skal fordype seg i, samt rådgivningsbiten.

Og så må man ha en god del livserfaring for å bli en god rådgiver. Det er klart. Man må være ydmyk og se at man ikke kan redde hele verden, og ydmyk ovenfor de menneskene man møter i jobben. Man blir aldri ferdig utlært.

Så jeg synes du skal hoppe av gjerdet og forsøke jeg, om du synes dette er interessant for deg. Spesialpedagoger trenger vi masse av!!.

Tror jeg brukte litt feil ord her. Tror livskunnskap er et bedre ord enn livserfaring.

Med det mente jeg at det er lurt å enten ha jobbet med mennesker med funksjonshemning, eller opplevd det personlig gjennom familie etc, for å kunne bli en god rådgiver. Man trenger ikke å levd lenge, men bra om man selv har opplevd noen nedturer i livet. Da står man bedre rustet til å kunne rådgi mennesker som står ovenfor vanskelige situasjoner.

[Gemini]

Tror jeg brukte litt feil ord her. Tror livskunnskap er et bedre ord enn livserfaring.

Med det mente jeg at det er lurt å enten ha jobbet med mennesker med funksjonshemning, eller opplevd det personlig gjennom familie etc, for å kunne bli en god rådgiver. Man trenger ikke å levd lenge, men bra om man selv har opplevd noen nedturer i livet. Da står man bedre rustet til å kunne rådgi mennesker som står ovenfor vanskelige situasjoner.

Livserfaring er et helt greit ord i denne sammenheng. Man kan ha levd ganske kort, og allikevel ha mye livserfaring. Og motsatt. Enkelte har seilet gjennom livet og ikke opplevd så mange vanskeligheter.

Selv har jeg nok "mer enn nok" livserfaring for den typen jobb du sikter mot, samt spes.ped. og andre yrker rettet mot barn (eller voksne) med spesielle behov.

[Gjest oppgave i rådgivning]

Takk for innspill!

Litt av grunnen til at jeg sitter på gjerdet er av økonomisk årsak. Jeg må rett og slett finne en måte å få økonomien til å henge sammen, og foreløpig er den ganske avhengig av at jeg er i full jobb, og jeg har ikke helse/overskudd til å jobbe 100% og studere deltid ved siden av. Men jeg satser på at det ordner seg til slutt.

Jeg er ikke veldig lysten på å gå i gang med en lærer/førskolelærer-utdanning, har ikke lyst til å bli "vanlig" lærer. Men veien via vernepleier som jeg har tenkt litt på, er kanskje mer rettet mot ungdom/voksne, enn barn? Jeg vil nok helst jobbe med barn, gjerne multifunksjonshemmede med språkvansker, og i den sammenheng jobbe med alternativ kommunikasjon, alt fra tegn-til-tale, til talesyntese og ulike programvare/tekniske løsninger og mer manuelle som peketavler, PECS, osv.

Har du noen kjennskap til ulike typer alternativ kommunikasjon? Jeg vet høyskolen i Vestfold kjører kurs i ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon), som virker svært interessant, men dessverre også kostbart. Men det løser seg nok, når jeg først kommer så langt.

hei igjen:)

Forstår at det er et økonomisk spørsmål også, dette med å studere igjen.

Jeg vet desverre ikke om noen spesifikk studieretning som tar for seg det du beskriver. Det eneste må være linje for uviklingshemning på universitetet i Oslo. Men tviler på at de har deltid. Men det kan jo hende at de gir tilbud om nå etterhvert som flere skal inn på masterretningene.

Jeg tror man fint kan ta en vernepleierutdanning og så jobbe med multifunksjonshemmede og kanskje peile seg inn på kommunikasjonsredskaper via videreutdanning. Kanskje du ikke trenger videreutdanning heller men at du finner en arbeidsplass som satser på det og gir opplæring i jobben.

Så jeg tror faktisk at vernepleier eller førskolelærer kan være greie basisutdanninger. Har du det i bånn, så tror jeg du kan jobbe med det du vil etterhvert.

Det heter jo at "veien blir til mens man går". Selv har jeg skaffet meg ekstra kompetanse gjennom ulike jobber, som kan gi meg et fortrinn i det jeg ønsker å jobbe med. Så det skulle ikke være umulig å jobbe med det du tenker på. Du får bare holde øyene oppe og tenke kreativt underveis, så kanskje du jobber med det du ønsker til slutt.

lykke til:)

[Gjest emma69]

Jeg?

Hehe, nei, trådstarter;)

[Gemini]

Hehe, nei, trådstarter;)

Skjønte egentlig det da ;-)

Men hva er så ille, når dette tross alt er snakk om et _fiktivt_ case?

