Blir man litt smårar og påståelig av å ta psykiaterutdanning?

[Gjest undrende niese]

Har en onkel som har vært lege i mange år, og som nå har tatt fatt på psykiaterutdanningen. Om ett år er han ferdig.

Jeg synes han er en merkelig skrue for å være ærlig. Han er utrolig påståelig og har alltid rett. Han er veldig lite ydmyk og jeg lurer på om han har en helt annen siden når han er sammen med klienter enn på familiesammenkomster.

Jeg synes rett og slett at han har blitt mer og mer sprø, jo lengre han har drevet med psykiatriutdanningen. Han virker også ganske så kynisk når han prater om klientene på klinikken som bare skader seg fordi de kjeder seg, eller om hun merkelig dama som bare vasker hendene hele dagen (selvsagt sier han ikke HVEM det er men), men skjønner at dette opptar han VELDIG.

Er det normalt at man blir skrullete når man utdanner seg til psykiater?

Vil han alltid være skrullete eller er dette en fase han går igjennom akkurat nå?

[Gjest Epasko]

Det sies at de som tar psykiatri og psykologutdannelse ofte kan ha eller har hatt psykiske problemer selv.

Det leste jeg et sted en gang.

Men har han alltid vært litt smånevrotisk da?

[Gjest undrende niese]

Det sies at de som tar psykiatri og psykologutdannelse ofte kan ha eller har hatt psykiske problemer selv.

Det leste jeg et sted en gang.

Men har han alltid vært litt smånevrotisk da?

Han har alltid vært veldig spesiell. Og han tenker å åpne privatpraksis til høsten...

[Gjest kjenner lusa på gangen]

Det er visst ingen ende på hvor mange "rare" onkler, tanter og fettere du har...

[Gjest Dordy Can]

Har du et åpent forhold til onkelen din slik at du kan spør han hvorfor han tilsynelatende har et så kynisk syn på pasientene sine?

[Gjest Liza i London]

Ja!

Og det hjelper godt aa vaere litt gal i utgangspunktet,dvs for spesialiseringen paabegynnes.

[Gjest undrende niese]

Ja!

Og det hjelper godt aa vaere litt gal i utgangspunktet,dvs for spesialiseringen paabegynnes.

Så dette er et godt utgangspunkt?

[Gjest Dordy Can]

Ja!

Og det hjelper godt aa vaere litt gal i utgangspunktet,dvs for spesialiseringen paabegynnes.

Hvem hjelper det for, pasientene eller psykiateren selv?

[Gjest vioola]

har lest noe lignende selv. At ganske mange av de som vil bly psykologer eller psykiatere har sine egne skjeletter i skapet. Men skal man komme seg igjenom et så krevende studium må man vel ha rimelig god psykisk helse

[Gjest PandaMiranda]

Det sies at de som tar psykiatri og psykologutdannelse ofte kan ha eller har hatt psykiske problemer selv.

Det leste jeg et sted en gang.

Men har han alltid vært litt smånevrotisk da?

Jeg har også lest noe liknende - som en fjellklatrermetafor. At om du skal kunne hjelpe andre å klatre, bør du ligge "litt foran i løypa", men ikke for langt fram.

I det minste bør man vite hva det vil si å ha problemer, slik at man har evne til å leve seg inn i det klienten sliter med.

Man bør kanskje også ha litt selvinnsikt - at man har lagt enkelte ting bak seg. Hvis man er for mye oppi sine egne problemer, vil man kanskje ikke klare å lytte så mye til andre?

[Gjest Epasko]

Jeg har også lest noe liknende - som en fjellklatrermetafor. At om du skal kunne hjelpe andre å klatre, bør du ligge "litt foran i løypa", men ikke for langt fram.

I det minste bør man vite hva det vil si å ha problemer, slik at man har evne til å leve seg inn i det klienten sliter med.

Man bør kanskje også ha litt selvinnsikt - at man har lagt enkelte ting bak seg. Hvis man er for mye oppi sine egne problemer, vil man kanskje ikke klare å lytte så mye til andre?

Jepp, det er ganske sikkert en fordel å ha personlige erfaringer med psykiske problemer når du skal bli psykiater og psykolog, bare det ligger i fortiden.

[Gjest Liza i London]

Hvem hjelper det for, pasientene eller psykiateren selv?

Var spoersmaalet til meg?

Aerlig talt,svaret var en fleip...eller ihvertfall satt paa spissen.

Respekt for pasientene er et ufravikelig krav!

Det har noe med profesjonalitet og respekt aa gjoere.

Men det aa vaere litt "spesiell" i enkelte sammenhenger,ha sine egne problemer...det tror jeg faktisk hjelper pasientene,saann indirekte.

For naar man trer inn i behandlingsrommet, blir den profesjonelle, saa kan kunnskapen om egne svakheter og feiskjaer ligge i bakhodet som en paaminnelse om at et levende menneske er noe utrolig mye mer enn "den firkantete diagnosen"

Slik baade DSM-IV R og ICD 10 har utviklet seg er absolutt ingen av oss helt "friske"

Ofte er det bare GRADEN av problemer som skiller.

Og evnen til aa taale paakjenninger.

Et helt annet,og mer alvorlig,aspekt er at noen faktisk har for store problemer til at de skulle tillates aa behandle andres.

men det gjelder ikke bare i psykiatrien.

Noen skulle ikke vaert i service yrker i det hele tatt,uansett hvilken service wi snakker om!

