Han ble raskt merkbart bedre...

[Nikki]

Jeg kjenner ikke til hva tvunget psykisk helsevern innebærer, bortsett fra det som fremgår av avisartikkelen.

Men det kan umulig være en adekvat reaksjonsform og la gjerningsmannen allerede nå vandre fritt blant folk, herunder offerets pårørende. En slik reaksjonsform er i alle fall langt unna folks alminnelige rettsoppfatning.

En annen sak er vel også at drapet garanterer fyren permanent opphold, statsborgerskap og garantert tilgang til våre skattepenger så lenge han lever. Det er jo blitt slik at den sikreste måten å få opphold på, er å begå en alvorlig forbrytelse. Den endeløst naive godhetsindustrien ruller og går.

Det er nå engang slik at for å straffe en person så må både de subjektive og de objektive vilkår for straff være tilstede. De subjektive vilkårene vil ikke være tilstede når er person er strafferettslig utilregnelig, fordi personen ikke vet hva han/hun gjør. Straff vil i slike saker ikke ha annet formål enn å beskytte samfunnet - og dersom personen forsatt er syk når saken kommer opp, oppnås dette best ved å dømme ham/henne til tvunget psykisk helsevern.

Personen blir da tilknyttet et sykehus, som får ansvaret for å vurdere hvordan dette skal gjennomføres. I starten vil nok dette være tvunget behandling på lukket avdeling - herunder tvangsmedisinering, men når personen begynner å bl frisk, kan medisinske vurderinger tilsi at man overfører fra lukket avdeling til mer åpne avdelinger. Målet må jo være at personen blir frisk - og legene skal ha dette formålet for øyet når de vurderer hvilken behandling som er best. Jeg tror ikke en person blir friskere av å være på lukket avdeling dersom tilstanden hans/hennes tilsier annen behandlingsform.

Personen er fortsatt under tvunget psykisk helsevern, noe som betyr at sykehuset igjen kan "stramme inn" tøylene og hente personen inn igjen dersom de ser at han blir dårligere. Han kan ikke skrives ut fra tvang fra sykehuset uten at man har fått medhold i retten til å gjøre dette.

Han er derfor fortsatt underlagt tvang, men legene har vurdert at hans nåværende tilstand tilsier at han er best tjent med mer frihet.

Skal man straffe utilregnelige personer på annen måte enn dette, vil straff få et helt annet formål enn det har i dag - og da må man ta en bredere diskusjon på hva det er man egentlig ønsker å oppnå.

[Prozak]

Det er nå engang slik at for å straffe en person så må både de subjektive og de objektive vilkår for straff være tilstede. De subjektive vilkårene vil ikke være tilstede når er person er strafferettslig utilregnelig, fordi personen ikke vet hva han/hun gjør. Straff vil i slike saker ikke ha annet formål enn å beskytte samfunnet - og dersom personen forsatt er syk når saken kommer opp, oppnås dette best ved å dømme ham/henne til tvunget psykisk helsevern.

Personen blir da tilknyttet et sykehus, som får ansvaret for å vurdere hvordan dette skal gjennomføres. I starten vil nok dette være tvunget behandling på lukket avdeling - herunder tvangsmedisinering, men når personen begynner å bl frisk, kan medisinske vurderinger tilsi at man overfører fra lukket avdeling til mer åpne avdelinger. Målet må jo være at personen blir frisk - og legene skal ha dette formålet for øyet når de vurderer hvilken behandling som er best. Jeg tror ikke en person blir friskere av å være på lukket avdeling dersom tilstanden hans/hennes tilsier annen behandlingsform.

Personen er fortsatt under tvunget psykisk helsevern, noe som betyr at sykehuset igjen kan "stramme inn" tøylene og hente personen inn igjen dersom de ser at han blir dårligere. Han kan ikke skrives ut fra tvang fra sykehuset uten at man har fått medhold i retten til å gjøre dette.

Han er derfor fortsatt underlagt tvang, men legene har vurdert at hans nåværende tilstand tilsier at han er best tjent med mer frihet.

Skal man straffe utilregnelige personer på annen måte enn dette, vil straff få et helt annet formål enn det har i dag - og da må man ta en bredere diskusjon på hva det er man egentlig ønsker å oppnå.

Godt skrevet.

"Skal man straffe utilregnelige personer på annen måte enn dette, vil straff få et helt annet formål enn det har i dag - og da må man ta en bredere diskusjon på hva det er man egentlig ønsker å oppnå."

Hevn. Det er selvfølgelig åpenbart at det er en sterk drivkraft bak mange meninger og synsinger på dette området.

"........................................."

