Gresset... Er det aldri grønnere på andre siden?

[Gjest lilleluria]

Hei. Har skrevet her inne tidligere... -Trøbbel i ekteskapet...

Mannen min og jeg skal nå begynne i fam.terapi. Som jeg har skrevet før, har vi hatt et dødt forhold over tid, og dette har resultert i at følelsene mine så og si er "borte".

Han ønsker nå -og gjør alt han kan for at forholdet vårt skal ordne seg igjen. Jeg vil jo også dette... innerst inne... men jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer det...

Har sett andre innlegg her, hvor de skriver at "mannen min er som en bror/venn, og jeg kan ikke ha sex med broren min..". Jeg har den følelsen, og det er grusomt!

Jeg må og jeg vil gi dette et siste forsøk, MEN...

Uff. Stresser situasjonen og er redd for å ikke klare å finne frem til følelsene mine igjen.

Er redd for hva som vil skje dersom jeg til slutt velger å avslutte..

Andre sier at "hold deg til ektemannen din. Flytter du ut, får du snart oppdage at gresset ikke er noe grønnere på andre siden. Du har barn, og det er ingen menn som vil binde seg til jenter med barn..." osv. "Tenk på barna dine"!

Stemmer dette, folkens? -At dersom man bryter ut av ekteskapet sitt, så er man dømt til å få et ulykkelig liv?? -Økonomien vil nok klart gå på en smell, men...

Kan noen, gjerne med erfaring (!!!) fortelle meg litt om hvordan det har gått etter samlivsbruddet??? -Som har levd i forhold som mitt..

Tusen Takk!!!

[Gjest byttet jeg]

Er vel helt individuelt. For meg VAR gresset mye mye mye grønnere på andre siden. Men det var ingen barn i bildet da. Hadde bare bror/søster følelser med eksen, vi hadde ikke sex mer.

Jeg traff en annen og brøt med eksen. Forholdet jeg har med min nye er mye bedre, og vi er kjempe lykkelige og forelskede.

Nå må det sies at eksen og jeg ble sammen i 16 års alder, så etter 8-9 år var vi liksom vokst fra hverandre. Blir kanksje ikke helt det samme med "voksne" forhold...

Jeg ser ingen grunn til å krampaktig holde på et forhold, begge fortjener vel¨å være lykkelige heller enn å skulle holde sammen.

Men det er selvsagt ingen garanti at du finner en annen som gjør deg mer lykkelig, men da har du da prøvd. Du bør vel mene at å være alene er bedre enn der du er nå...

[kaffepiken]

Du har sikkert eksempler i din nærhet på folk som har brutt ut av dårlige forhold, som klarer seg helt fint alene. Jeg kjenner i hvert fall mange.

Om akkurat _du_ bør bryte ut har jeg ingen formening om. Men hvis du blir i et forhold av slike grunner som økonomi og frykt for at ingen andre vi ha deg, syns jeg det høres helt feil ut.

Familieterapi høres ut som en god idé.

[KaVa]

Jeg tror at dersom man etter familieterapi fremdeles føler at det ikke er noen framtid i forholdet, så er det bedre for alle parter å bryte opp.

Det er også mer rettferdig overfor den andre parten, som da kan finne noen som ØNSKER å være i et forhold med han/henne.

tenker

[mil1365380270]

Joda, det kan godt være grønnere. Og klart du kan finne en ny selv om du har barn. Men du har ikke noe garanti for at ikke det samme vil skje i det nye forholdet.

Enten føler du at du skulle gjort det før, når du endelig gjør det slutt, eller så blir du en av de som finner ut at du ikke hadde det så verst. Umulig for andre å svare på.

Gå i terapi, se om dere klarer å finne frem litt av spenningen og respekten igjen. Klarer dere ikke det, tror jeg (mulig jeg er pessimistisk) det kun er et spørsmål om tid før du forelsker deg i en annen.... Kanskje går du også og håper på at han skal gjøre det...?

Men ta nå først all den terapien dere kan få, så finner du ut av ting.

(Jeg angret ikke ett sekund, men vi hadde ikke barn.)

[Gjest byttet jeg]

Joda, det kan godt være grønnere. Og klart du kan finne en ny selv om du har barn. Men du har ikke noe garanti for at ikke det samme vil skje i det nye forholdet.