[Gjest psykstudine]

Det sies at de som tar psykiatri og psykologutdannelse ofte kan ha eller har hatt psykiske problemer selv.

Det leste jeg et sted en gang.

Men har han alltid vært litt smånevrotisk da?

Det må være en myte, men den lever i beste velgående.

Som psykologistudent så har jeg definitivt ikke det inntrykket.

[Gjest AveM]

Jeg kjenner en psykiater. Han er utrolig skravlete. Han forklarte det en gang med at han lytter så mye i løpet av dagen at han ofte får sterke behov for å prate etter arbeidstid. Han snakker med pasientene på arbeid, men aldri om seg selv. Så da øser han ordflommen over de han kjenner privat.

Veldig skravlete, men ellers helt normal

[Gjest vioola]

tja , synes du beskriver den jevne psykiater jeg . Arrogant og påståelig.

Men mange av de mest smarte av oss er vel ofte eksentriske og litt sære. Forhåpentligvis greier de å være profesjonelle i terapirollen.

Og de aller fleste privatpraktiserende psykiatere er svært dyktige , selv om de kanskje har en noe annerledes behandlingsfilosofi enn det de har i de etablerte psykiatriske sykehusene betyr vel ikke det at de er dårlige eller skrullete som du nevner.

skjønner ikke psykiatere og psykologer at man kan ikke behandle pasienter etter en bestemt manual. Forskjellige mennesker krever forskjellig behandling. Det samme funker ikke for alle.

[Prozak]

Hvis man tar høyere utdannelse (mer enn 3-4-5 år) i et fagfelt, så har man i utg.punktet lett for å bli arrogant og påståelig. Det er bare å se på enkelte av akademikerene her på DOL :-) ("Det har den og den sagt for 500 år siden, så da må det selvfølgelig være sånn" o.s.v)

Men han du beskriver høres jo ut som en lite ok person, og da får man jo en kombinasjon som ikke trenger å ha noe som helst med utdanningen, eller representere den jevne lege/psykiater. Men nå kjenner jeg for få av akkurat den gjengen til å ha noe inntrykk av dem som helhet.

"..........................................."

[Gjest vioola]

For det første virker det ikke særlig uvanlig for en psykiater å være arrogant og påstelig.

dessuten er ofte de mer smarte av oss mer eksentriske etc. men skal man gjenomføre et så krevende studium må man nok være psykisk frisk. For håpentligvis legger han igjen den skrullete delen av han i terapisituasjon.

Og det finnes masse veldig flinke privatpraktiserende psykologer og psykiatere. Endel av de vil bare slippe vakter og sånt og ha behageligere arbeidstid. Andre er mer i mot hvordan psykatrien fungerer på dpser eller psykiatriske psykehus.

Og de velger derfor å opprette privatpraksis for å primært drive med pasientbehandling og terapi. Tror de fleste av oss som har vært innlagt ikke har opplevd å se legen altfor mye. så det må jo bety at psykehuset pålegger de mer administrative oppgaver etc.

men liker ikke den sosialdemokratiske enhets behandlingen. Man kan ikke bare etter en mal behandle alle mennesker punkt for punkt. Alle er forskjellige og må bli møtt på sine premisser. Behandling som funker for en person behøver ikke fungere for en annen. Må gå ann å skreddersy behandling til hver individuelle person.

Uansett tror jeg hovedgrunnen til at psykiatere vil ha privatpraksis er at de får mer direkte konakt med pasientene.

Han jeg gikk til drev for eksempel med terapi stort sett hele dagen. Ikke masse papirer og byrokrati. Han hadde jobbet på et stort psykehus i oslo og var ikke helt enig med endel utstrakt medisinering. Men denne psykiateren er over 60 nå. Og ha vært privatpraktiserende i sikkert 15 år nå. Så tror nok at psykiatrien har endret seg veldig nå fra hvordan den var når han jobbet der

[bugge -jenta]

De to psykiatrene jeg kjenner er veldig ydmyke, samtidig som de har en stor integritet og trygghet i seg selv når det trengs. De er rett og slett svært kloke,(etter min mening) og jeg håper stadig det skal dryppe litt over på meg sånn dann og vann. Det hadde vært tingen.

Men det finnes merkelige folk overalt, slik er det.

[bugge -jenta]

tja , synes du beskriver den jevne psykiater jeg . Arrogant og påståelig.

Men mange av de mest smarte av oss er vel ofte eksentriske og litt sære. Forhåpentligvis greier de å være profesjonelle i terapirollen.

Og de aller fleste privatpraktiserende psykiatere er svært dyktige , selv om de kanskje har en noe annerledes behandlingsfilosofi enn det de har i de etablerte psykiatriske sykehusene betyr vel ikke det at de er dårlige eller skrullete som du nevner.

skjønner ikke psykiatere og psykologer at man kan ikke behandle pasienter etter en bestemt manual. Forskjellige mennesker krever forskjellig behandling. Det samme funker ikke for alle.

Da må heldige jeg ha møtt unntakene. Jeg håper da inderlig at det er flere der ute enn de to jeg har hatt kontakt med.

Synd at du ike har truffet på sorten.

[thinkerbell]

Ja!

Og det hjelper godt aa vaere litt gal i utgangspunktet,dvs for spesialiseringen paabegynnes.

og der har vi årsaken til at du klatret så raskt oppover i systemet og ble overdoktor!

*akutt latterkrampe*!!!