økonomi i parforhold

[EllaGa]

Jeg og min mann har vært gift i litt over et år. Vi krangler en del om økonomien. Vi bor i mitt hus, hvor hele 3/4 er nedbetalt. (takst ca 2 mill). Han har en nedbetalt hytte (takst ca 350.000). Jeg har ikke barn, han har et barn. Vi har nu felles økonomi og deler likt. Dette blir det mange krangler om, da vi også gjør noe oppussing på huset. Vi har pratet om å heller ha delt økonomi, der han betaler husleie. Jeg kan da bruke husleien til å pusse opp, betale avgifter osv. Hvor mye er det vanlig at han skal betale. Er det noen regler som er vanlig å følge her. De fleste økonomiske bekymringer vil jo ligge på meg. Eks. måtte jeg nu leie folk til å drenere, og måtte dermed ta lån på 50.000 kr.

[Craven]

Jeg har ingen konkrete råd til deg hvordan dere skal gjøre det ved delt økonomi.

Derimot forstår jeg ikke at det går an å skille slik mellom økonomiene i et ekteskap. AT du sier det er mitt og ditt - og at din mann skal betale husleie til deg?

Det må da være mye bedre at dere lager en kontrakt på hva du hadde av verdier totalt sett da du gikk inn i ekteskapet - som han gjør - og at du da får dette igjen ved en evnt senere skilsmisse. Og at han gjøres til eier av huset nå.

Det som skapes av overskudd fra han flyttet inn til evnt brudd deles så likt.

På den måten er dere felles om alt som har med verdiene å gjøre nå.

Slik gjorde vi dcet da min nåværende kone flyttet inn i mitt hus. Vi er begge eiere av huset, men jeg får igjen mine verdier før innflytting ved et evnt brudd. Mens overskuddet etter innflytting til et evnt brudd deles på to.

Slik du skisserer det er det ikke rart det blir krangel.

[Gjest hallow :o/]

Jeg har ingen konkrete råd til deg hvordan dere skal gjøre det ved delt økonomi.

Derimot forstår jeg ikke at det går an å skille slik mellom økonomiene i et ekteskap. AT du sier det er mitt og ditt - og at din mann skal betale husleie til deg?

Det må da være mye bedre at dere lager en kontrakt på hva du hadde av verdier totalt sett da du gikk inn i ekteskapet - som han gjør - og at du da får dette igjen ved en evnt senere skilsmisse. Og at han gjøres til eier av huset nå.

Det som skapes av overskudd fra han flyttet inn til evnt brudd deles så likt.

På den måten er dere felles om alt som har med verdiene å gjøre nå.

Slik gjorde vi dcet da min nåværende kone flyttet inn i mitt hus. Vi er begge eiere av huset, men jeg får igjen mine verdier før innflytting ved et evnt brudd. Mens overskuddet etter innflytting til et evnt brudd deles på to.

Slik du skisserer det er det ikke rart det blir krangel.

Hva ved et ev. dødsfalle hos ektemannen siden han har et barn? Da kan barnet komme og kreve sin fars arv og hun kan måtte løse ut farens arv fra boet. Behold huset som ditt særeie og la han beholde sin hytte som sitt særeie anbefaler jeg.

Vi har venner som har samme opplegg som EllaGa skisserer. Det kaller det ikke "husleie", men innbetaling av fellesutgifter til en driftskonto. Hun (som eier huset) betjener alle lån og større utgifter på huset mens det de innbetaler til en felles konto dekker faste utgifter (strøm, renovasjon, telefon, forsikring) og jevnlig oppussing og utbedring. Hvis han skulle bodd et annet sted ville han også hatt boutgifter, så det er naturlig å dele på disse faste utgiftene. Vår venn (ektemannen) har kjøpt seg en leilighet som han leier ut som han nedbetaler på og som blir hans investering og hans egenkapital. Han har også mer sparepenger enn henne siden han ikke har så mye lån og utgifter. Jeg vet om flere ektefeller som ikke har felles økonomi og det fungerer helt fint. Sørg bare for å ha alt på papiret. Skriv en ektepakt.

Mener nå

[EllaGa]

Jeg har ingen konkrete råd til deg hvordan dere skal gjøre det ved delt økonomi.

Derimot forstår jeg ikke at det går an å skille slik mellom økonomiene i et ekteskap. AT du sier det er mitt og ditt - og at din mann skal betale husleie til deg?

