Er det vanlig å ha en angst for å bli evaluert?

[Gjest gruer meg til evalueringen]

Jeg har vært i praksis i snart 6 uker nå, og skal avslutte den på Tirsdag. Da skal jeg få et evalueringsjema etc og veileder skal fortelle hvordan hun har oppfattet min rolle i forhold til praksis.

Jeg har hatt et greit forhold til veileder hele tiden, men allikvel så gruer jeg meg så fælt til dette her. Synes det er helt greit, eller lettere hvis det er en oppgave veileder skal se på. Men å evaluere min praksisperiode blir jo nesten å evaluere meg som person, noe jeg synes er ubehagelig. Vet jo ikke hva veileder kan ha fanget opp, som jeg ikke er bevisst å selv. Kanskje har jeg pratet for mye?. Kanskje har jeg tatt for lite initiativ?. Kan jo være alt mulig som jeg ikke har fått tilbakemelding om før.

Er det flere som føler dette ubehagelig?.

[Elis31]

Det er vel ingen som liker å bli evaluert. Men du får se det positive i det, du kan få tips om hva du eventuelt kan forbedre. Så jeg ville stilt meg åpen og tenkt igjenom om det du får høre stemmer, og se det som en takknemmelig sjanse til å forbedre ting.

Ellers vil jeg ofte tro at evalueringer blir for snill. Men disse har kanksje mer trening enn meg.

[keinstein]

Egentlig ikke. De gangene jeg selv har blitt evaluert, så kjenner jeg meg ikke helt igjen. Til slutt blåste jeg i hele greia. Den siste leste jeg ikke en gang. Inntrykket var at mange syns de måtte finne noe negativt, og konstruerte mål jeg skulle nå. Muligens var de ikke kompetente til å evaluere, men var tvunget til å gjøre det.

Jobben ble gjort, effektivt og etter planer og instrukser, da er evalueringene uinteressante.

Jeg lot meg ikke merke med at jeg ikke brøy meg om dem.

[Gjest sarah bernard]

Tror det er ganske vanlig. Personlig har jeg ikke problemer med det. Men, skal jeg holde foredrag jeg vet at jeg blir evaluert der og da, av "1000" mennsker, så er jeg ikke spesielt høy i hatten

[Gjest PandaMiranda]

Skjønner deg veldig godt, jeg. Tror det er helt naturlig å bli litt nervøs.

Mest sannsynlig får du konstruktive tilbakemeldinger. I og med at du har en god relasjon til veileder, kan du i grunnen vente at det blir konstruktivt. Det verste som finnes, er usaklig kritikk, men forhåpentligvis er det ikke det du skal utsettes for!

Mao kommer du til å få høre om både dine styrker og dine svakheter, og på en ordentlig måte.

Det positive skal du bare ta til deg. Det du må jobbe mer med, kan godt kjennes ubehagelig med en gang, men på sikt er det flott å ha det med seg. Tar du det seriøst, uten å drukne deg i en evt. nedtur, vil du bare vokse på det.

Husk: Ingen er perfekt. Ikke veilederen din, heller...

[Gjest PandaMiranda]

Egentlig ikke. De gangene jeg selv har blitt evaluert, så kjenner jeg meg ikke helt igjen. Til slutt blåste jeg i hele greia. Den siste leste jeg ikke en gang. Inntrykket var at mange syns de måtte finne noe negativt, og konstruerte mål jeg skulle nå. Muligens var de ikke kompetente til å evaluere, men var tvunget til å gjøre det.

Jobben ble gjort, effektivt og etter planer og instrukser, da er evalueringene uinteressante.

Jeg lot meg ikke merke med at jeg ikke brøy meg om dem.

Men skjemaer fra "hele salen" blir sikkert litt annerledes enn evaluering fra en veileder.

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, husker at jeg selv fylte ut et slikt skjema en gang - og skammet meg i ettertid over hva jeg hadde skrevet...