[Prozak]

Til pass for ham i tilfelle.

Virkelig en intelligent person, du?

"......................................."

[gripp]

Det er nå engang slik at for å straffe en person så må både de subjektive og de objektive vilkår for straff være tilstede. De subjektive vilkårene vil ikke være tilstede når er person er strafferettslig utilregnelig, fordi personen ikke vet hva han/hun gjør. Straff vil i slike saker ikke ha annet formål enn å beskytte samfunnet - og dersom personen forsatt er syk når saken kommer opp, oppnås dette best ved å dømme ham/henne til tvunget psykisk helsevern.

Personen blir da tilknyttet et sykehus, som får ansvaret for å vurdere hvordan dette skal gjennomføres. I starten vil nok dette være tvunget behandling på lukket avdeling - herunder tvangsmedisinering, men når personen begynner å bl frisk, kan medisinske vurderinger tilsi at man overfører fra lukket avdeling til mer åpne avdelinger. Målet må jo være at personen blir frisk - og legene skal ha dette formålet for øyet når de vurderer hvilken behandling som er best. Jeg tror ikke en person blir friskere av å være på lukket avdeling dersom tilstanden hans/hennes tilsier annen behandlingsform.

Personen er fortsatt under tvunget psykisk helsevern, noe som betyr at sykehuset igjen kan "stramme inn" tøylene og hente personen inn igjen dersom de ser at han blir dårligere. Han kan ikke skrives ut fra tvang fra sykehuset uten at man har fått medhold i retten til å gjøre dette.

Han er derfor fortsatt underlagt tvang, men legene har vurdert at hans nåværende tilstand tilsier at han er best tjent med mer frihet.

Skal man straffe utilregnelige personer på annen måte enn dette, vil straff få et helt annet formål enn det har i dag - og da må man ta en bredere diskusjon på hva det er man egentlig ønsker å oppnå.

Fint at noen tar seg tid til å skrive noe mer enn replikker.

Du redegjør på en grei måte om den begrunnelse som ligger bak den aktuelle situasjon og lignende tilfeller.

Rettspraksis er imidlertid i ferd med å havne på kant med folks alminnelige rettsoppfatning, en allment anerkjent rettskilde. Dette er i seg selv problematisk.

Problemet er forsterket ved at psykiatrien (som jo utøver "rett" i tilfeller som dette) har en dalende tillit blant folk, spesielt etter flere tilfeller der psykiatere og andre sakkyndige åpenbart har gjort feilvurderinger,til dels med alvorlige konsekvenser.

Saker som dette, og jussen i tilknytning til dem, er veldig komplisert, og jeg har ingen fasitsvar. Likevel synes jeg det avtegner seg et behov for en viss innstramming i gjeldende praksis.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fint at noen tar seg tid til å skrive noe mer enn replikker.

Du redegjør på en grei måte om den begrunnelse som ligger bak den aktuelle situasjon og lignende tilfeller.

Rettspraksis er imidlertid i ferd med å havne på kant med folks alminnelige rettsoppfatning, en allment anerkjent rettskilde. Dette er i seg selv problematisk.

Problemet er forsterket ved at psykiatrien (som jo utøver "rett" i tilfeller som dette) har en dalende tillit blant folk, spesielt etter flere tilfeller der psykiatere og andre sakkyndige åpenbart har gjort feilvurderinger,til dels med alvorlige konsekvenser.

Saker som dette, og jussen i tilknytning til dem, er veldig komplisert, og jeg har ingen fasitsvar. Likevel synes jeg det avtegner seg et behov for en viss innstramming i gjeldende praksis.

Flere psykiatrisk sakkyndige, deriblant meg, ønsker at en kan komme bort fra enten/eller tenkingen vedr "sinnsyk i gjerningsøyeblikket" og strafferettslig ansvarlig eller ikke.

De fleste psykotiske som begår straffbare handlinger vet forskjell på rett og galt.

Alvorlig sinnslidelse/psykose burde derfor heller være en mer eller mindre formidlende omstendighet.

[gripp]

Flere psykiatrisk sakkyndige, deriblant meg, ønsker at en kan komme bort fra enten/eller tenkingen vedr "sinnsyk i gjerningsøyeblikket" og strafferettslig ansvarlig eller ikke.

De fleste psykotiske som begår straffbare handlinger vet forskjell på rett og galt.

Alvorlig sinnslidelse/psykose burde derfor heller være en mer eller mindre formidlende omstendighet.

Det var et interessant innspill. Jeg tar det for gitt at du fremmer dine synspunkter i aktuelle fora, og at vi snart vil se en bred debatt om saken.