Trenger et lite dytt i riktig retning... :)

[Gjest Malene23]

Her sitter jeg, enda en fredagskveld, alene forran skjermen.

For tre måneder siden flyttet jeg til en ny og mye større by for å studere, men er nå på randen til å gi opp. Jeg vet det er normalt å møte en liten motbakke når man gir slipp på venner, familie og studiemiljø, for så å komme til noe nytt og ukjent, men jeg hadde aldri trodd det skulle bli så tøft. Jeg har alltid blitt regnet som ei sosial og livlig jente, men likevel har jeg ikke fått noen nye venner eller venninner i den nye byen. Jeg har, de siste 3-4 ukene mistet konsentrasjonen på studiene, og er konstant trett. Tidligere trente jeg, men orker ikke det lenger. Kommer bare hjem fra skolen og vil sove til neste dag.

Er virkelig lei av å ha det slik, men aner ikke hva jeg skal gjøre. Har tidligere (da jeg var 17-18) vært rimelig deprimert, men gjennom skolepsykologen og venner kom jeg meg. Er så frustrerende å se jeg er på vei tilbake "i det mørke hullet" uten å klare å gjøre noe med det. Det hjalp virkelig å få seg nye venner da jeg var deprimert, og jeg har virkelig troen på at det vil kunne hjelpe meg nå også, men så har jeg altså problemer med å finne noen her. Og nå når jeg i tillegg for tiden er så tappet for energi, blir det bare en ond sirkel.

Håper veldig på at det er noen som har noen gode råd her? Bortsett fra å melde seg på et kurs eller noe slikt, for det har jeg ikke energi eller selvtillitt til for tiden, men kanskje noe "selvterapautisk" noe?

Med vennlig hilsen

[¤ Skara ¤]

Hei på deg!

Er det noen du studerer med som du kansje kan bli litt bedre kjent med?

Be de hjem på te/kaffe eller møtes på en kaffebar kansje?

Håper det går bedre etter vært!

[Gjest fattiglusa]

Stakkars deg,høres ikke kjekt ut... Ring til noen av dine gamle venner og inviter dem hjem til deg og ta dere en skikkelig tur på byen. Sammen med andre er det lettere å få kontakt, og kanskje du da føler deg friere til å finne nye bekjentskap? Håper du kommer deg opp av bølgedalen, vet hvordan du har det...

LYKKE TIL!

[Gjest PandaMiranda]

Jeg ville sagt kurs, men det er du visst ikke klar for.

Siden du sier selvterapeutisk: Kanskje studiestedet ditt har et terapeutisk tilbud? Du kunne kanskje trenge å gå i gruppeterapi. Da får man snakket om de tingene en sliter med, samtidig som en ser at andre er i en liknende situasjon. Det er jo også noe sosialt med det - å vite at du skal treffe disse personene til faste tider. Samtidig har alle taushetsplikt.

Det kan også være andre organisasjoner som har liknende tilbud.

Etter hvert som du kommer deg litt mer ovenpå, kanskje du får lyst til å melde deg inn et sted - på et kurs eller i en forening - og treffe personer som er interessert i de samme tingene som deg?

PS: Har dere ikke kollokviegrupper på studiet ditt? Eller en klasse som av og til finner på noe i fellesskap?