Det må da være mye bedre at dere lager en kontrakt på hva du hadde av verdier totalt sett da du gikk inn i ekteskapet - som han gjør - og at du da får dette igjen ved en evnt senere skilsmisse. Og at han gjøres til eier av huset nå.

Det som skapes av overskudd fra han flyttet inn til evnt brudd deles så likt.

På den måten er dere felles om alt som har med verdiene å gjøre nå.

Slik gjorde vi dcet da min nåværende kone flyttet inn i mitt hus. Vi er begge eiere av huset, men jeg får igjen mine verdier før innflytting ved et evnt brudd. Mens overskuddet etter innflytting til et evnt brudd deles på to.

Slik du skisserer det er det ikke rart det blir krangel.

Når jeg sier mitt hus, mener jeg at jeg har særeie på huset. Ikke at jeg går rundt å tenker på at det er mitt. Problemet er at han ønsker ikke å eie halve huset. Han har fått tilbud om det. Det er også han som ønsker å ha delt økonomi. Jeg mener at felles økonomi skaper en god følelse i ekteskapet - vi er da to om alt. Når han ønsker det slik, er det vel ikke urimelig at han skal betale for å bo. Eller?

[skorpionfisken]

Nå er ikke vi gift, men bare samboere. En av grunnene til å ikke gifte seg er nettop dette med mitt og ditt.

Vi bor i MIN leilighet. Jeg kjøpte den og jeg eier den 100%. Vi kjører rundt i MIN bil.

Han har, som din mann, SIN hytte og SIN båt.

Alle disse tingene bruker vi likevel i fellesskap. Vi deler på alle faste felles utgifter, husleie, strøm, telefon, veiavgift, forsikringer, avis, diesel, vedlikehold, oppussinger, ferier, mat, klær osv... Den som har penger betaler.

MITT og DITT tenker vi kun på den dagen vi blir gale nok til å flytte fra hverandre, eller hvis en av oss dør. Da er vi tilbake på MITT/DITT stadiet.

[cronisk]

For meg ville det ha vært mest naturlig å ha en felles konto der alle inntekter og utgifter gikk om hverandre. Er dere gift så er dere gift. Du valgte å gifte deg med en som kanskje har et litt annet syn på ting enn deg, og det må du ta på din kappe. Uansett så har du nedbetalt såpass stor del av huset ditt at det ikke er noen fare med deg økonomisk sett dersom ting skulle skjære seg, så det er bare å legge krangelen om det økonomiske på hylla og heller smile og være glade mens dere ennå er et par

[EllaGa]

For meg ville det ha vært mest naturlig å ha en felles konto der alle inntekter og utgifter gikk om hverandre. Er dere gift så er dere gift. Du valgte å gifte deg med en som kanskje har et litt annet syn på ting enn deg, og det må du ta på din kappe. Uansett så har du nedbetalt såpass stor del av huset ditt at det ikke er noen fare med deg økonomisk sett dersom ting skulle skjære seg, så det er bare å legge krangelen om det økonomiske på hylla og heller smile og være glade mens dere ennå er et par

Så du mener jeg skal betale alt, han nesten ingen ting. Han bruker sine penger på seg selv. Så skal jeg bare smile og være glad for det. Merkelig svar. Er det noen der ute som er i samme situasjon som meg som kan svare meg - så har det vært fint.

[Atene]

Her er jeg nok uenig med de fleste, for det vanlige er å si at han skal betale halvparten av de regningene som angår huset (strøm, kommunale avgifter, renter på lån).

Jeg synes det blir helt feil. Hvorfor skal han bo billigere fordi du har en nedbetalt bolig? Og er det virkelig ingen som har hørt om kapitalutgift?

Dine reelle utgifter på boligen er minimum bankrente av 2 millioner, pluss selvfølgelig strøm og sånt.

Så enten deler dere det, eller han betaler en markedsleie til deg, tilsvarende det det ville koste ham å leie en passende leilighet.

Hvis man først skal ha delt økonomi, får man dele på alle utgiftene. For ham ville det selvfølgelig være bedre å kjøpe seg inn i huset, men hvis han ikke vil, ville jeg bare vært glad til for det, og tatt imot en anstendig husleie istedenfor.

[EllaGa]

Jeg har ingen konkrete råd til deg hvordan dere skal gjøre det ved delt økonomi.

