"Fra det fjerne øst til det hvite nord"

[fresh air]

Hei! Jeg har kjøpt boka "Fra det fjerne øst..." som Korean Adoptee Worldwide har gitt ut (reklamert for her på DOL tidligere). Jeg synes den er interssant lesing og anbefaler den til andre.

Jeg synes boka gir et bredt spekter av tanker utenlandsadopterte kan ha. Noen av tekstene fokuserer mye på savnet etter biologisk familie, andre på hvordan det er å være utenlandsadoptert i Skandinavia i dag. Noen av tekstene er veldig gode og reflekterende.

Det er en del ting i antologien jeg gjerne kunne tenkt meg å "snakke" med andre om. Er det flere som har kjøpt boka?

[fillolin]

Jeg har kjøpt boka. Ikke lest riktig hele enda, men jeg er nok litt mer skeptisk enn deg. Ikke til at det gis uttrykk for ulike følelser på ulike måter, men til at det virker litt umodent på et vis. Mulig at redaktørene burde sortert bedre blant innsendte bidrag f.eks. Og hvorfor er noen av bidragene på engelsk når det var poenget å lage en skandinavisk antologi? Men jeg begynner jo å bli gammel - kanskje dette er en bok som appellerer til unge adopterte f.eks.? Er gjerne med på en diskusjon, jeg. Leser videre i boka i kveld.

mvh

[fresh air]

Jeg har kjøpt boka. Ikke lest riktig hele enda, men jeg er nok litt mer skeptisk enn deg. Ikke til at det gis uttrykk for ulike følelser på ulike måter, men til at det virker litt umodent på et vis. Mulig at redaktørene burde sortert bedre blant innsendte bidrag f.eks. Og hvorfor er noen av bidragene på engelsk når det var poenget å lage en skandinavisk antologi? Men jeg begynner jo å bli gammel - kanskje dette er en bok som appellerer til unge adopterte f.eks.? Er gjerne med på en diskusjon, jeg. Leser videre i boka i kveld.

mvh

Hei!

Ser faktisk at det var en linje i innlegget mitt som ikke kom med. Trodde jeg hadde skrevet den før det kom en telefon. Etter at jeg hadde skrevet at noen av tekstene var gode og reflekterende, hadde jeg tenkt å skrive at andre ikke var fullt så gode.

Det virker som redaktør Sunny Jo (Sonja Johnsen) er generelt negativ til utenlandsadopsjon. Hun forteller blant annet om besøket i SOS-barnebyen i Korea, og kommer med tanker om at barn heller bør hjelpes i eget land Sitat: "Og for meg som utenlandsadoptert, er hvert eneste barn som får mulighet til å vokse opp opp i sitt eget land og sitt eget nærmiljø, en seier som ikke kan måles i penger".

Jeg lurer på hvor representativt dette synet er for adopteterte (f.eks. de som ikke skriver antologier). Jeg tenker at mine barn har fått et nytt land og et nytt nærmiljø her i Norge, og at det også er bra. At det skulle være bedre for dem å vokse opp i en SOS-by i Korea....?? Jeg håper da ikke det.

[fillolin]

Hei!

Ser faktisk at det var en linje i innlegget mitt som ikke kom med. Trodde jeg hadde skrevet den før det kom en telefon. Etter at jeg hadde skrevet at noen av tekstene var gode og reflekterende, hadde jeg tenkt å skrive at andre ikke var fullt så gode.

Det virker som redaktør Sunny Jo (Sonja Johnsen) er generelt negativ til utenlandsadopsjon. Hun forteller blant annet om besøket i SOS-barnebyen i Korea, og kommer med tanker om at barn heller bør hjelpes i eget land Sitat: "Og for meg som utenlandsadoptert, er hvert eneste barn som får mulighet til å vokse opp opp i sitt eget land og sitt eget nærmiljø, en seier som ikke kan måles i penger".

Jeg lurer på hvor representativt dette synet er for adopteterte (f.eks. de som ikke skriver antologier). Jeg tenker at mine barn har fått et nytt land og et nytt nærmiljø her i Norge, og at det også er bra. At det skulle være bedre for dem å vokse opp i en SOS-by i Korea....?? Jeg håper da ikke det.

Ja, jeg stussa også på det utsagnet. Haag-konvensjonen sier vel noe om at det beste for et barn er å vokse opp hos biologisk familie, deretter adoptivforeldre i samme land og deretter utenlandsadopsjon. De går ut i fra at også utenlandsadopsjon er bedre enn barnehjem. Men hva regnes en SOS barneby som, tro?