Enten føler du at du skulle gjort det før, når du endelig gjør det slutt, eller så blir du en av de som finner ut at du ikke hadde det så verst. Umulig for andre å svare på.

Gå i terapi, se om dere klarer å finne frem litt av spenningen og respekten igjen. Klarer dere ikke det, tror jeg (mulig jeg er pessimistisk) det kun er et spørsmål om tid før du forelsker deg i en annen.... Kanskje går du også og håper på at han skal gjøre det...?

Men ta nå først all den terapien dere kan få, så finner du ut av ting.

(Jeg angret ikke ett sekund, men vi hadde ikke barn.)

*Joda, det kan godt være grønnere. Og klart du kan finne en ny selv om du har barn. Men du har ikke noe garanti for at ikke det samme vil skje i det nye forholdet*

Men om det samme skulle skje, forhold BLIR jo kjedeligere etterhvert, så har hun da i det minste fått 5? år med nyforelskelse og et fint forhold igjen...

[Gjest KariKruskakli]

*Joda, det kan godt være grønnere. Og klart du kan finne en ny selv om du har barn. Men du har ikke noe garanti for at ikke det samme vil skje i det nye forholdet*

Men om det samme skulle skje, forhold BLIR jo kjedeligere etterhvert, så har hun da i det minste fått 5? år med nyforelskelse og et fint forhold igjen...

"Men om det samme skulle skje, forhold BLIR jo kjedeligere etterhvert, så har hun da i det minste fått 5? år med nyforelskelse og et fint forhold igjen"

Man tenker ikke 5 år av gangen når man har barn, skjønner du.

Dette var det tåpeligste svaret jeg har sett.

[keinstein]

"Men om det samme skulle skje, forhold BLIR jo kjedeligere etterhvert, så har hun da i det minste fått 5? år med nyforelskelse og et fint forhold igjen"

Man tenker ikke 5 år av gangen når man har barn, skjønner du.

Dette var det tåpeligste svaret jeg har sett.

20 - 30 år framover er mer anvendelig.

[mil1365380270]

*Joda, det kan godt være grønnere. Og klart du kan finne en ny selv om du har barn. Men du har ikke noe garanti for at ikke det samme vil skje i det nye forholdet*

Men om det samme skulle skje, forhold BLIR jo kjedeligere etterhvert, så har hun da i det minste fått 5? år med nyforelskelse og et fint forhold igjen...

Sånn tenker jeg også. Men ikke sikkert jeg hadde hatt den innstillingen om gresset IKKE hadde vist seg å være grønnere på andre siden for min del.

Mye man mister når man blir alene og ikke finner en ny. En som er der når du kommer hjem, en å dele utgifter med, noen å dele gjøremål og daglige hendelser med. Mange sånne småting som følger med når man bor sammen med noen, koselige ting og ting som letter hverdagen, men som man tar for gitt.

Å bryte opp med unger skaper mange problemer og nye situasjoner også, annerledes når man bare kan ta hatten sin og gå, og begynne et helt nytt liv :-)

[Gjest KariKruskakli]

20 - 30 år framover er mer anvendelig.

Hø hø!

[Gjest på gresset]

Jeg synes nå du skal prøve alt du kan og i det lengste, og jeg tror ikke det er grønnere på den andre siden alltid. Forhold endrer seg og forelskelsen kan kanskje gå over i noe annet og jeg synes det er best for barn å ha et hjem.

[Gjest byttet jeg]

"Men om det samme skulle skje, forhold BLIR jo kjedeligere etterhvert, så har hun da i det minste fått 5? år med nyforelskelse og et fint forhold igjen"

Man tenker ikke 5 år av gangen når man har barn, skjønner du.

Dette var det tåpeligste svaret jeg har sett.

Nei, for i det øyeblikk man får barn så slutter man å leve selv? Og blir en robot som kun skal ta seg av barna? Og barna har det bedre med begge foreldre selv om disse klart er ulykkelige?

Man skal selvsagt prioritere seg selv også selv om man har barn, man skal være lykkelig. Å bruke barn som en unnskyldning for å holde sammen er det verste jeg ser, og det er også med på å ødelegge barna. Barn har det best når mor og far har det bra.

