Om sykdom, utredning, ventetid - og internett

[Babette]

For noen måneder siden gikk jeg gjennom en periode med utredning og mistanke om kreft, som heldigvis endte bra. Jeg er frisk, og følte vel hele tida også at det ikke var noe.

Nok om det, jeg skal ikke fortelle noe mer om dette.

Men jeg ble nødt til å trekke meg helt bort fra nettet i den perioden. For jo mer jeg leste om symptomer og sykdommer, jo reddere ble jeg. Og det kunne gå opp den ene dagen og ned den neste.

Hvilke erfaringer har andre om dette, er nettet en støtte i en usikker utredningstid, eller kan alt man leser like godt være en angsttrigger?

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

"er nettet en støtte i en usikker utredningstid"

Ja, for meg så er det det. Jeg avreagerer ved å finne mest mulig info om situasjonen. Det er naturligvis ofte mye negativt å finne, men for meg er det mye bedre med mye fakta enn å sveve i uvisshet.

Det hjelper meg også å erkjenne det uungåelige.

[nilia]

Begge deler vil jeg si.

For meg, så er nettet for det meste en støtte.

Jeg tror man kan bli veldig redd av å lese på nettet, hvis symptomer på alvorlige sykdommer stemmer overens med de symptomene man selv har. Særlig mens man går og venter på testresultater/utredning.

Men jeg tror også internett kan gjøre at man blir midre bekymret. Jeg er slik som Ulvinnen Lurulf. Jeg leser alt jeg kommer over hvis det feiler noen i familien noe.

En gang jeg var hos legen, hadde jeg lest en del på nettet i forkant. Og det endte faktisk med at jeg kunne mer om det jeg var der for, enn det hun kunne... hehe

Det finnes mange sykdommer som har samme sykdomstegn og symptomer. Det er ikke uten grunn at enkelte studenter som studerer medisin, plutselig finner ut at de feiler både det ene og det andre jo lengre ut i boka de kommer

[frosken]

Jeg har opplevd den muligheten man har til å kunne finne informasjon på nettet som helt nødvendig, da helsevesenet har gitt uhyre lite (eller ingen) informasjon.

Vår situasjon er spesiell siden min manns sykdom er vanskelig diagnostiserbar og uhyre sjelden. Men jeg bruker nettet på tilsvarende måte for mindre alvorlige situasjoner.

[Gjest Shira12]

Nettet har vært veldig viktig for meg i sykdomsperioden min.

Der har jeg funnet infomasjon, dessverre er det ofte mangelfull kunnskap hos legene.

Jeg har funnet personer som enten har samme sykdom, eller erfaringer som de deler med meg. Jeg har også kunne dele mine erfaringer og kunnskap.

Så i mitt tilfelle er det nyttig.

Men det ble nyttig etter at jeg fikk diagnose, og etter at jeg greidde og skille ut hva som er rett og hva som er heller tvilsomt.

En kan ikke stole blint på alt heller. Ett eksempel er en som med samme sykdom stilte spm til en fagperson, og fikk ett riv ruskendes feil svar.

Nettet har også hjulpet meg til og finne foreninger som passer min situasjon. Da kan jeg vurdere og lese i fred og ro, før jeg eventuelt medler meg inn.

Men jammen meg kan man bli skremt av mye man leser også!

[tonie]

En støtte for min del. Fikk diagnosen min denne uka, endelig, etter lang tids hangling.

Det er så mye man lurer på, og ikke alt man husker eller rekker å spørre legen om når man har time. Da er nettet godt å ha. Og så er det det å vite hva man skal spørre legen om, hva som er verdt å nevne osv. For meg har det vært en fordel å møte godt forberedt.

Nå når jeg har fått diagnosen er del veldig fint å kunne sette seg ordentlig inn i hva som skjer med kroppen, medisinering og alt sammen.

Nå er jeg en vitebegjærlig type, og ikke av dem som har så lett for å ta av og engste meg unødig. For sånne som meg ser jeg ingen problemer med å søke sykdomsinformasjon på nettet, men jeg har møtt mennesker som kanskje burde latt være å gjøre det. Jeg har surfet innom noen diskusjongrupper for folk med sykdommen min, men jeg tror jeg vil holde meg unna de stedene. Fikk litt inntrykk av at de som var der konkurrerte i å ha flest og verst plager. Sånn vil ikke jeg bli.

[Babette]

Begge deler vil jeg si.

For meg, så er nettet for det meste en støtte.

Jeg tror man kan bli veldig redd av å lese på nettet, hvis symptomer på alvorlige sykdommer stemmer overens med de symptomene man selv har. Særlig mens man går og venter på testresultater/utredning.

Men jeg tror også internett kan gjøre at man blir midre bekymret. Jeg er slik som Ulvinnen Lurulf. Jeg leser alt jeg kommer over hvis det feiler noen i familien noe.

En gang jeg var hos legen, hadde jeg lest en del på nettet i forkant. Og det endte faktisk med at jeg kunne mer om det jeg var der for, enn det hun kunne... hehe

Det finnes mange sykdommer som har samme sykdomstegn og symptomer. Det er ikke uten grunn at enkelte studenter som studerer medisin, plutselig finner ut at de feiler både det ene og det andre jo lengre ut i boka de kommer

Du treffer spikeren på hodet i mitt tilfelle med det du nevner om symptomer som kan peke i retning av kreft, men som også kan være harmløse.

