Søskenkjærlighet???

[Dorthe]

Mulig jeg har fremstilt problemet vårt på en feil måte?

Begynner å lure... Er det noen som fikk med seg at vi er blitt truet på livet - altså drapstrusler??? At moren har brukt barnet mot oss - nektet samvær??? Vold mot mindre søsken??? Selvfølgelig er det episoder jeg ikke har tatt med, men kan nevne at i den tiden datteren bodde hos oss,hentet ikke moren henne mer enn 1 gang. Da sa hun at hadde hun visst det var Idol på tv da hadde hun ikke gidda å hente henne. I motsetning har vi hentet henne alle helgene vi fikk "lov" å ha henne, uten unntak.

Jeg kan love at vi har kjempet for denne jenta! Men tro ikke at alle barn er like "snille", det trodde nemlig vi og fikk svi for det...

Prøver ikke på noen måte å unndra oss vårt ansvar, men les nå hele innlegget og prøv å sett deg i samme situasjon, ingen mennesker med normal forståelse for andre kunne klart det på noen annen måte.

Det finnes en grense for hvor mye et menneske kan tåle, så man må prøve å legge det bak seg og prøve å få et så godt liv som mulig.

Kan også si, med fare for å bli gjenkjent, at søsteren til min mann har kontakt med eksen fordi hun er kjendis.... Alltid greit å sole seg i andres glans....

Alle barn er ikke like snille som tenåringer men alle fortjener å bli elsket av foreldrene sine uansett.

[Gjest lionesse]

Du snakker om en (da) 13 år gammel jente som fremstilles som faen sjøl. Om så var har dere feilet stygt som ikke fikk profesjonell hjelp til henne. I stedet dømmer dere henne som "sin mors datter"! Uansett så er hun sin fars datter også, og hun fortjener tydeligvis bedre enn det noen av foreldrene m/familie er i stand til å gi henne.

Å dra frem kjendiseri som et argument viser igjen umodenhet, det blir bare for dumt.

Virker som du har peiling på dette, men det er ikke alle barn som kan reddes...desverre.

[Gjest Whohoho]

At dere i det hele tatt trenger gå i tenkeboksen sier jo ganske mye om modenhetsnivået. Kamp mot en tenåring som attpåtil er datter til mannen din. *grøss og gru*

Oi! Har du blitt forlatt på trappen som barn eller? Jeg er helt enig med Lionesse, sånn behandling skal man ikke finne seg i. Håper du har anmeldt eksen for drapstruslene Lionesse!

Lykke til med DIN familie!

[Logitechmusa]

Virker som du har peiling på dette, men det er ikke alle barn som kan reddes...desverre.

Ja, jeg har spesialutdannelse på vanskeligstilte barn, hvis det er det du sikter til med å si at jeg virker som jeg har greie på dette. :-P

[Gjest lionesse]

Ja, jeg har spesialutdannelse på vanskeligstilte barn, hvis det er det du sikter til med å si at jeg virker som jeg har greie på dette. :-P

Da håper jeg du noen gang slipper å komme i samme situasjon som oss,for da hjelper det ikke med spesialutdanning om du blir motarbeidet av den annen part. Da hun bodde her, tok vi kontakt med skolen og ble sendt til helsesøsteren der. Men hvor lett er det for en 13 åring å åpne seg for en fremmed, spesielt når hun ikke kunne åpne seg for noen andre heller? Hadde det vært opp til meg så hadde vi kjempet for henne når hun var liten, så hadde nok tingene vært annerledes, men den gang orket ikke min mann å gå gjennom en slik prosess. Det er lett å være etterpåklok....

[avtrykk]

Da håper jeg du noen gang slipper å komme i samme situasjon som oss,for da hjelper det ikke med spesialutdanning om du blir motarbeidet av den annen part. Da hun bodde her, tok vi kontakt med skolen og ble sendt til helsesøsteren der. Men hvor lett er det for en 13 åring å åpne seg for en fremmed, spesielt når hun ikke kunne åpne seg for noen andre heller? Hadde det vært opp til meg så hadde vi kjempet for henne når hun var liten, så hadde nok tingene vært annerledes, men den gang orket ikke min mann å gå gjennom en slik prosess. Det er lett å være etterpåklok....

Det finnes håp for alle barn. Selv de barna, som slår, banner, ljuger, ruser seg med mer, har noe godt i seg. Det gjelder bare å få det frem.