[Gjest byttet jeg]

Sånn tenker jeg også. Men ikke sikkert jeg hadde hatt den innstillingen om gresset IKKE hadde vist seg å være grønnere på andre siden for min del.

Mye man mister når man blir alene og ikke finner en ny. En som er der når du kommer hjem, en å dele utgifter med, noen å dele gjøremål og daglige hendelser med. Mange sånne småting som følger med når man bor sammen med noen, koselige ting og ting som letter hverdagen, men som man tar for gitt.

Å bryte opp med unger skaper mange problemer og nye situasjoner også, annerledes når man bare kan ta hatten sin og gå, og begynne et helt nytt liv :-)

*Mye man mister når man blir alene og ikke finner en ny. En som er der når du kommer hjem, en å dele utgifter med, noen å dele gjøremål og daglige hendelser med. Mange sånne småting som følger med når man bor sammen med noen, koselige ting og ting som letter hverdagen, men som man tar for gitt.*

Men er ikke poenget nettopp at dette ikke er så koselig å stas mer med en som man ikke har følelser for? Og sex er jo også en veldig viktig del av et forhold!

*Å bryte opp med unger skaper mange problemer og nye situasjoner også, annerledes når man bare kan ta hatten sin og gå, og begynne et helt nytt liv :-) *

Som sagt er det verste man kan gjøre å holde sammen for barnas sin del, ungene har det best når mor og far har det bra! Og man skal ikke slutte å leve selv bare fordi man får barn. Livet er altfor kort til å ikke være lykkeligst mulig hele tiden!

[keinstein]

Hø hø!

I teorien da? Ok, i fantasien da? Ikke det heller.

[Gjest KariKruskakli]

Nei, for i det øyeblikk man får barn så slutter man å leve selv? Og blir en robot som kun skal ta seg av barna? Og barna har det bedre med begge foreldre selv om disse klart er ulykkelige?

Man skal selvsagt prioritere seg selv også selv om man har barn, man skal være lykkelig. Å bruke barn som en unnskyldning for å holde sammen er det verste jeg ser, og det er også med på å ødelegge barna. Barn har det best når mor og far har det bra.

Det har jeg aldri sagt.

Det kan godt være at det er riktig med skilsmisse her, siden følelsene er døde.

Det var svaret ditt jeg reagerte på.

Hele holdningen din om at det er da bare og bytte igjen om 5 år.

Man skaffer seg ikke barn om man har en så enkel innstilling til det.

Det første berusende forelskelsen vil alltid dempe seg.

Og det går an å jobbe med et forhold. Jeg var selv dritt lei i fjor og jeg vet at det går an å få det bra sammen igjen. Nå skal det sies at det aldri har vært noe i veien med følelsene for meg.

Jeg vet ikke hva som er riktig og gjøre for den som skrev innlegget. At man får samme følelse som for broren sin høres ikke bra ut. Ingen orker vel sex med broren sin.

[Gjest byttet jeg]

Det har jeg aldri sagt.

Det kan godt være at det er riktig med skilsmisse her, siden følelsene er døde.

Det var svaret ditt jeg reagerte på.

Hele holdningen din om at det er da bare og bytte igjen om 5 år.

Man skaffer seg ikke barn om man har en så enkel innstilling til det.

Det første berusende forelskelsen vil alltid dempe seg.

Og det går an å jobbe med et forhold. Jeg var selv dritt lei i fjor og jeg vet at det går an å få det bra sammen igjen. Nå skal det sies at det aldri har vært noe i veien med følelsene for meg.

Jeg vet ikke hva som er riktig og gjøre for den som skrev innlegget. At man får samme følelse som for broren sin høres ikke bra ut. Ingen orker vel sex med broren sin.

Du er sikkert religiøs?

[Gjest KariKruskakli]

Du er sikkert religiøs?

Ha ha ha, den var god:)

[Gemini]

Du er sikkert religiøs?

Et fantastisk bra argument...

NOT!

[Gjest byttet jeg]

Det har jeg aldri sagt.

Det kan godt være at det er riktig med skilsmisse her, siden følelsene er døde.

Det var svaret ditt jeg reagerte på.

Hele holdningen din om at det er da bare og bytte igjen om 5 år.