Derimot forstår jeg ikke at det går an å skille slik mellom økonomiene i et ekteskap. AT du sier det er mitt og ditt - og at din mann skal betale husleie til deg?

Det må da være mye bedre at dere lager en kontrakt på hva du hadde av verdier totalt sett da du gikk inn i ekteskapet - som han gjør - og at du da får dette igjen ved en evnt senere skilsmisse. Og at han gjøres til eier av huset nå.

Det som skapes av overskudd fra han flyttet inn til evnt brudd deles så likt.

På den måten er dere felles om alt som har med verdiene å gjøre nå.

Slik gjorde vi dcet da min nåværende kone flyttet inn i mitt hus. Vi er begge eiere av huset, men jeg får igjen mine verdier før innflytting ved et evnt brudd. Mens overskuddet etter innflytting til et evnt brudd deles på to.

Slik du skisserer det er det ikke rart det blir krangel.

Han blir da og eie 1/8 del av huset. Skal overskuddet da deles likt? Husk jeg må til en viss grad tenke på meg selv (min alderdom). Da han har en datter, vil hun arve 3/4 av det han eier. Min mann derimot arver meg.

[EllaGa]

Nå er ikke vi gift, men bare samboere. En av grunnene til å ikke gifte seg er nettop dette med mitt og ditt.

Vi bor i MIN leilighet. Jeg kjøpte den og jeg eier den 100%. Vi kjører rundt i MIN bil.

Han har, som din mann, SIN hytte og SIN båt.

Alle disse tingene bruker vi likevel i fellesskap. Vi deler på alle faste felles utgifter, husleie, strøm, telefon, veiavgift, forsikringer, avis, diesel, vedlikehold, oppussinger, ferier, mat, klær osv... Den som har penger betaler.

MITT og DITT tenker vi kun på den dagen vi blir gale nok til å flytte fra hverandre, eller hvis en av oss dør. Da er vi tilbake på MITT/DITT stadiet.

Det er slik vi har det nu. Han er ikke fornøyd med det. Derfor prøver vi å finne en annen løsning.

[Speak]

Dette blir umulig å følge opp.

Vi gjorde som følger: Ved starten av forholdet verdsatte vi det vi hadde av større ting. (Hus, bil o.l.) og trakk fra gjelden. Da så vi hva hver av oss eide. Eks. Han eier 500.000,- og jeg 100.000,-. Forskjellen her skrev vi ned i en samboeravtale hos en advokat.

Etter det har vi hatt helt felles økonomi.

Om noe skulle skje må jeg betale ut han med 400.000,- først før vi fordeler resten likt. Tror ikke vi skrev at beløpet skal indeksreguleres, men det bør det.

Tror dette er en veldig grei og rettferdig ordning.

Hos dere vil det da si at du eier 3/4 del av huset til 2 mill, altså 1,5 mill. + hytta. Om noe skjer om noen år da skal du ha verdier tilsvarende dette beløpet før resten deles likt. (Evt. kan hytte holdes utenom ettersom denne er helt nedbealt og vanligvis ikke koster noe særlig å eie)

Dere bør også skrive noe om hvem som har førsteretten til å beholde hus/hytte.

[Gjest delt økonomi]

Hei!

Meg og min samboer har løst dette på en ok måte synes jeg.

Jeg eier leiligheten, han betaler husleie til meg (mindre enn markedsleie), vi deler på mat, jeg betaler telefon og strøm, han har bil og dekker alle utgiftene på denne, og vi deler på forsikringer.

Jeg har mye mer å rutte med enn da jeg bodde alene, og han har rimelige boutgifter. Vi vinner begge på dette.

Selvsagt kunne jeg krevd markedsleie, men vi har det begge ok økonomisk og har derfor ingen grunn til å gjøre noe med dette.

Jeg ville nok ikke at han skulle kjøpt seg inn i min leilighet heller:)

[EllaGa]

Her er jeg nok uenig med de fleste, for det vanlige er å si at han skal betale halvparten av de regningene som angår huset (strøm, kommunale avgifter, renter på lån).

Jeg synes det blir helt feil. Hvorfor skal han bo billigere fordi du har en nedbetalt bolig? Og er det virkelig ingen som har hørt om kapitalutgift?

Dine reelle utgifter på boligen er minimum bankrente av 2 millioner, pluss selvfølgelig strøm og sånt.