Veldig ofte er det det negative, som får oppmerksomhet og fokus. Søker en ikke hjelp i tide, kan situasjonen bli så ille, at en ikke klarer å se noe positivt i det hele tatt, (noe som det virker er tilfelle her.) En helsesøster er nok ikke kvalfisert til å ta seg av slike problemer.

Det er lett å være etterpåklok, men det finnes hjelp å få, som ville gjort situasjonen bedre for alle parter. Ikke minst - tenåringen kunne fått satt ord på hvordan hun opplevde det.

Jeg forstår at dere har hatt det tøft i forhold til eksen. Hadde jeg vært dere, og blitt drapstruet - hadde jeg anmeldt det. Det kan jo være at datteren til eksen har vært skadelidende av å vokse opp med en som kanskje er "syk". Kan det være derfor hun er/var vanskelig. Det at hun slo, kan jo være ett utrykk for sjalusi, og det å ikke bli "sett".

Synes du skal rette sinne ditt mot eksen, men ikke mot ett barn. Det er ennå ikke for sent å få ett bedre forhold til henne.

[Gjest lionesse]

Det finnes håp for alle barn. Selv de barna, som slår, banner, ljuger, ruser seg med mer, har noe godt i seg. Det gjelder bare å få det frem.

Veldig ofte er det det negative, som får oppmerksomhet og fokus. Søker en ikke hjelp i tide, kan situasjonen bli så ille, at en ikke klarer å se noe positivt i det hele tatt, (noe som det virker er tilfelle her.) En helsesøster er nok ikke kvalfisert til å ta seg av slike problemer.

Det er lett å være etterpåklok, men det finnes hjelp å få, som ville gjort situasjonen bedre for alle parter. Ikke minst - tenåringen kunne fått satt ord på hvordan hun opplevde det.

Jeg forstår at dere har hatt det tøft i forhold til eksen. Hadde jeg vært dere, og blitt drapstruet - hadde jeg anmeldt det. Det kan jo være at datteren til eksen har vært skadelidende av å vokse opp med en som kanskje er "syk". Kan det være derfor hun er/var vanskelig. Det at hun slo, kan jo være ett utrykk for sjalusi, og det å ikke bli "sett".

Synes du skal rette sinne ditt mot eksen, men ikke mot ett barn. Det er ennå ikke for sent å få ett bedre forhold til henne.

Takk for fint svar,og du har rett i det aller meste! Vi ga nok for henne for tidlig opp, og da både vi og moren hennes fikk barn nesten samtidig, kom hun nok i andre rekke fra begge sider desverre. Vi fikk bare ha henne annenhver helg, alt for lite til å bygge opp et forhold og bli skikkelig kjent. Da måtte det kanskje bli krasj når hun kom til oss som tenåring...

[Logitechmusa]

Da håper jeg du noen gang slipper å komme i samme situasjon som oss,for da hjelper det ikke med spesialutdanning om du blir motarbeidet av den annen part. Da hun bodde her, tok vi kontakt med skolen og ble sendt til helsesøsteren der. Men hvor lett er det for en 13 åring å åpne seg for en fremmed, spesielt når hun ikke kunne åpne seg for noen andre heller? Hadde det vært opp til meg så hadde vi kjempet for henne når hun var liten, så hadde nok tingene vært annerledes, men den gang orket ikke min mann å gå gjennom en slik prosess. Det er lett å være etterpåklok....

Fordi jeg jobber med den typen barn din stedatter tydeligvis er i deres øyne, så vet jeg at man kan nå langt hos svært mange av dem. Men ja, det er lett å være etterpåkloke.

[avtrykk]

Takk for fint svar,og du har rett i det aller meste! Vi ga nok for henne for tidlig opp, og da både vi og moren hennes fikk barn nesten samtidig, kom hun nok i andre rekke fra begge sider desverre. Vi fikk bare ha henne annenhver helg, alt for lite til å bygge opp et forhold og bli skikkelig kjent. Da måtte det kanskje bli krasj når hun kom til oss som tenåring...

Håper ihverfall det ordner seg for dere:) Det tar på å gå slik.

[Gjest Lionesse]

Håper ihverfall det ordner seg for dere:) Det tar på å gå slik.

Takk! Godt at noen forstår!