Hadde det vært snakk om et reelt, men forsøksvis anonymisert case, så hadde jeg forstått din skepsis.

[calendula]

hei igjen:)

Forstår at det er et økonomisk spørsmål også, dette med å studere igjen.

Jeg vet desverre ikke om noen spesifikk studieretning som tar for seg det du beskriver. Det eneste må være linje for uviklingshemning på universitetet i Oslo. Men tviler på at de har deltid. Men det kan jo hende at de gir tilbud om nå etterhvert som flere skal inn på masterretningene.

Jeg tror man fint kan ta en vernepleierutdanning og så jobbe med multifunksjonshemmede og kanskje peile seg inn på kommunikasjonsredskaper via videreutdanning. Kanskje du ikke trenger videreutdanning heller men at du finner en arbeidsplass som satser på det og gir opplæring i jobben.

Så jeg tror faktisk at vernepleier eller førskolelærer kan være greie basisutdanninger. Har du det i bånn, så tror jeg du kan jobbe med det du vil etterhvert.

Det heter jo at "veien blir til mens man går". Selv har jeg skaffet meg ekstra kompetanse gjennom ulike jobber, som kan gi meg et fortrinn i det jeg ønsker å jobbe med. Så det skulle ikke være umulig å jobbe med det du tenker på. Du får bare holde øyene oppe og tenke kreativt underveis, så kanskje du jobber med det du ønsker til slutt.

lykke til:)

På min skole har de som jobber i ADL klassen følgende utdanning:

vernepleier med 1 år pedagogikk som tilleggsutdanning

Spesialpedagog (lærer med spesped tilleggsutdanning)

Vernepleier

Barne- og ungdomsarbeider

[Gjest emma69]

Skjønte egentlig det da ;-)

Men hva er så ille, når dette tross alt er snakk om et _fiktivt_ case?

Hadde det vært snakk om et reelt, men forsøksvis anonymisert case, så hadde jeg forstått din skepsis.

Fikk vel bare følelsen av at det var litt useriøst å søke råd av såpass faglig karakter her på DOL. Man prater gjerne med fagfolk med samme bakgrunn om sånt;)

Eller, kanskje jeg bare reagerte på ordlyden, og syntes den var markaber;)

Å lete seg frem til diagnoser der barn med sikkerhet vil dø, huff;((

Men, folk må jo få spørre om det de vil, så det var ikke ment som sensur;)

[Gemini]

Fikk vel bare følelsen av at det var litt useriøst å søke råd av såpass faglig karakter her på DOL. Man prater gjerne med fagfolk med samme bakgrunn om sånt;)

Eller, kanskje jeg bare reagerte på ordlyden, og syntes den var markaber;)

Å lete seg frem til diagnoser der barn med sikkerhet vil dø, huff;((

Men, folk må jo få spørre om det de vil, så det var ikke ment som sensur;)

Vi skal alle dø en gang, og livet er nå engang så grusomt at noen barn (og noen voksne) får sykdommer/tilstander som blant annet innebærer (til dels svært) forsinket livslengde.

PS: Det heter makabert, ikke markabert.

:-)

[Gemini]

På min skole har de som jobber i ADL klassen følgende utdanning:

vernepleier med 1 år pedagogikk som tilleggsutdanning

Spesialpedagog (lærer med spesped tilleggsutdanning)

Vernepleier

Barne- og ungdomsarbeider

ADL klassen??

ADL står vel for Activities for Daily Living, og går på teknikker og hjelpemidler for å mestre dagliglivets ferdigheter, såvidt jeg kjenner til.

Er det denne betydningen i "ADL klassen" også?

Har aldri hørt om skoleklasser med denne betegnelsen (men mange andre betegnelser, som "spesped'en", spesialklassen/-avdelingen osv.). Ikke at de betegnelsene jeg kjenner til er noe bedre, jeg prøver bare å få overblikk over ulike begreper.

[Gemini]

På min skole har de som jobber i ADL klassen følgende utdanning:

vernepleier med 1 år pedagogikk som tilleggsutdanning

Spesialpedagog (lærer med spesped tilleggsutdanning)

Vernepleier

Barne- og ungdomsarbeider

... å takke for info om hvilke utdanninger som er i lærer-/faggruppen :-)

[Gjest emma69]

Vi skal alle dø en gang, og livet er nå engang så grusomt at noen barn (og noen voksne) får sykdommer/tilstander som blant annet innebærer (til dels svært) forsinket livslengde.

PS: Det heter makabert, ikke markabert.

:-)

Ser man det, har sagt markabert hele livet jeg;))

Takk takk, godt å få rettet opp! Makabert fra nå av ja;)