Man skaffer seg ikke barn om man har en så enkel innstilling til det.

Det første berusende forelskelsen vil alltid dempe seg.

Og det går an å jobbe med et forhold. Jeg var selv dritt lei i fjor og jeg vet at det går an å få det bra sammen igjen. Nå skal det sies at det aldri har vært noe i veien med følelsene for meg.

Jeg vet ikke hva som er riktig og gjøre for den som skrev innlegget. At man får samme følelse som for broren sin høres ikke bra ut. Ingen orker vel sex med broren sin.

*Det var svaret ditt jeg reagerte på. Hele holdningen din om at det er da bare og bytte igjen om 5 år. Man skaffer seg ikke barn om man har en så enkel innstilling til det.*

Man skaffer seg ikke barn.. høres ut som du snakker om hund eller noe. Man får jo barn om man er forelsket og gift med noen, ingen kan jo vite hvilke forhold som holder.

*Det første berusende forelskelsen vil alltid dempe seg.*

Ja, selvsagt, men den skal jo da gå over i kjærlighet ikke likegyldighet og bare platonisk vennskap.

*Og det går an å jobbe med et forhold. Jeg var selv dritt lei i fjor og jeg vet at det går an å få det bra sammen igjen. Nå skal det sies at det aldri har vært noe i veien med følelsene for meg.*

Går ann ja, man MÅ jo jobbe med forhold, pleie dem, ellers dør de jo. Selvsagt kan man bli lei og følelsene kjølne, men har man først kommet til bror/søster stadiet er det neppe noen vei tilbake. Man kan jo selvsagt leve resten av livet slik, et sexløst vennskap, men tror ikke man blir lykkelig da...

*Jeg vet ikke hva som er riktig og gjøre for den som skrev innlegget. At man får samme følelse som for broren sin høres ikke bra ut. Ingen orker vel sex med broren sin.*

Det er jo poenget da, og da er det nok neppe noen vei tilbake. Man må jo tørre å bryte ut av forhold, finne lykken. Lite sannsynlig at man finner DEN RETTE på første forsøk ikke sant. Ikke dermed sagt historien vil gjenta seg og man stadig må bytte partner. Kan være så enkelt som at den første bare ikke var rett person.

Å holde sammen for barnas skyld burde være forbudt!

Barna har da fortsatt et hjem om mor og far ikke bor sammen. To hjem faktisk.

[mil1365380270]

*Mye man mister når man blir alene og ikke finner en ny. En som er der når du kommer hjem, en å dele utgifter med, noen å dele gjøremål og daglige hendelser med. Mange sånne småting som følger med når man bor sammen med noen, koselige ting og ting som letter hverdagen, men som man tar for gitt.*

Men er ikke poenget nettopp at dette ikke er så koselig å stas mer med en som man ikke har følelser for? Og sex er jo også en veldig viktig del av et forhold!

*Å bryte opp med unger skaper mange problemer og nye situasjoner også, annerledes når man bare kan ta hatten sin og gå, og begynne et helt nytt liv :-) *

Som sagt er det verste man kan gjøre å holde sammen for barnas sin del, ungene har det best når mor og far har det bra! Og man skal ikke slutte å leve selv bare fordi man får barn. Livet er altfor kort til å ikke være lykkeligst mulig hele tiden!

Man kan fint være sammen som venner, selv om det seksuelle aspektet har gått rett i dass.

Og sex er viktig, ja. Men de fleste langvarige forhold opplever tørke. Hvor ofte skal man bytte?

Mor og far trenger ikke ha det så ille, de bare savner noe. Og det gjør man til tider uansett. Behøver ikke være noe ungene merker en gang.

Man skal ikke slutte å leve selv om man får barn, nei. Men når man får barn får man andre verdier. Flere verdier. Ting som ikke betø noe før, blir veldig viktige. Ting som var viktige før, bryr du deg ikke om lenger.

Sett at man gjør det slutt. Med alt det medfører av problemer for alle involverte. Det tar tid å få hverdagen på skinner igjen, få det godt. Klare å starte på nytt. Alternativt kan man jobbe med forholdet man er i, og det kan få en ny opptur. Det trenger ikke ta lenger tid enn alternativ 1, og ungene er spart for mye.

Bare noen tanker :-)