Jeg vet ikke om noen har gjort en meningsmåling blant utenlandsadopterte - det skulle virkelig vært interessant. Noen svenske, utenlandsadopterte som er positive til/lite opptatt av adopsjon, hevder at de mest negative også er de mest aktive, men jeg vet ikke om det stemmer.

Jeg velger å tro at det er av stor betydning hvordan barna faktisk får det i adoptivfamilien: følelsesmessig, praktisk, materielt, sosialt. Så jeg er enig med deg, men kanskje må vi også tåle å leve med at vi ikke er det beste alternativet, selv om vi ble det beste alternativet slik situasjonen var...

Jeg har også lest antologien "Hitta hem. Vuxna adopterade från Korea berätter" (Lindström og Trotzig). Den er mer nyansert og gjennomarbeidet, synes jeg (kanskje derfor jeg ble litt skuffa over "Fra det fjerne øst..."). Hvis du ikke har lest den vil jeg anbefale den. Også der gis det uttrykk for ulike syn, men siden den enkeltes bidrag er mer omfattende og lettere å sammenligne får en også mer inntrykk av hvordan ulike faktorer har bidratt.

[fresh air]

Ja, jeg stussa også på det utsagnet. Haag-konvensjonen sier vel noe om at det beste for et barn er å vokse opp hos biologisk familie, deretter adoptivforeldre i samme land og deretter utenlandsadopsjon. De går ut i fra at også utenlandsadopsjon er bedre enn barnehjem. Men hva regnes en SOS barneby som, tro?

Jeg vet ikke om noen har gjort en meningsmåling blant utenlandsadopterte - det skulle virkelig vært interessant. Noen svenske, utenlandsadopterte som er positive til/lite opptatt av adopsjon, hevder at de mest negative også er de mest aktive, men jeg vet ikke om det stemmer.

Jeg velger å tro at det er av stor betydning hvordan barna faktisk får det i adoptivfamilien: følelsesmessig, praktisk, materielt, sosialt. Så jeg er enig med deg, men kanskje må vi også tåle å leve med at vi ikke er det beste alternativet, selv om vi ble det beste alternativet slik situasjonen var...

Jeg har også lest antologien "Hitta hem. Vuxna adopterade från Korea berätter" (Lindström og Trotzig). Den er mer nyansert og gjennomarbeidet, synes jeg (kanskje derfor jeg ble litt skuffa over "Fra det fjerne øst..."). Hvis du ikke har lest den vil jeg anbefale den. Også der gis det uttrykk for ulike syn, men siden den enkeltes bidrag er mer omfattende og lettere å sammenligne får en også mer inntrykk av hvordan ulike faktorer har bidratt.

Jeg synes du skriver fint om "det beste alternativet i den situasjonen som var..." Enig med deg - det er nok riktig å se det slik. I den forbindelse tenker jeg noen ganger på de barna, i Norge og andre steder, som virkelig ikke får det beste selv om de vokser opp i sin biologiske familie. Men det er forsåvidt en annen historie.

Hva synes du forøvrig om arytikkelen til Changhee J. Lee Eriksson, der hun mener at en baby på 5 måneder har med seg sin koreanske kultur? For meg bryter det helt med det jeg har lært om kultur - at det er det man lærer mens man vokser til (væremåter, verdier m.m.), og at kultur ikke er medfødt. Jeg tenker at personlighetstrekk langt på vei er medfødt, og at mennesket blir et resultat av denne + kulturen det vokser opp i (enkelt sagt!). Min koreansk-adopterte venninne (kom til Norge da hun var ca 6 mnd) vet mindre om Korea en meg....

[fillolin]

Jeg synes du skriver fint om "det beste alternativet i den situasjonen som var..." Enig med deg - det er nok riktig å se det slik. I den forbindelse tenker jeg noen ganger på de barna, i Norge og andre steder, som virkelig ikke får det beste selv om de vokser opp i sin biologiske familie. Men det er forsåvidt en annen historie.

Hva synes du forøvrig om arytikkelen til Changhee J. Lee Eriksson, der hun mener at en baby på 5 måneder har med seg sin koreanske kultur? For meg bryter det helt med det jeg har lært om kultur - at det er det man lærer mens man vokser til (væremåter, verdier m.m.), og at kultur ikke er medfødt. Jeg tenker at personlighetstrekk langt på vei er medfødt, og at mennesket blir et resultat av denne + kulturen det vokser opp i (enkelt sagt!). Min koreansk-adopterte venninne (kom til Norge da hun var ca 6 mnd) vet mindre om Korea en meg....