Så enten deler dere det, eller han betaler en markedsleie til deg, tilsvarende det det ville koste ham å leie en passende leilighet.

Hvis man først skal ha delt økonomi, får man dele på alle utgiftene. For ham ville det selvfølgelig være bedre å kjøpe seg inn i huset, men hvis han ikke vil, ville jeg bare vært glad til for det, og tatt imot en anstendig husleie istedenfor.

Til Atene.

Takk for helt konkrete råd. Jeg tror ikke at så mange vil være uening i dette. Fordi om man er gift kan man ikke slutte å tenke på seg selv - alderdom osv. Det ville være merkelig hvis mange mente at jeg skulle tape mest økonomisk, fordi at jeg har jobbet hart for å få huset nesten nedbatalt. Det at han har et barn fra før (får ikke felles barn), gjør at hun vil arve mestparten fra han, mens han arver meg. Så nesten alt som overføres til han, blir tatt fra meg, hvis han dør. Derfor må ting være rettferdig. Hvis han slipper å betale, mens jeg betaler mestparten av våre boutgifter, legger han tilside disse pengene - kjøper noe for disse - som datteren arver. Han arver alt jeg betaler på, og bidrar lite i live. Det kan jo ikke være rettferdig. Vi tjener ganske likt.

[Gjest delt økonomi]

Dette blir umulig å følge opp.

Vi gjorde som følger: Ved starten av forholdet verdsatte vi det vi hadde av større ting. (Hus, bil o.l.) og trakk fra gjelden. Da så vi hva hver av oss eide. Eks. Han eier 500.000,- og jeg 100.000,-. Forskjellen her skrev vi ned i en samboeravtale hos en advokat.

Etter det har vi hatt helt felles økonomi.

Om noe skulle skje må jeg betale ut han med 400.000,- først før vi fordeler resten likt. Tror ikke vi skrev at beløpet skal indeksreguleres, men det bør det.

Tror dette er en veldig grei og rettferdig ordning.

Hos dere vil det da si at du eier 3/4 del av huset til 2 mill, altså 1,5 mill. + hytta. Om noe skjer om noen år da skal du ha verdier tilsvarende dette beløpet før resten deles likt. (Evt. kan hytte holdes utenom ettersom denne er helt nedbealt og vanligvis ikke koster noe særlig å eie)

Dere bør også skrive noe om hvem som har førsteretten til å beholde hus/hytte.

Beløpene du nevner bør omgjøres til prosent og verdiene takseres på nytt ved ett eventuellt brudd.

[Speak]

Dette blir umulig å følge opp.

Vi gjorde som følger: Ved starten av forholdet verdsatte vi det vi hadde av større ting. (Hus, bil o.l.) og trakk fra gjelden. Da så vi hva hver av oss eide. Eks. Han eier 500.000,- og jeg 100.000,-. Forskjellen her skrev vi ned i en samboeravtale hos en advokat.

Etter det har vi hatt helt felles økonomi.

Om noe skulle skje må jeg betale ut han med 400.000,- først før vi fordeler resten likt. Tror ikke vi skrev at beløpet skal indeksreguleres, men det bør det.

Tror dette er en veldig grei og rettferdig ordning.

Hos dere vil det da si at du eier 3/4 del av huset til 2 mill, altså 1,5 mill. + hytta. Om noe skjer om noen år da skal du ha verdier tilsvarende dette beløpet før resten deles likt. (Evt. kan hytte holdes utenom ettersom denne er helt nedbealt og vanligvis ikke koster noe særlig å eie)

Dere bør også skrive noe om hvem som har førsteretten til å beholde hus/hytte.

Og skriv testamente i samme slengen. Greit da man har særkullsbarn.

[Atene]

Til Atene.

Takk for helt konkrete råd. Jeg tror ikke at så mange vil være uening i dette. Fordi om man er gift kan man ikke slutte å tenke på seg selv - alderdom osv. Det ville være merkelig hvis mange mente at jeg skulle tape mest økonomisk, fordi at jeg har jobbet hart for å få huset nesten nedbatalt. Det at han har et barn fra før (får ikke felles barn), gjør at hun vil arve mestparten fra han, mens han arver meg. Så nesten alt som overføres til han, blir tatt fra meg, hvis han dør. Derfor må ting være rettferdig. Hvis han slipper å betale, mens jeg betaler mestparten av våre boutgifter, legger han tilside disse pengene - kjøper noe for disse - som datteren arver. Han arver alt jeg betaler på, og bidrar lite i live. Det kan jo ikke være rettferdig. Vi tjener ganske likt.