Det blir liksom forventet at man skal mene noe da, og det kan fort falle feil ut.

Men en fagperson burde kunne gi konstruktiv tilbakemelding, tror nå jeg.

[Gjest gruer meg til evalueringen]

Skjønner deg veldig godt, jeg. Tror det er helt naturlig å bli litt nervøs.

Mest sannsynlig får du konstruktive tilbakemeldinger. I og med at du har en god relasjon til veileder, kan du i grunnen vente at det blir konstruktivt. Det verste som finnes, er usaklig kritikk, men forhåpentligvis er det ikke det du skal utsettes for!

Mao kommer du til å få høre om både dine styrker og dine svakheter, og på en ordentlig måte.

Det positive skal du bare ta til deg. Det du må jobbe mer med, kan godt kjennes ubehagelig med en gang, men på sikt er det flott å ha det med seg. Tar du det seriøst, uten å drukne deg i en evt. nedtur, vil du bare vokse på det.

Husk: Ingen er perfekt. Ikke veilederen din, heller...

takk for ordene dine:).

Det blir vanskeligere når jeg ikke helt vet hva jeg skal evalueres etter. Lettere når det er noe konkret, et prosjekt feks.

Tror nok at jeg får mest positive tilbakemeldinger. Men siden jeg et skjema skal fylles ut med sterke og svake sider så må vel noen svake sider også nevnes.

Håper bare at jeg ikke får høre om alt som har irritert veileder på tirsdag. Jeg foretrekker å høre med en gang hvis jeg gjør noe som ikke er bra, spesielt hvis det er noe jeg kan rette opp.

Men godt å høre at det er flere som kjenner seg igjen i dette. Får bare krysse fingrene.

[Gjest PandaMiranda]

takk for ordene dine:).

Det blir vanskeligere når jeg ikke helt vet hva jeg skal evalueres etter. Lettere når det er noe konkret, et prosjekt feks.

Tror nok at jeg får mest positive tilbakemeldinger. Men siden jeg et skjema skal fylles ut med sterke og svake sider så må vel noen svake sider også nevnes.

Håper bare at jeg ikke får høre om alt som har irritert veileder på tirsdag. Jeg foretrekker å høre med en gang hvis jeg gjør noe som ikke er bra, spesielt hvis det er noe jeg kan rette opp.

Men godt å høre at det er flere som kjenner seg igjen i dette. Får bare krysse fingrene.

Lykke til! Gled deg til det er overstått - da kan sommerfuglene i magen fly sin vei, og du kan ta stilling til det du har fått høre.

[keinstein]

Men skjemaer fra "hele salen" blir sikkert litt annerledes enn evaluering fra en veileder.

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, husker at jeg selv fylte ut et slikt skjema en gang - og skammet meg i ettertid over hva jeg hadde skrevet...

Det blir liksom forventet at man skal mene noe da, og det kan fort falle feil ut.

Men en fagperson burde kunne gi konstruktiv tilbakemelding, tror nå jeg.

Ikke når de mangler en diagnose og må lage en.

Jeg gjorde jobben etter instruks, ofte med bedre resultat enn forventet, og ofte med bedre resultat enn de nadre i samme team. Men likevel liksom måtte den som evaluerte sette et mål for at jeg skulle bli enda bedre. Det er en gåte hvorfor jeg skulle yte mer når ingen andre gjorde det, og det ikke avr tid til det innenfor normal arbeidstid. Selv udugelige fikk positive vurderinger, selv om de måtte grave dypt for å finne noe i alt rotet og misnøyen de laget. Evalueringen ble relatert til den enkelte selv, ikke til gruppen eller faste normer. Da skjønner ikke jeg vitsen.

[Gjest PandaMiranda]

Ikke når de mangler en diagnose og må lage en.

