Sexfrustrert kvinne

[satya]

Er usikker på om problemet mitt hører hjemme i kategorien seksualitet eller samliv- egentlig er vel begge like relevante. Jeg er kort fortalt en 28 år gammel kvinne som er svært frustrert i forholdet mitt fordi vi har sex altfor sjelden. Da vi ble sammen for ca tre år siden hadde vi det kjempefint, også seksuelt, men det har dabbet av etterhvert. For en tid siden tenkte jeg at "nå er det jammen sjelden, bare 1-2 ganger i uka", men nå er frekvensen nede i 1-2 ganger i måneden. Partneren min er midt i 30-åra, har mye gjeld og jobber nok altfor mye.

Jeg er stadig forelsket i ham; med ham har jeg oppdaga mange nye sider ved seksualiteten, og blitt mye mer selvsikker og lysten enn før jeg traff ham. Jeg har lyst på ham ofte, og da er det utrolig trist at han ikke har overskudd og lyst.

Vi snakker om problemet, selv om jeg forsøker å ikke "mase" for mye. Han sier at han er trøtt og sliten og mangler energi - så vidt jeg skjønner dreier ikke dette seg om et teknisk potensproblem. Han forsikrer meg også om at det ikke har noe å gjøre med meg - han har ikke lyst på noen andre heller. Etter hans mening er dette en naturlig svingning, og at det vil ta seg opp igjen senere.

Jeg mener at jeg har vært veldig tålmodig. Problemet har vart i minst ett år, og må etter min mening kunne kalles permanent. Det går utover humør og selvtillit.

Krever jeg for mye? Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen? Jeg blir veldig provosert av den vanlige, ofte humoristiske fremstillingen av den evig kåte mannen med kone som alltid har hodepine og sier nei.

Finnes det medsøstre der ute med det samme problemet?

Og er det noen menn med gode råd?

[Gjest Tusjen]

Har det på akkurat samme måten, men med oss har det aldri vært bedre. Vi har vært sammen i 8 år, men flyttet først sammen for to år siden. Trodde det ville bli bedre da, men .... Siden vi giftet oss har vi hatt sex ca. 1 gang i mnd. ,og jeg har til tider holdt på å bli gal. Men hva skal man gjøre? Alt annet fungerer perfekt, og sexen også når vi først gjør det.

Det er forferdelig å høre om alle desse frustrerte mennene som aldri får nok sex. Hvorfor skulle jeg, som har et stort sexbehov, ende opp med en med lite? Lurer også på hvordan slike ting påvirker helse/psyke. Det kan da umulig vere sunt å stadig måtte gå og fortrenge slike følelser?

Heldigvis har det vært en bedring siste 3-4 ukene, men det er kanskje fordi jeg har hatt en del "utbrudd" der jeg tydelig har vist min misnøye. Har alltid tenkt at sex ikke må bli noe man krangler om, men i mitt tilfelle (og etter så mange år) måtte det bare UT!!!!

Nei, det er ikke godt å vite hva man skal gjøre. Vi er vel bare forskjellige, og man må vel bare godta det . Utroskap/elskere syns jeg ikke er løsningen.

[bango]

Har det på akkurat samme måten, men med oss har det aldri vært bedre. Vi har vært sammen i 8 år, men flyttet først sammen for to år siden. Trodde det ville bli bedre da, men .... Siden vi giftet oss har vi hatt sex ca. 1 gang i mnd. ,og jeg har til tider holdt på å bli gal. Men hva skal man gjøre? Alt annet fungerer perfekt, og sexen også når vi først gjør det.

Det er forferdelig å høre om alle desse frustrerte mennene som aldri får nok sex. Hvorfor skulle jeg, som har et stort sexbehov, ende opp med en med lite? Lurer også på hvordan slike ting påvirker helse/psyke. Det kan da umulig vere sunt å stadig måtte gå og fortrenge slike følelser?

Heldigvis har det vært en bedring siste 3-4 ukene, men det er kanskje fordi jeg har hatt en del "utbrudd" der jeg tydelig har vist min misnøye. Har alltid tenkt at sex ikke må bli noe man krangler om, men i mitt tilfelle (og etter så mange år) måtte det bare UT!!!!

Nei, det er ikke godt å vite hva man skal gjøre. Vi er vel bare forskjellige, og man må vel bare godta det . Utroskap/elskere syns jeg ikke er løsningen.

Tja, som gutt er det rart å se at "damer" kan ha det på samme måten. Det som normalt skulle være "godt" for to som er glade i hverandre, blir en "hemsko". penger/jobb kan man prate om, men ikke sex. Det er rart at det ikke kan prates om, jeg har vært gift i snart 20år, og opplever som "gutt" akkurat det dere gjør. Jeg vet ikke hva som skal til for å få opp "piffen" igjen, men som dere sier, det er ikke enkelt.

[Agurka]

Du er såvisst ikke alene om problemet med lite sex! Jeg er en kvinne på 32 som har vært samboer i to år. Sex er det blitt mindre og mindre av. Nå føles det som plikt fra min samboers side. Han jobber også mye som din samboer, men har likevel lyst på sex. Så vårt problem er litt annerledes enn deres, men resultatet det samme...

Å ha sex med meg er ikke spennende lenger og det er fryktelig frustrerende, for ikke å si sårende. Han tenner nemlig på andre kvinner, men ikke på meg. Er det andre der ute som opplever det?

Ingen av oss har sex med andre. Når vi en sjelden gang har sex, så kan det være veldig bra. Vi har det svært bra sammen ellers og har ikke tenkt å la sexproblemet ødelegge forholdet.

Men hva kan man gjøre? Jeg har litt tro på at det kan bedre seg hvis begge jobber mindre og tar seg bedre tid til sex.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg oppfatter det du forteller som et slitasjeproblem i samlivet. De nyslitne i 30 årsalderen med overdreven bruk av tid og krefter på jobb og penger, har ofte lite plass til sex og samliv i det daglige.

Du kan velge mellom å konfrontere partneren din med samlivsproblemet eller du kan velge å være mer individuell selv. Obs. Det behøver ikke innebære sex på avveie for det.

[heaven]

Kan si at jeg har opplevd det samme som deg. Men jeg fant tilslutt ut at jeg ikke ville finne meg i det lenger (etter å ha tatt det opp med ham flere ganger). Hvor viktig er du for ham? Du er ikke for kravstor. Du har kanskje bare andre behov enn ham. Spørsmålet er vel egentlig hvor mye av deg selv du er villig til å ofre. I mitt tilfelle fandt jeg ut ved bruddet at han hadde andre problemer som forårsaket dette. Men da hadde det allerede tæret så lenge på meg at jeg ikke orket mer. tillat ikke at det blir bagatellisert. Dette er tydeligvis noe som gjør deg vondt, og da burde det være viktig for ham også. Prøv først og fremst å få kommunikasjonen igang. Men hvis det ikke går så ikke la deg drukne i å prøve hjelpe situasjonen. Ta vare på deg selv, og ikke la det gå for langt. Det er iallefall min mening. Lykke til!