Gjest engelen Skrevet 16. mars 2001 Skrevet 16. mars 2001 Skjønner ikke hva som skjer lenger. I går kveld da jeg skulle legge meg, var jeg først helt rolig, sliter en del med angst om kveldene, men det var ikke så sterkt i går.. Men snn plutselig var det som om noe annet prøvde å ta over meg.. En idnre uro som ville ha meg til å stå opp, ta en kniv, piller eller hva som helst og ta mitt eget liv... Har aldri oplevd disse tankene så sterkt, jeg ønsker ikke å dø!!! Hadde problemer med å holde kontrollen, men det gikk. Ble redd og begynte å gråte. Sovna heldigvis til slutt, men det var så ekkelt!!! Sliter en del med forskjellige ting til vanlig (om du husker noen av de tidligere spm jeg har stilt her) Skjønner bare ikke hvorfor dette skjedde i går natt.. Så liksom alt foran meg.. Da jeg kom til skolen i dag morges var jeg helt skjelven, hadde mest lyst til å gråte... Vet at jeg kanskje er"psyk", men jeg skjønner det bare ikke. Er redd det kommer til å skje igjen, og vet vel at det kommer det til å gjøre.. Er så redd..! Skal begynne hos psyiater, foreløpig har jeg faste samtaler med rådgiver på skolen. Mvh 0 Siter
Gjest fnugg Skrevet 16. mars 2001 Skrevet 16. mars 2001 Gir deg en stor klem. Svaret på spørsm ditt kan du nok få ved å diskutere med psykiateren din. Håper du føler deg bedre nå.. 0 Siter
Gjest EllaPella Skrevet 16. mars 2001 Skrevet 16. mars 2001 Gir deg en stor klem. Svaret på spørsm ditt kan du nok få ved å diskutere med psykiateren din. Håper du føler deg bedre nå.. sånn er livet.... 0 Siter
thinkerbell Skrevet 22. mars 2001 Skrevet 22. mars 2001 sånn er livet.... Hvordan i all verden kan du få deg til å si det?? Jenta sliter og det du sier er at ...slik er livet!!?? Gir deg en billett på et 3mnd`ers kurs i ydmykhet og empati.. vennlig hilsen 0 Siter
thinkerbell Skrevet 22. mars 2001 Skrevet 22. mars 2001 Jeg kan nok ikke svare deg på hvorfor du opplevde dette... Håper du klarer å samle mot nok til å fortelle dette til psykiateren din.. kanskje vedk. vil kunne gi deg et godt svar.. Gir deg en god varm trøste klem... 0 Siter
Gjest tristesse Skrevet 22. mars 2001 Skrevet 22. mars 2001 DEt må ha vært en grusom opplevelse! Men du gjør lurt i å snakke om det, fortelle til noen du har tillit til om hva du opplever. Lykke til videre! 0 Siter
Gjest engelen Skrevet 23. mars 2001 Skrevet 23. mars 2001 Hvordan i all verden kan du få deg til å si det?? Jenta sliter og det du sier er at ...slik er livet!!?? Gir deg en billett på et 3mnd`ers kurs i ydmykhet og empati.. vennlig hilsen Takker for svar!! Joda, jeg fortalte lærerinna mi hva som hadde skjedd.. Hun kunne ikke fatte at det skulle være så uretferdig.. Jeg var helt skjelven da jeg kom til skolen.. Har heldigvis ikek skjedd igjen-enda. Har vært så trett i det sisste, har ikke hatt overskudd til så mye. Så det er grunnen, i følge rådgiveren. Hun sier jeg må nyte det å være fri redselen så lenge det varer, men det kommer nok igjen... Ville bare si takk for at dere svarte meg, det betydde mye!! *klemmer* 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 23. mars 2001 Skrevet 23. mars 2001 Kan ikke si sikkert hva dette er. Det viktige er at du skjønner at du trenger hjelp, at du får hjelp og at du heldigvis snart skal til en psykiater. Mange slike spørsmål som ditt krever en lengre > 1times samtale for å kunne gi noe fornuftig svar på. Jeg beklager derfor at jeg ikke kan svare mer utfyllende. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.