Gjest "skomakerens barn" Skrevet 13. mars 2006 Skrevet 13. mars 2006 Diskuterte dette med en veninne, ang dette å være "skomakerens barn". Hun hadde lenge kviet seg for å oppsøke hjelp pga sine angstproblemer pga moren er psykiater, og syntes det var flaut at hun ikke var bedre rustet til å ordne opp når hun hadde en mor som kunne hjelpe henne. Jeg føler litt på det samme. Jeg har en far som realfagslærer og jeg var kjempedårlig i matematikk på skolen. Tror jeg fikk enda større prestasjonsangst i forhold til matematikk fordi alle regnet med at jeg kunne få den hjelpen jeg trengte hjemme. Problemet var/er at jeg har et veldig dårlig forhold til min far, og jeg ble bare nervøs hver gang han skulle forklare meg noe. Faren min var alltid irritabel og utålmodig med meg, og jeg fikk enda mere prestasjonsangst da alle lærere mente at jeg burde kunne mere matematikk enn det jeg presterte. Så det å ha en lærerfar tror jeg ikke har gjort ting lettere for meg. Tvert i mot. Har dere liknende erfaringer? 0 Siter
Gjest Møøøøøøøø sier nå jeg Skrevet 13. mars 2006 Skrevet 13. mars 2006 Faren min jobbet på meieri, er da da flaut at jeg har melkeallergi ? 0 Siter
Gjest PandaMiranda Skrevet 13. mars 2006 Skrevet 13. mars 2006 Kjenner igjen det du sier om å bli nervøs fordi den som forklarer blir irritabel. Moren min har alltid vært sånn at hvis jeg ikke forstår ved første forklaring, blir hun sint. Og så får jeg angst, og skjønner selvsagt ennå mindre... Den angsten har fulgt meg opp i voksen alder. Nå er faktisk ikke moren min noe spesielt, så jeg kan ikke si at jeg kjenner igjen akkurat det syndromet "skomakerens barn". Tvert imot tror jeg irritabiliteten hennes egentlig skyldes at hun ikke vet hvordan hun skal forklare det, fordi hun ikke vet godt nok selv hva det er hun prøver å forklare. På den annen side kan det være at de som er gode på en ting, har hatt så lett for det at de mangler pedagogiske evner. De vet rett og slett ikke hva det vil si å ikke forstå det, derfor klarer de heller ikke å forklare det på en ordentlig måte. 0 Siter
Ørkenvandreren Skrevet 13. mars 2006 Skrevet 13. mars 2006 Jeg husker forsåvidt fra ungdomsstiden at det lå en forventning på enkelte, i.f.t hvilke yrker og kunnskaper som foreldrene hadde, ja. Men samtidig er dette grovt urimelig overfor barna/ungdommene. 0 Siter
willow Skrevet 14. mars 2006 Skrevet 14. mars 2006 min mor er psykiater. det er ikke flaut at jeg har gått til psykolog i uttallige år. hun vet at ingen av oss barna har hatt det helt bra i oppveksten. samtidig har hun det vondt selv, kanskje egentlig for vondt til å være en habil psykiaters. så jeg vil heller si at det er det motsatte. i min familie er det "for lett" å være syk. alt er sykt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.