Jeg gjorde jobben etter instruks, ofte med bedre resultat enn forventet, og ofte med bedre resultat enn de nadre i samme team. Men likevel liksom måtte den som evaluerte sette et mål for at jeg skulle bli enda bedre. Det er en gåte hvorfor jeg skulle yte mer når ingen andre gjorde det, og det ikke avr tid til det innenfor normal arbeidstid. Selv udugelige fikk positive vurderinger, selv om de måtte grave dypt for å finne noe i alt rotet og misnøyen de laget. Evalueringen ble relatert til den enkelte selv, ikke til gruppen eller faste normer. Da skjønner ikke jeg vitsen.

Det du skriver om her, var kanskje på en vanlig arbeidsplass? Eller var det praksisplass i forbindelse med studier, som er temaet til trådstarter?

Tror i alle fall at det er stor forskjell på de to tingene. I forbindelse med studier skal en først og fremst konkurrere med seg selv og lære hvordan en kan bli bedre, i og med at en holder på å lære seg et fag. Da blir det mest spørsmål om hvor langt en kan strekke seg, og kanskje også hvor store ambisjoner en har.

I og med at trådstarter har en god relasjon til veileder i utgangspunktet, er det vel også en viss sjanse for at tilbakemeldingene blir konstruktive.

På en vanlig arbeidsplass derimot, burde kanskje forventningene være litt mer standardiserte.

Så skjer det også mye rart rundt omkring på arbeidsplassene... Mye rare teorier og råflotte forsøk på teambuilding... Det er så en kan le seg skakk noen ganger.

Sikkert mange dyktige konsulenter rundt omkring, men tror også det er enkelte humbugmakere i kjølvannet...

[keinstein]

Det du skriver om her, var kanskje på en vanlig arbeidsplass? Eller var det praksisplass i forbindelse med studier, som er temaet til trådstarter?

Tror i alle fall at det er stor forskjell på de to tingene. I forbindelse med studier skal en først og fremst konkurrere med seg selv og lære hvordan en kan bli bedre, i og med at en holder på å lære seg et fag. Da blir det mest spørsmål om hvor langt en kan strekke seg, og kanskje også hvor store ambisjoner en har.

I og med at trådstarter har en god relasjon til veileder i utgangspunktet, er det vel også en viss sjanse for at tilbakemeldingene blir konstruktive.

På en vanlig arbeidsplass derimot, burde kanskje forventningene være litt mer standardiserte.

Så skjer det også mye rart rundt omkring på arbeidsplassene... Mye rare teorier og råflotte forsøk på teambuilding... Det er så en kan le seg skakk noen ganger.

Sikkert mange dyktige konsulenter rundt omkring, men tror også det er enkelte humbugmakere i kjølvannet...

Prinsippet må jo være at den som gir informasjon skal selv sørge for at den blir forstått og teste at den som mottar den oppfatter den riktig. Men det avhenger stort sett av viktigheten og meningen med informasjonen.

En evaluering som er ment til å motivere og styre en ansatts arbeid, må utformes slik at vedk blir motivert og styrt. Når den ikke inneholder noe jeg kan gjenkjenne som motivasjon, bare er urimelig og malplassert, da mister den meningen. Jeg var i utgangspunktet positiv. Når jeg skjønner at jeg aldri får ros selv om jeg gjør mitt beste, så blir det meningsløst.

En sa også at hun ikke kunne rose meg, da det ville provosere de andre. Det var en nedtur.

I Tyskland f eks vil en offentlig ansatt kunne få 10 000 euro i premie for godt utført arbeid, og får et takkebrev utlevert i et arrangement hvor alle er til stede og klapper. Det ville aldri gå i Norge, misunnelsen ville koke over.

F eks en lærer ble rosende omtalt i en lokalavis, med den følge at de andre lærererne ble sinte. Avisen måtte dementere og rose alle lærerne, for så å rose hele skolevesenet og halve kongeriket. Jeg vil si redaktøren er feig og krypende, mens andre vil anse det som "rettferdig". Det er altså urettferdig mot de andre å rose en.