Jeg reagerte akkurat som deg på den artikkelen til Changhee J. Lee Eriksson. Det må være veldig begrenset hva en baby har med seg av kultur, men temperament og andre sider ved personligheten er jo tydelig i den alderen. Og hun kan bære med seg (ubevisste) minner som skaper savn eller sårhet. Kanskje har hun fått en dårlig match i.f.t. temperament i adoptivfamilien. Det kan jo også skje med dem som lever sammen med biologisk familie - at et av barna føler seg utenfor eller annerledes. Nå er det jo heller ikke den koreanske kulturen hun føler seg hjemme i, men kulturen blant mennesker adoptert fra Korea. Kanskje ligger det noe der? Hun springer jo også veldig lett over sider ved den koreanske kulturen som ikke er så bra. Kanskje er dette rett og slett bare en fase i hennes utvikling, der hun forsøker å finne ut av de forskjellige elementene i sitt eget liv og forsone seg med realitetene? Jeg vet ikke, men dette er blant de bidragene jeg synes virker litt umodne. De kan selvfølgelig ha sin funksjon likevel - kanskje tenker vi tilbake på dem når vi får tenåringsbarn

Du har rett i at det forsåvidt er et annet tema hvis barn ikke har det bra i (den biologiske) familien sin, men jeg føler også at det er en slags sammenheng her som både vi og de som er adoptert og opptatt av dette burde undersøke mer og være mer opptatt av: nemlig hvilken betydning det har hvordan foreldrene forholder seg og hvordan hjemmet er. Og hvordan verden omkring er. Det er jo ikke så rart om mangt og mye ble vanskelig på 70- og 80-tallet når dette var ganske nytt og Norden så annerledes ut, men hva vet vi nå? Hva gjør vi annerledes? Hva bør vi gjøre? Hvordan vil de som er barn idag oppleve oppveksten sin?

Det er vel ingen "riktige" eller enkle svar på noe av dette, men det er jammen interessant å diskutere!

[Gjest nonick i dag]

Jeg reagerte akkurat som deg på den artikkelen til Changhee J. Lee Eriksson. Det må være veldig begrenset hva en baby har med seg av kultur, men temperament og andre sider ved personligheten er jo tydelig i den alderen. Og hun kan bære med seg (ubevisste) minner som skaper savn eller sårhet. Kanskje har hun fått en dårlig match i.f.t. temperament i adoptivfamilien. Det kan jo også skje med dem som lever sammen med biologisk familie - at et av barna føler seg utenfor eller annerledes. Nå er det jo heller ikke den koreanske kulturen hun føler seg hjemme i, men kulturen blant mennesker adoptert fra Korea. Kanskje ligger det noe der? Hun springer jo også veldig lett over sider ved den koreanske kulturen som ikke er så bra. Kanskje er dette rett og slett bare en fase i hennes utvikling, der hun forsøker å finne ut av de forskjellige elementene i sitt eget liv og forsone seg med realitetene? Jeg vet ikke, men dette er blant de bidragene jeg synes virker litt umodne. De kan selvfølgelig ha sin funksjon likevel - kanskje tenker vi tilbake på dem når vi får tenåringsbarn

Du har rett i at det forsåvidt er et annet tema hvis barn ikke har det bra i (den biologiske) familien sin, men jeg føler også at det er en slags sammenheng her som både vi og de som er adoptert og opptatt av dette burde undersøke mer og være mer opptatt av: nemlig hvilken betydning det har hvordan foreldrene forholder seg og hvordan hjemmet er. Og hvordan verden omkring er. Det er jo ikke så rart om mangt og mye ble vanskelig på 70- og 80-tallet når dette var ganske nytt og Norden så annerledes ut, men hva vet vi nå? Hva gjør vi annerledes? Hva bør vi gjøre? Hvordan vil de som er barn idag oppleve oppveksten sin?

Det er vel ingen "riktige" eller enkle svar på noe av dette, men det er jammen interessant å diskutere!

"Det er jo ikke så rart om mangt og mye ble vanskelig på 70- og 80-tallet når dette var ganske nytt og Norden så annerledes ut, men hva vet vi nå?"

Hva var så "rart og vanskelig med innført barn for adopsjon på 70- og 80-tallet i forhold til 50- og 60-tallet og i forhold til 90-og 00-tallet?

[koreanskadoptert]

For meg som koreanskadoptert, har boka vært kjempeviktig! Endelig en bok som jeg kan kjenne meg igjen i, også de mindre positive sidene av å være adoptert. Jeg synes slettes ikke at tekstene var umodne, tvert imot. Og jeg blir virkelig trist over å lese kommentarene fra adoptivforeldre. Jeg vil på det varmeste anbefale den til ALLE adopterte og adoptivforeldre!