Er forholdet riktig?

[Gjest Fortvilet sommerfugl]

Jeg er en kvinne som er i et utrolig frustrerende forhold som har vart i ca 14 mnd.Jeg var ganske forelska de første ukene, men det forsvant liksom bare - og i ett års tid nå har magefølelsen min egentlig sagt meg at det ikke er riktig. Likevel er det noe som holder meg der, og jeg har en mistanke om at det er trygghetsfølelsen, det at mannen er så god, snill, kjekk og fin på alle måter. Ytre sett er alt så "perfekt", det er bare det at inni meg stemmer det ikke helt...

Og for hver dag som går merker jeg at jeg synker dypere og dypere ned i komfortens stol, dyrker de få nydelige stundene, ignorerer alt som ikke fungerer, bortforklarer for meg selv. Det å gjennomføre et brudd virker så uoverkommerlig...

Jeg har sagt til ham hvordan jeg føler, men han tror det kan gå seg til etterhvert.

Det verste er jo at jeg føler meg så slem som holder på sånn også. Det er jo liksom MENN som skal oppføre seg sånn.

Noen som har vært i en sånn situasjon og som kan gi noen råd?

[Gemini]

Jeg har ikke vært i situasjonen selv, men sett noe lignende på nært hold.

For å si det enkelt, kom deg ut av det før det blir barn og langt vanskeligere å bryte ut!!!

Før eller siden går det uansett over styr med et slikt utgangspunkt.

[Gjest Hvorfor ikke]

Jeg sitter litt i samme situasjon. Har en følelse av at han ikke er "mannen i mitt liv". Det hender seg jeg tenker at dette ER det rette og føler meg klar for å satse 100 prosent. Men med jevne mellomrom kommer tanken tilbake om at han ikke er den rette...

Likevel blir jeg der. Vi har nå vært sammen i 3 år. Alt er ikke en dans på roser, men vi har det fint sammen.

Jeg velger å tro at det faktisk KAN ordne seg etter hvert. Forholdet styrkes med tiden.

Jer er ikke så sikker på at det blir feil å tenke slik.