Etter at "faren over"-signalet kom, er jeg veldig glad for at jeg ikke gikk inn på kreftforeningen sine sider i fjor sommer. Da ville jeg rast rett i kjelleren og blitt der.

Men jeg opplever fortsatt i små glimt at jeg ikke klarer å tro at jeg er "off the hook". Jeg vet det, men jeg klarer ikke helt å tro på det.

[Babette]

Nettet har vært veldig viktig for meg i sykdomsperioden min.

Der har jeg funnet infomasjon, dessverre er det ofte mangelfull kunnskap hos legene.

Jeg har funnet personer som enten har samme sykdom, eller erfaringer som de deler med meg. Jeg har også kunne dele mine erfaringer og kunnskap.

Så i mitt tilfelle er det nyttig.

Men det ble nyttig etter at jeg fikk diagnose, og etter at jeg greidde og skille ut hva som er rett og hva som er heller tvilsomt.

En kan ikke stole blint på alt heller. Ett eksempel er en som med samme sykdom stilte spm til en fagperson, og fikk ett riv ruskendes feil svar.

Nettet har også hjulpet meg til og finne foreninger som passer min situasjon. Da kan jeg vurdere og lese i fred og ro, før jeg eventuelt medler meg inn.

Men jammen meg kan man bli skremt av mye man leser også!

Ja, man kan bli skremt, men jeg skjønner godt at det er en støtte å "snakke" med andre i samme eller lignende situasjon.

[Babette]

"er nettet en støtte i en usikker utredningstid"

Ja, for meg så er det det. Jeg avreagerer ved å finne mest mulig info om situasjonen. Det er naturligvis ofte mye negativt å finne, men for meg er det mye bedre med mye fakta enn å sveve i uvisshet.

Det hjelper meg også å erkjenne det uungåelige.

Leser du Allers? Dagbladets kostholdsekspert Maria Thomessen har en artikkelserie der, hvor vi følger hennes kamp mot kreften. Hun har tykktarmskreft med spredning til lunger og hjerne. Det er sterk lesning, og hun er enestående tapper og tøff.

Jeg skal bestille boka hennes også, der hun skriver om sykdommen.

[Soria]

En støtte for min del. Fikk diagnosen min denne uka, endelig, etter lang tids hangling.

Det er så mye man lurer på, og ikke alt man husker eller rekker å spørre legen om når man har time. Da er nettet godt å ha. Og så er det det å vite hva man skal spørre legen om, hva som er verdt å nevne osv. For meg har det vært en fordel å møte godt forberedt.

Nå når jeg har fått diagnosen er del veldig fint å kunne sette seg ordentlig inn i hva som skjer med kroppen, medisinering og alt sammen.

Nå er jeg en vitebegjærlig type, og ikke av dem som har så lett for å ta av og engste meg unødig. For sånne som meg ser jeg ingen problemer med å søke sykdomsinformasjon på nettet, men jeg har møtt mennesker som kanskje burde latt være å gjøre det. Jeg har surfet innom noen diskusjongrupper for folk med sykdommen min, men jeg tror jeg vil holde meg unna de stedene. Fikk litt inntrykk av at de som var der konkurrerte i å ha flest og verst plager. Sånn vil ikke jeg bli.

For min sykdom har det vært en fordel å kunne finne informasjon på nettet, men ikke alltid vært en fordel å skrive om det.

Når moren min fikk kreft var det ikke en fordel å lese om det siden hun har en kreftform det er lite oppmuntrende å lese om. Prognosen for hennes sykdom er dårlig og det var ikke en fordel å lese om hvor ille det kunne bli så tidlig i sykdomsforløpet. Der har det vært en fordel å stenge av litt og heller ha tatt det etterhvert.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Leser du Allers? Dagbladets kostholdsekspert Maria Thomessen har en artikkelserie der, hvor vi følger hennes kamp mot kreften. Hun har tykktarmskreft med spredning til lunger og hjerne. Det er sterk lesning, og hun er enestående tapper og tøff.

Jeg skal bestille boka hennes også, der hun skriver om sykdommen.

Jeg leser ikke Allers.

Takk for tips, men jeg tror ikke jeg takler flere krefthistorier akkurat nå.

[Dorthe]

Jeg synes at nettet er en støtte. Jeg leser en amerikansk nettside og der får jeg svar på mange spørsmål som spesialistene her ikke kan svare på.

Behandlingsmåter f,eks som ikke legene vet om og som da selvfølgelig ikke brukes her.

I hvert fall så får jeg bekreftelse på at jeg ikke er gærn, noe legene her virker som de synes.

[Babette]

Jeg synes at nettet er en støtte. Jeg leser en amerikansk nettside og der får jeg svar på mange spørsmål som spesialistene her ikke kan svare på.

Behandlingsmåter f,eks som ikke legene vet om og som da selvfølgelig ikke brukes her.

I hvert fall så får jeg bekreftelse på at jeg ikke er gærn, noe legene her virker som de synes.

Jeg skjønner veldig godt at det er en støtte å kommunisere med andre i samme eller lignenede situasjon.

Paradoksalt nok var det faktainformasjonen som gjorde meg skremt, ikke "skrekkhistoriene".