Jeg har sett nok diskusjoner her til å vite at de fleste er uenige.

De fleste synes det er "urettferdig at du skal tjene på kjæresten din". Temaet har vært oppe ofte, om hvorvidt det skal betales leie når man flytter inn i kjærestens gjeldfrie bolig.

Det er stort sett bare jeg og en til som mener at man skal det.

[Gjest økonomiråd]

:-)

Dette er ikke noe å krangle om, vel?

Du eier 1500.000 og han 350.000 av en samlet verdi på 2.350.000.

Det smarteste er også å si at lånet er felles, siden det er felles husholdning som betaler gildet.

Siden 3/4 er nedbetalt, må lånet være på 500.000. Altså 250.000 hver.

Du eier da

250.000+1.500.000=1.750.000 / 2.350.000 = 175/235-deler av hele boet.

Han eier

250.000+350.000= 60/235-deler.

Da er det aldri noe å diskutere, for om noe skjer, skal alle verdier deles med ovennevnte brøker også i framtiden.

[Lillemus]

:-)

Dette er ikke noe å krangle om, vel?

Du eier 1500.000 og han 350.000 av en samlet verdi på 2.350.000.

Det smarteste er også å si at lånet er felles, siden det er felles husholdning som betaler gildet.

Siden 3/4 er nedbetalt, må lånet være på 500.000. Altså 250.000 hver.

Du eier da

250.000+1.500.000=1.750.000 / 2.350.000 = 175/235-deler av hele boet.

Han eier

250.000+350.000= 60/235-deler.

Da er det aldri noe å diskutere, for om noe skjer, skal alle verdier deles med ovennevnte brøker også i framtiden.

Jepp. Sånn gjorde vi det også i mitt ekteskap, selv om brøkene ikke var fullt så kompliserte. ) Funka helt fint det den dagen bruddet kom og vi måtte splitte opp heimen.

[Gjest økonomiråd]

Ved dødfall kan man fint trekke ut objekter da, istedet for penger.

Resten deles med brøk, og gjelden deles likt.

Da får man godtgjort ulik verdistigning på objektet.

Men ved evt. skilsmisse bør brøkdelingen opprettholdes.

Det gir større motivasjon også, til å ha felles interesse i vedlikehold, oppussing osv.

Og det blir ingen krangel om hvems penger som brukes av fellesskapet.

[Gemini]

Det er slik vi har det nu. Han er ikke fornøyd med det. Derfor prøver vi å finne en annen løsning.

Hva med en halvveis felles økonomi, på følgende måte:

Dere finner en fordelingsnøkkel for hvor mye hver av dere skal betale for alle løpende utgifter (regninger, mat osv), og setter opp et fast trekk fra lønnskonto til en regningskonto (og evt. en matkonto, som dere begge kan ha bankkort til). Vi har gjort det slik. I og med at min mann og jeg ikke har barn fra før, og ei heller så veldig forskjellig inntekt, og bor i felles bolig, så har vi et enklere regnestykke enn dere. Men jeg ser du har fått noen gode tips lenger opp i tråden her ang. fordeling.

Mitt råd går derfor kun på det med hvordan dere kan ordne dere praktisk, slik at dere slipper å krangle om de løpende utgiftene. Har dere begge satt inn deres del av utgiftene på regningskonto (og gjerne også på matkonto), så trenger man ikke krangle om løpende utgifter.

Hvor mye man har i månedlige utgifter må man selvsagt regne ut ift. et helt år og dele på 12, i og med at det enkelte måneder er større utgifter. Sett også inn noe mer enn hva man antar er nødvendig, slik at det står en liten buffer på denne regningskontoen for uforutsette utgifter, som en ødelagt vaskemaskin eller lignende. Pass på å få med ALT når et slikt regnestykke settes opp.

Det beløpet hver av dere da sitter igjen med på lønnskonto kan dere disponere fritt (evt. bruke til egne regninger som ikke den andre skal være med å betale på).

Vi vet i alle fall med oss selv at dette er løsningen som fungerer for oss, og gir langt mindre krangling om penger, enn om vi skulle hatt en fullstendig felles økonomi.